Folk og kjæledyr

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia

«Jeg husker det som om det var i går, selv om det er mange år siden nå. Jeg hørte et frydefullt skrik, og så dukket min lille datter opp og kunngjorde stolt: ’Nå har det kommet en ny kattunge, mor.’ Så forsvant hun igjen for å bivåne den nestes ankomst.

Hun var helt fascinert av dyr. En dag kom hun inn med en tre centimeter lang skapning som lå krøllet sammen i hånden hennes. ’Se, mor, jeg har fått en bitte liten pusekatt.’

’Nei, vennen min, det der er nok en sommerfugllarve,’ forklarte jeg.

’Nei,’ lød det ettertrykkelig, ’den har jo pels over det hele. Det er en liten pusekatt.’

I én periode hadde vi både en katt og en cocker spaniel. Jeg må fremdeles smile når jeg tenker på hvordan de lekte sammen. Noen ganger la katten potene rundt halsen på hunden og slikket den i ansiktet. Hunden bare lukket øynene og var helt henført.»

Det denne moren forteller, er et tydelig vitnesbyrd om at kjæledyr er populære. To av tre familier i Australia har minst ett kjæledyr. Hunder er de vanligste; deretter følger katter, fugler og gullfisker. Mange har hester og ponnier, wallabyer (små kenguruer), kaniner, marsvin, mus, skilpadder, firfisler og snegler, for ikke å glemme de mer eksotiske kjæledyrene som påfugler, slanger og flaggermus.

Du har kanskje et kjæledyr. Eller kanskje du tenker på å kjøpe et til deg selv, barna dine eller noen andre. Selv om en bare bor i nærheten av noen eller kjenner noen som har kjæledyr, kan det være oppmuntrende å tenke over forholdet mellom mennesker og kjæledyr.

Hvorfor har folk kjæledyr?

The Encyclopædia Britannica sier: «Å holde kjæledyr er noe som tilfredsstiller et dypt, universelt, menneskelig behov, og en finner kjæledyr i alle kulturer.»

I Australia ble det for en tid siden foretatt en meningsmåling hvor folk ble spurt om hvorfor de holdt kjæledyr. Den ’viktigste grunnen var for selskaps skyld. Mange av dem som hadde hunder, sa at de hadde dem til å beskytte seg, og noen holdt dyr på grunn av det nyttige arbeid de kunne utføre. Noen drev avl. Andre betraktet kjæledyrene sine som en hjelp til å slappe av.

Mange foreldre mener at det er bra for barna å ha et kjæledyr. Det kan være til stor glede for dem og gi dem førstehånds kjennskap til dyrelivet. Når barna ser dyrene pare seg og få unger og ta seg av ungene sine, kan det hjelpe dem til å forstå forplantningens mirakel. Og når et kjæledyr blir sykt og kanskje til og med dør, kan det bidra til å gjøre barnet kjent med livets harde realiteter.

Når barn har kjæledyr, kan de også lære at et annet liv er avhengig av dem. Det hender altfor ofte at foreldre kjøper et kjæledyr til ivrige barn, for så å oppdage at så snart dyret har mistet nyhetens interesse, er det foreldrene selv som må ta seg av det. Men den moren som ble sitert i begynnelsen av denne artikkelen, forteller om sin datter: «Da hun hadde silkeormer, måtte hun med jevne mellomrom gå ned i veien og finne morbærblad. Det var også hennes ansvar å vaske og børste hunden og gi den mat, skjønt vi hjalp henne av og til med det. Vi lærte henne at hun aldri måtte være slem mot dyr, og at hun måtte rose og belønne hunden når den hadde vært flink. Når hun gjorde det, så den opp på henne med sjelfulle øyne og logret bokstavelig talt med hele kroppen.»

Barn som er tilbakestående i mental eller fysisk henseende, kan ha stor nytte av å ha kjæledyr. Det kan hjelpe dem til å slappe av og bedre tilpasse seg sine omgivelser.

Det er vanlig at ektepar i alle aldere som ikke har barn hjemme, har kjæledyr. Dyrene med sin lekelyst og sin hengivenhet utgjør på en måte en erstatning for barna. Mange ensomme og gamle har hatt stor nytte av å ha kjæledyr, som gir dem selskap, viser hengivenhet, er trofaste og i mange tilfelle også beskytter dem.

Det er imidlertid en sørgelig kjensgjerning at fordi forholdet mennesker imellom ofte er dårlig, hender det at gamle mennesker som bor alene, blir litt for sterkt knyttet til dyr. En sosialarbeider fortalte: «En gammel mann trengte legebehandling på grunn av en betent tå. Han utsatte det i flere måneder, fordi det kunne komme til å bety at han måtte være uten hunden sin. . . . Mannen måtte til slutt amputere benet fordi det oppstod koldbrann, men han var glad så lenge han kunne være sammen med hunden.» Det har hendt at eldre mennesker har dødd kort tid etter at de har mistet et kjæledyr.

Men når vi ser bort fra ekstreme tilfelle, hvor dyr blir degget med og behandlet som om de skulle være mennesker, kan kjæledyr spille en gledebringende og nyttig rolle i mange familiers og enkeltpersoners liv.

Omsorg for et kjæledyr

Folk skaffer seg ofte kjæledyr nokså plutselig. Det kan være at de kjenner noen som har et dyr som har fått unger som de ikke kan beholde. Men etter hvert som et ullent lite nøste vokser, øker også pliktene. Bibelen sier i Ordspråkene 12: 10: «Den rettferdige har omsorg for sin buskap.» Det gjelder naturligvis også kjæledyr. Og det er ikke alltid så enkelt.

Det kan være en rekke utgifter forbundet med å ha kjæledyr. De skal ofte ha spesiell mat, og av og til må de til veterinæren for å vaksineres, kureres for mark og ellers behandles for sykdom eller skader.

De kan kreve en del tid også. Det tar tid å vaske, børste, stelle, mate, trene, mosjonere og tukte et dyr. Hvor mye tid som går med, avhenger naturligvis av både dyret og eieren.

Så er det det ansvar en har overfor dyret og overfor andre mennesker. Hunder har for eksempel behov for selskap med mennesker og trenger at en tilbringer tid sammen med dem. De må også ha plass til å røre seg på, alt etter hvor store de er. En dyrlege bemerket at det var sørgelig å se «hvor mange mennesker i små rekkehus det er som har afghanske mynder og grand danoiser». Hvis gjerdene ikke blir vedlikeholdt, kan en hund rømme og gjøre skade på andre folks eiendom, skitne til gatene og bli en fare for trafikken. Det hender at kjæledyr bråker og forstyrrer naboene. Eksotiske kjæledyr kan være spennende en stund, men er ikke alltid så godt egnet til å holdes i hus. Kanskje både dyret og eieren lider.

I moderne storbyer kan det være vanskelig å finne et passende sted å bo for folk med kjæledyr. Og når en skal ut og reise, kan det være vanskelig eller kostbart å finne et sted hvor dyret kan være.

I mange byer er herreløse hunder og katter et stort problem. Ofte kommer de fra familier som ikke har tatt seg av dem. I Australia (som har en befolkning på 14 millioner) er det om lag 50 000 herreløse eller uønskede hunder og langt flere katter som blir avlivet hvert år. Mange katte- og hundeeiere lar derfor kjæledyrene sine kastrere hvis de ikke ønsker at de skal få unger. Det bidrar også til at dyrene, særlig hannene, holder seg hjemme.

Sykdommer som kan overføres fra kjæledyr til folka

Det hender at sykdommer blir overført fra kjæledyr til folk, noen ganger med alvorlige konsekvenser. Men det er ingen grunn til å frykte hvis en treffer fornuftige forholdsregler. Det kan imidlertid være en fordel å vite litt om de mest alminnelige sykdommene.

Rabies er et alvorlig problem enkelte steder i verden. Der hvor rabies er utbredt, er det vanlig å vaksinere kjæledyr mot sykdommen.b

Toxascaris, en parasittisk rundorm som ofte finnes i hunder og katter, er blitt viet større oppmerksomhet i Australia etter at et barn nylig ble blind på grunn av denne sykdommen. Kjæledyr i byer, særlig valper, blir ofte smittet.

Et stort antall ormeegg finnes i dyrenes ekskrementer. De henger fast i pelsen og blir liggende på tepper og gressplener og kommer i berøring med leker. Derfra kan de lett overføres til munnen via uvaskede hender. Hvis slike ormeegg skulle bli spist, kommer de inn i leveren, nervesystemet og hjernen.

Selv om en ikke har et kjæledyr, er det viktig å ha kjennskap til dette. Eggene kan holde seg i live i jorden i årevis. For ikke så lenge siden ble det funnet mange slike i jorden i parker og på lekeplasser i Storbritannia.

Bendelorm kan overføres på samme måte. Hudsykdommer kan overføres direkte (for eksempel ringorm) eller gjennom midd.

Fugler i bur, deriblant papegøyer, duer og høns, kan ha psittakose (papegøyesyke). De kan ha denne sykdommen selv om de ser friske ut. Den kan forårsake influensa og lungebetennelse. Den oppstår når fuglene har det trangt og lever under unaturlige forhold, og kan overføres ved at en puster inn støv fra tørkede fugleekskrementer, eller ved at en kommer i berøring med en syk eller død fugl.

Når en følger vanlige regler for renslighet og hygiene, vil kjæledyr bli holdt på sin plass. De vil være en stor kilde til glede og ikke en trusel mot familiens helse.

Et likevektig syn

For mange mennesker betyr det mye å ha et kjæledyr å stelle med. Dyrets hengivenhet og trofasthet og dets forskjellige karaktertrekk og de kunster det lærer å gjøre, gir eieren stor glede.

Andre finner at de på grunn av sin situasjon eller livsstil har begrenset med tid og midler til rådighet, og kommer til at de derfor ikke vil anskaffe seg et kjæledyr.

Det er ingen tvil om at dyr kan bringe stor glede til oss mennesker. Men det er forstandig å bevare et likevektig syn på dyr, for dyr kan aldri erstatte mennesker og det gode forhold som kan oppstå mellom dem.

[Fotnoter]