Vi betrakter verden

Mer om Jupiter

◆ Da vitenskapsmenn gransket bilder av Jupiter som var tatt ved hjelp av romsonden Voyager, oppdaget de tilfeldigvis solsystemets hurtigst bevegende måne. Den nyoppdagede månen har en diameter på under 40 kilometer, og den kretser rundt den store planeten i den ytre kanten av den ringen som en nokså nylig har oppdaget. Den mørke klippemassen beveger seg rundt Jupiter med en hastighet på omkring 108 000 kilometer i timen, omkring 30 ganger så hurtig som jordens måne.

Det sovjetiske tidsskriftet Sputnik hevder at den sovjetrussiske astrofysikeren Sergei Vsekhsvjatsky allerede så tidlig som i 1960 hadde beregnet at det måtte være en ring rundt Jupiter, noe som ble offentliggjort i publikasjonen Proceedings of the Academy of Sciences of the Armenian Republic. «Det at det finnes aktive prosesser — utbrudd — i Jupitersystemet, noe som blir bevist av astronomiske data om kometer,» sa tidsskriftet, «gir oss all grunn til å anta at det rundt Jupiter finnes en ringformet ansamling av meteoriske masser i likhet med det en finner rundt Saturn.»

En psykisk påkjenning å være lærer

◆ En undersøkelse av arbeidsmiljøet til 3000 lærere i Malmøskolene, fra grunnskolen til videregående skole og voksen opplæring, viser at 95 prosent av lærerne synes at arbeidet deres er ganske eller meget psykisk anstrengende. Påkjenningene gir seg utslag i uro, angst, rastløshet og vanskeligheter med søvnen for lærerne og blir i første rekke fremkalt av ukonsentrerte og urolige elever som forstyrrer undervisningen. Hver tredje av disse lærerne opplever motsetninger og åpne konflikter med elever. I forbindelse med denne undersøkelsen ble den tredje time en bestemt dag i mars i fjor spesielt studert. Det kom da blant annet fram at en fjerdedel av timene ble sabotert av elever som forstyrret undervisningen helt eller delvis. Åtte prosent av lærerne ble utsatt for krenkende tiltale eller trusler. I to tilfelle forekom vold fra elevenes side.

Ved en skole et annet sted i Sverige ble en lærer for noen måneder siden stukket ned med kniv og drept av en elev. Etter denne hendelsen ble det fra norsk lærerhold gitt uttrykk for at også norske lærere har vært truet på liv og helse. «Selv om de ekstreme tilfellene ikke er dagligdagse, har jeg inntrykk av at det de siste årene har vært en merkbar økning i det som må betegnes som tøffe forhold i skolene, og som også omfatter vold og mobbing,» sier lederen for Norsk Lærerlag, Kari Lie.

Levetid og dødelighet statistisk sett

◆ Middellevetiden er 72,3 år for en nyfødt gutt og 78,7 år for en nyfødt pike, viser Statistisk Sentralbyrås nye dødelighetstabeller, som er regnet ut på grunnlag av dødeligheten i årene 1977—1978. Sammenlignet med tilsvarende tall for perioden 1975—1976 betyr dette at middellevetiden har økt med om lag et halvt år både for menn og for kvinner. Når det gjelder dødeligheten i 1978, viser helsestatistikken at nærmere 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgruppene: Hjerte- og karsykdommer (49 prosent), ondartede svulster (21 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (ni prosent). Sammenlignet med 1977 viser dødeligheten på grunn av sykdom stigning, mens dødeligheten på grunn av voldsomme dødsfall er uendret. Dødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. Når det gjelder menn i alderen 15 til 29 år, utgjør dødsulykkene 47 prosent av alle dødsfall. Nesten 52 prosent av disse dødsulykkene skyldtes ulykker med motorkjøretøyer. Etter 40-årsalderen er hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsakene blant menn. Ondartede svulster er årsak til over halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 30 og 50 år.

Fostre behandles med digitalis

◆ Tre leger i Helsingborg har utarbeidet en enestående metode som går ut på å behandle fostre med digitalis mot hjertesvikt før fødselen. Metoden er ikke omtalt tidligere i den medisinske litteraturen. Den går ut på at den vordende mor får digitalis i en nøyaktig tilpasset dose, slik at den kan tas opp av fostret via morkaken. Det har vist seg at hjerterytmen ved denne behandlingen er blitt normal hos fostret allerede etter ett døgn. Den vordende mor er i slike tilfelle blitt anbefalt å fortsette å ta digitalis inntil fødselen. Senere har en fortsatt å gi barnet denne medisinen i et halvt år! Deretter arbeider barnets hjerte normalt. Legene framholder også at legemidlet digitalis har vært kjent siden slutten av det 17. århundre, og en vet at det ikke medfører noen bivirkninger for barnet.

Kadmium farligere enn en har trodd

◆ Professor Carl-Gustaf Elinder ved Karolinska institutet har foretatt vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med metallet kadmiums skadelige virkninger på nyrene hos mennesker og forskjellige slags forsøksdyr. Han har oppdaget at 30 prosent av de hester som blir slaktet i Sverige, har forandringer i nyrene på grunn av kadmium — selv når det er tale om et ganske lavt innhold. Dette tyder på at hester tåler mindre mengder kadmium enn det forskerne tidligere har trodd. «Vi har svært gode grunner til å tro at heller ikke mennesker tåler så mye kadmium som vitenskapen hevder,» sier professor Elinder til Dagens nyheter for 10. oktober 1979. Han mener at det kanskje finnes en halv million mennesker i Sverige som kan ha så mye kadmium i seg at det ligger svært nær den grensen som mennesker tåler. Kadmium finnes i jorden, og så å si alt det vi spiser, kan inneholde kadmium — sannsynligvis finnes det minst i melk og frukt og mest i brødprodukter. Jernmangel og røking øker innholdet av kadmium i menneskelige vev.

Eksos i biler

◆ I en artikkel i Dagens Nyheter for 11. oktober 1979 blir det pekt på at luften i større svenske byer er dårlig, og at dette skyldes eksos fra biler. Andre forurensninger er forholdsvis små. Den dårligste luften finnes inne i bilene i tett trafikk. Da står bilene tett i tett med motorene i gang eller kjører med liten avstand mellom hverandre, og bilistene får inn eksos fra hverandres biler. Det er forskere i Göteborg som har funnet på å måle luftforurensningen inne i bilene, som har kommet til dette resultat. En har også funnet at forurensningene hurtig avtar når en kommer bort fra trafikkårene. På et kvartals avstand fra en sterkt trafikkert gate har luftforurensningene minsket til en tiendedel. Bilistene kan selv i høy grad minske luftforurensningen i sine egne biler ved å forsøke å holde en avstand til bilen foran på minst 20—30 meter.

Israels «pingviner»

◆ Forsøk på å anvende religiøse lover i den verdslige staten Israel har fått mindre religiøse borgere til å omgå loven. Ifølge The Wall Street Journal blir det på visse israelske bondegårder oppdrettet «pingviner» som «veier opptil 280 kilo, har krøll på halen, ruller seg i søle — og sier ’nøff, nøff’». Tidsskriftet sier: «I andre land kalles den slags ’pingviner’ for griser. Men ifølge jødenes religiøse tradisjon er det forbudt for jødene å spise svinekjøtt, og derfor må griser i Israel gi seg ut for å være ’pingviner’ — eller undertiden ’ender’. Restauranter som serverer svinekjøtt, omtaler det som ’hvit stek’.» Artikkelen bemerker at slike erstatninger for ordet «svinekjøtt» «dekker over en blomstrende industri og utgjør bare en del av de kompliserte resonnementer og omstendelige unnskyldninger som folk i Israel . . . kommer med for å dekke over en omfattende usikkerhet — eller kanskje skyldfølelse — på grunn av svinekjøttets økende popularitet».

Brasils energiprogram

◆ «Brasil er det eneste land i verden som allerede har iverksatt et alternativt energiprogram som er basert på alkohol,» sier General Motors president i Brasil, Joseph Sanchez. I slutten av september undertegnet automobilfabrikantenes forening i Brasil en avtale om å produsere 1 700 000 alkoholdrevne biler i løpet av de neste fem årene. Mange av Brasils seks millioner biler kjører allerede på bensin som er blandet med 20 prosent alkohol. Men målet er å gå over til ren alkohol, en energikilde som kan fornyes. Produksjonen av alkohol er allerede over fem ganger så høy som den var i 1975. Ren alkohol koster cirka kr. 1,30 pr. liter, sammenlignet med kr. 2,60 pr. liter for vanlig bensin og kr. 3,90 pr. liter for høyoktan bensin. Myndighetene hevder at det bare koster 90 øre pr. liter å fremstille alkohol.

General Motors i Brasil har utviklet en «multibrennstoff»-motor til sine biler som kan kjøre på alkohol eller bensin eller en blanding av begge deler. Ford i Brasil har også begynt å lage en alkoholdreven modell. Hvilket standpunkt har De forente stater, som mangler energi, tatt til denne fornyelsen? «Teoretisk sett er det ingenting som hindrer oss i å selge eller fremstille alkoholdrevne kjøretøyer og motorer i USA,» sa en talsmann for bilindustrien. «Det hører bare ikke med til våre planer for øyeblikket.» Mange undrer seg over hvorfor det ikke gjør det.

«Den må tidlig krøkes som god krok skal bli»

◆ En fire år gammel japansk gutt har bestått en eksamen som viser at hans engelske språkkunnskaper svarer til kunnskapene til en elev i åttende klasse. Hvordan greide han den usedvanlige bedriften, som ingen under sju år har greid tidligere? «Nariaki [Iwashita]s mor, Emi, var blitt inspirert av en bok som anbefalte foreldre å lære opp barna sine helt fra de er små,» melder Mainichi Daily News. «Da han var to år gammel, underviste hun ham i engelsk ved hjelp av et språkkurs på bånd, og da han var tre år, fikk hun ham til å lære mer engelsk gjennom radioen.» Ifølge hans mor bruker den begavede gutten også selv en ordbok.

Opp av asken

◆ I 1973 inntraff det et voldsomt vulkanutbrudd som nesten begravde den lille øya Heimaey ved Island. Nesten alle de 5000 innbyggerne ble evakuert. I de etterfølgende måneder ble hundrevis av hus begravd av lava og et regn av vulkansk aske. Nå, over seks år etter utbruddet, er byen Vestmannaeyjar blitt gjenoppbygd. Slagg, som finnes i store mengder, blandes med sement. Av dette lages det gode blokker som brukes som byggematerialer. Varme fra sprekker blir brukt til å varme opp vann som blir ført inn i husene med tanke på oppvarming. Den høye veggen av avkjølt, størknet lava danner et nytt vindfang mot de sterke stormene som ofte raser der. Byens havn, som nesten ble blokkert av lavastrømmen, er fortsatt tilgjengelig, og fiskerne sier at fisket aldri har vært bedre. Også de millioner av sjøfugler som holder til på klippene, ser ut til å trives. Den størknede lavaen har skapt roligere vann og laget flere avsatser og sprekker hvor de kan bygge reir.

Livsfarlig påvirkning fra TV

◆ Det er alminnelig anerkjent at hvis barn, som er svært mottagelige for inntrykk, ser for mye på fjernsyn, kan det ha mange uønskede virkninger, for eksempel sen mental utvikling, dårlig helse på grunn av mangel på mosjon, manglende evne til å omgås andre barn, irritasjon og nervøsitet og også en tilbøyelighet til å begå flere voldshandlinger. En gutt begikk til og med selvmord fordi hans yndlingsprogram i fjernsynet ble avlyst. Foreldrene hadde gitt ham lov til å ha et fjernsynsapparat på rommet sitt, og han «var fullstendig oppslukt av de programmer han så på sitt eget fjernsynsapparat», forteller Sunday Oregonian. Hans far sa bedrøvet om for mye fjernsynsseing: «Jeg trodde ikke at det hadde så dårlig innvirkning på barn, men nå er jeg overbevist om at det har det.»