På jakt etter løsninger
«NÅR vi strides om skyggen, forsømmer vi den konkrete virkelighet,» skrev den engelske forfatteren John Lyly. For å unngå denne fellen bør vi huske på at våre dagers skygger over regnskogen bare gjenspeiler dypere problemer, og at ødeleggelsen av skogen kommer til å fortsette hvis ikke det blir gjort noe med de bakenforliggende årsakene. Hva er disse årsakene? De «fundamentale kreftene som angriper bevaringen av Amazonas», er ifølge en undersøkelse som er foretatt i FNs regi, «fattigdom og menneskelig urettferdighet».
Ikke så grønn revolusjon allikevel
Noen forskere hevder at skogødeleggelsen delvis skyldes den såkalte grønne revolusjon, som begynte for noen tiår siden i det sørlige og sentrale Brasil. Før den tid levde tusenvis av familier der av å drive småbruk ved å dyrke ris, bønner og poteter og holde husdyr ved siden av. Så ble det bygd vannkraftverk og satt i gang mekanisert dyrking av soyabønner i stor stil på jorden deres. Kveget og de lokale jordbruksproduktene ble byttet ut med jordbruksprodukter som skulle forbeholdes industrilandene. Mer og mer dyrkbar jord ble satt av til jordbruksprodukter som skulle eksporteres; bare mellom 1966 og 1979 var det en økning på 182 prosent i slike avlinger. Som følge av det mistet elleve av tolv bønder som drev jordbruk på tradisjonelt vis, jorden sin og levebrødet sitt. For dem viste den grønne revolusjon seg å være en grå revolusjon.
Hvor skulle disse jordløse bøndene gjøre av seg? Politikerne var ikke lystne på å se en urettferdig fordeling av jord i sitt eget område, så de viste dem en utvei ved å tale varmt om Amazonas-området som «et land uten mennesker for mennesker uten land». Innen ti år etter at den første motorveien i Amazonas var åpnet, hadde over to millioner fattige bønder fra det sørlige Brasil og det tørkerammede og fattige nordøstlige Brasil slått seg ned i tusenvis av hytter langs veien. Da det ble anlagt flere veier, reiste enda flere til Amazonas, klare til å forvandle skog til dyrket mark. Når forskerne ser tilbake på disse koloniseringstiltakene, sier de at «regnskapet etter nesten 50 års kolonisering kommer ut med minus». Fattigdom og urettferdighet er blitt «eksportert til Amazonas», og i tillegg er «det blitt skapt nye problemer i Amazonas-området».
Tre skritt fram
For at det skal bli gjort noe med årsakene til avskogingen og det skal bli bedre levekår i Amazonas-regnskogen, har en kommisjon for utvikling og miljø i Amazonas utgitt et dokument som blant annet anbefaler at myndighetene i Amazonas-bekkenet i første omgang tar tre forskjellige skritt. (1) Ta fatt på de økonomiske og sosiale problemene i de fattige områdene utenfor Amazonas-regnskogen. (2) Bruk den skogen som står, og bruk om igjen de områdene som allerede er blitt hogd. (3) Gjør noe med den alvorlige urettferdigheten i samfunnet — den egentlige årsaken til menneskers elendighet og skogødeleggelsene. La oss se litt nærmere på disse tre skrittene.
Å gjøre investeringer
Ta fatt på de økonomiske og sosiale problemene. «En av de mest effektive måtene å bremse avskogingen på er å investere i noen av de fattigste områdene i de landene hvor Amazonas renner, de områdene som tvinger befolkningsgrupper til å flytte til Amazonas i et forsøk på å skaffe seg en bedre framtid,» sier kommisjonen. Men den tilføyer: «Denne muligheten blir sjelden vurdert i nasjonale og regionale planer for utvikling av bosetning og næringsliv og av dem i industrilandene som går i bresjen for en kraftig reduksjon i avskogingstakten.» Myndighetene sier at det vil bli mindre tilstrømning av bønder til Amazonas og lettere å redde skogen hvis offentlige tjenestemenn og engasjerte regjeringer i andre land går inn for å bruke sin ekspertise og sin økonomiske støtte til å løse slike problemer som det at det blir fordelt for lite jord, og det at det er fattigdom i byene rundt Amazonas.
Hva kan man så gjøre for småbrukere som allerede bor i Amazonas? Den jorden de har, egner seg jo ikke til jordbruk.
Bruk av trærne i skogen
Bruk skogen og bruk den om igjen. «Det blir drevet rovdrift på de tropiske skogene, men likevel blir de utnyttet for lite. Om de skal overleve, avhenger av dette paradokset,» sier en FN-publikasjon (The Disappearing Forests). Ekspertene sier at istedenfor å drive rovdrift på skogen bør menneskene bruke skogen ved å høste inn dens grøde, for eksempel frukter, nøtter, oljer, gummi, medisinplanter og andre naturprodukter. Det hevdes at slike produkter representerer «anslagsvis 90 prosent av skogens økonomiske verdi».
Doug Daly ved New Yorks botaniske hage forklarer hvorfor han mener at det er fornuftig å hente ut skogens produkter framfor å ødelegge skogen: «Det blidgjør regjeringen — de ser ikke store deler av Amazonas-området bli tatt ut av markedet. . . . Det kan gi folk et levebrød, og det bevarer skogen. Det er ganske vanskelig å finne noe negativt å si om det.» — Wildlife Conservation.
Å unnlate å drive hogst av hensyn til trærne gir faktisk dem som bor i skogen, bedre livsvilkår. Forskere i Belém i det nordlige Brasil har for eksempel beregnet at hvis man gjør et hektar skog om til beitemark, gir det et utbytte på bare 160 kroner i året. Det betyr at for at en mann i det hele tatt skal få en månedsinntekt som tilsvarer minstelønnen i Brasil, trenger han 48 hektar beitemark og en kvegbestand på 16 dyr. Men Veja melder at man vil tjene mye mer på å høste inn skogens naturlige grøde enn på å drive kvegdrift. Og det er utrolig mange forskjellige produkter som venter på å bli høstet, sier biologen Charles Clement. «Det er flere titalls grønnsaker og hundrevis av frukter, harpikser og oljer som man kan jobbe med og høste,» sier Clement. «Men problemet er at menneskene må lære at skogen er kilden til velstand og ikke noe som hindrer dem i å bli rike.»
Et nytt liv for ødelagt land
Økonomisk utvikling og naturvern kan kombineres, sier João Ferraz, en brasiliansk forsker. «Se hvor mye skog som er blitt ødelagt allerede. Det er ikke nødvendig å hogge mer urskog. Isteden kan vi gjenvinne og bruke om igjen de områdene som allerede er ryddet og ødelagt.» Og i Amazonas-området er det enorme ødelagte områder å ta av.
I slutten av 1960-årene begynte regjeringen å gi betydelige subsidier som skulle oppmuntre investorer til å forvandle skog til beiteland. Investorene gjorde det, men som Ferraz sier: «Beitemarkene ble utpint etter seks år. Senere, da alle skjønte at det hadde vært en stor feil, sa de store landeierne: ’OK, vi har fått nok penger av regjeringen’, og så drog de.» Hva førte dette til? «Omkring 200 000 kvadratkilometer forlatt beiteland er i ferd med å bli til ødemark.»
I dag finner imidlertid slike forskere som Ferraz nye måter å bruke disse utarmede områdene på. Hvordan gjør de det? For noen år siden plantet de ut 320 000 frøplanter av amazonnøttreet (paranøttreet) på en forlatt kvegfarm. Nå er disse frøplantene fruktbærende trær. Siden trærne vokser hurtig og også gir verdifull ved, blir det nå plantet ut slike planter på snauhogd land forskjellige steder i Amazonas-bekkenet. Ekspertene mener at fornuftige alternativer som kan bidra til at skogen ikke blir ødelagt, er at man henter ut produkter fra skogen og lærer bøndene å dyrke vekster som gir avling gang på gang, at man tar i bruk hogstmetoder som ikke skader skogen, og at man får nytt liv i jord som er blitt utpint. — Se rammen «For å bevare skogen».
Men offentlige tjenestemenn sier at det er mer som skal til for å redde skoger enn å forvandle utpint jord. Det er nødvendig å forvandle menneskenaturen.
Hvordan det som er krokete, kan gjøres rett
Gjør noe med urettferdigheten. Når mennesker blir urettferdig behandlet ved at deres rettigheter blir krenket, er det ofte griskhet som er årsaken. Og som oldtidens filosof Seneca sa: «For griskheten er hele naturen altfor lite» — deriblant den enorme regnskogen i Amazonas.
Mens de fattige bøndene i Amazonas strever og sliter, snauhogger industrifolk og store landeiere skogsområder for å skaffe seg en fet lommebok. Myndigheter påpeker at vestlige land også må ta sin del av skylden for at motorsagene er i full sving i Amazonas. «De rike industrilandene har i høy grad bidratt til de miljøskadene som allerede er skjedd,» konkluderte en gruppe tyske forskere. Kommisjonen for utvikling og miljø i Amazonas sier at for at Amazonas skal bli bevart, er det så avgjort påkrevd med «en ny global etikk; en etikk som vil føre til en bedre form for utvikling, basert på menneskelig solidaritet og rettferdighet».
Men de røykskyene som fortsatt er å se over Amazonas som følge av svebruk, minner en om at trass i innsatsen fra miljøbevisste menn og kvinner verden over er det like vanskelig å følge opp fornuftige ideer som å gripe etter røyk. Hvorfor?
Roten til slike laster som griskhet stikker dypt i menneskesamfunnets struktur. Selv om vi personlig bør gjøre hva vi kan for å bidra til å verne om skogene, er det ikke realistisk å vente at mennesker, om de er aldri så oppriktige, skal klare å få slutt på skogødeleggelsene og rykke de dyptliggende og innfløkte årsakene opp med roten. Den vise kong Salomo iakttok menneskenaturen for 3000 år siden, og det han sa, er fortsatt sant: «Det som er gjort krokete, kan ikke gjøres rett» bare ved menneskers bestrebelser. (Forkynneren 1: 15) Et portugisisk ordspråk sier noe lignende: «O pau que nasce torto, morre torto.» (Et tre som er født krokete, dør krokete.) Likevel har regnskogene rundt omkring på jorden en framtid. Hvordan kan vi si det?
Løsning i sikte
For cirka hundre år siden ble den brasilianske forfatteren Euclides da Cunha så imponert over det store mangfoldet av ville livsformer i Amazonas at han beskrev skogen som «en upublisert side i 1. Mosebok som skriver seg fra den tiden». Og selv om menneskene har hatt det travelt med å skitne til og rive i stykker denne ’siden’, er den gjenværende Amazonas-skogen fremdeles «et nostalgisk symbol på jorden slik den var den gangen skapelsen fant sted,» sier rapporten Amazonia Without Myths. Men hvor lenge vil den fortsette å være det?
Tenk på dette: Regnskogen i Amazonas og de andre regnskogene i verden vitner om «en enestående intelligens,» som Euclides da Cunha uttrykker det. Helt fra røttene og ut til bladene vitner skogens trær om at de er et verk av en mesterkonstruktør. Vil så denne store Konstruktør tillate at griske mennesker utrydder regnskogene og ødelegger jorden? En profeti i Bibelen besvarer dette spørsmålet med et rungende nei! Det står: «Nasjonene ble vrede, og din [Guds] egen vrede kom, og den fastsatte tid . . . til å ødelegge dem som ødelegger jorden.» — Åpenbaringen 11: 18.
Legg merke til at denne profetien forteller at Skaperen ikke bare kommer til å ta ondet ved roten ved å fjerne griske mennesker, men også at han skal gjøre det i vår tid. Hvordan kan vi si det? Jo, profetien sier at Gud skulle gå til handling i en tid da menneskene «ødelegger jorden». Da disse ordene ble skrevet, for nesten 2000 år siden, var menneskene for få til å kunne ødelegge jorden, og de manglet også midlene til å gjøre det. Men situasjonen har forandret seg. En bok om vern av tropiske skoger sier: «I dag er menneskeheten for første gang i historien i stand til å ødelegge grunnlaget for sin egen fortsatte eksistens ikke bare enkelte steder eller i enkelte områder, men i global målestokk.» — Protecting the Tropical Forests—A High-Priority International Task.
«Den fastsatte tid» da Skaperen skal gå til handling mot «dem som ødelegger jorden», er nær. Regnskogen i Amazonas og andre truede naturmiljøer på jorden har en framtid. Det skal Skaperen sørge for — og det er ikke en myte, men et faktum.
[Ramme på side 13]
For å bevare skogen
I byen Manáus i det sentrale Amazonas er det et område på 400 dekar hvor det vokser en frodig gjenvekstskog. Det brasilianske institutt for forskning i Amazonas (INPA) har sine kontorer her. Denne 42 år gamle institusjonen har 13 forskjellige avdelinger som arbeider med alt fra økologi og skogbruk til menneskets helse, og er områdets største forskningsorganisasjon. Den har også en av verdens mest rikholdige samlinger av planter, fisker, krypdyr, amfibier, pattedyr, fugler og insekter som lever i Amazonas. De 280 forskerne ved instituttet bidrar ved sitt arbeid til at menneskene bedre forstår det kompliserte samspillet i økosystemene i Amazonas. Besøkende til instituttet går derfra med en optimistisk innstilling. Trass i byråkratiske og politiske restriksjoner er brasilianske og utenlandske forskere innstilt på å arbeide for å bevare kronjuvelen blant verdens regnskoger — regnskogen i Amazonas.
[Bilde på side 10]
Tømmervei gjennom skogen
[Bilder på side 11]
Produkter fra regnskogen: frukter, nøtter, oljer, gummi og mye mer
[Rettigheter]
J. van Leeuwen, INPA-CPCA, Manáus, Brasil