Kommer menneskene til å utslette seg selv?

DET var strålende solskinn, og en klar, blå himmel hvelvet seg over den japanske byen Hiroshima den skjebnesvangre dagen — 6. august 1945. Etter hvert som byen våknet til en ny dag, var det ingen som denne morgenen i sin villeste fantasi kunne ha forutsett den omfattende ødeleggelse som ville ramme byen kl. 8.15.

Det som skjedde, er blitt beskrevet som et «regn av ødeleggelse fra luften, en ødeleggelse som aldri tidligere har vært sett på jorden». Menneskeheten hadde nå trådt inn i en ny tid med en ny form for krigføring og tatt i bruk et fryktinngytende middel til masseødeleggelse.

Hadde denne utviklingen noe å gjøre med det som Bibelen kaller «verdens ende»? Før vi besvarer dette spørsmålet, skal vi se litt på hvorfor det som skjedde denne dagen i august, var en slik forferdelig milepel.

Et øyenvitnes beretning

«Noen ropte: ’Det kommer en fallskjerm!’ Jeg snudde meg i den retningen hun pekte,» forteller en kvinne som var i Hiroshima på det tidspunktet. Hun fortsatte: «Akkurat i det øyeblikk så jeg et sterkt lys på himmelhvelvingen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dette lyset. Jeg lurte på om øynene mine hadde tatt fyr.

Jeg husker ikke hva som kom først — lysglimtet eller lyden av en eksplosjon som gikk gjennom marg og ben på meg. I neste øyeblikk ble jeg i hvert fall kastet over ende og ble liggende på bakken.

Jeg kjente snart en forferdelig stank i luften. Så ble jeg sjokkert da jeg ble klar over at huden i ansiktet mitt hadde løsnet. Det samme hadde skjedd på hendene og armene. . . . all huden på høyre hånd hadde løsnet og hang og slang. Det så uhyggelig ut. . . . Det jeg så under broen, var sjokkerende: Hundrevis av mennesker lå og vred seg i vannet. Jeg kunne ikke se om det var menn eller kvinner. Alle så like ut. Ansiktene deres var oppsvulmet og grå, og håret stod rett opp. Flere mennesker løp skrikende mot elven med hendene i været.»

Det denne kvinnen så, var den første anvendelsen i krig av det som avisene kalte «det frykteligste ødeleggelsesredskap som menneskene noen gang har oppfunnet» — atombomben. Titusener ble drept momentant — mange fordampet kanskje rett og slett fullstendig — men det var de som overlevde den første eksplosjonen, som virkelig fikk oppleve hvor forferdelig kjernefysisk krigføring er. Fordi de ble utsatt for dødelige doser av radioaktiv stråling, ble de snart forferdelig kvalme. Dette førte til at de kastet opp blod og fikk høy feber og sterk diaré; de blødde fra tarmene og led en pinefull død i løpet av ti dager. Det endelige antall dødsoffer er blitt anslått til nesten 140 000 — forårsaket av én atombombe!

Det har nå gått over 35 år siden menneskeheten gikk inn i atomalderen. Den gangen var det bare én nasjon som hadde atombomben. Men hva har skjedd siden da?

Kjernefysisk overkapasitet

Snart utviklet andre nasjoner også atomvåpen, og da den internasjonale spenningen økte, var det kjernefysiske våpenkappløpet i full gang. Flere og kraftigere atombomber ble utviklet. Den atombomben som ble sloppet over Hiroshima, og som fikk tilnavnet «Lillegutt», hadde en sprengvirkning som svarte til 13 000 tonn TNT. Men sammenlignet med dagens atombomber var dette virkelig en «lillegutt». Noen av de atombombene som allerede er blitt prøvd, har en sprengvirkning som svarer til 60 millioner tonn TNT!

I mange våpenarsenaler ligger det lagret titusener av disse bombene. De forente stater alene har nok kjernefysiske stridshoder til å kunne drepe hver mann og kvinne og hvert barn på jorden 12 ganger. Men selve sprengvirkningen er bare én foruroligende side ved denne utviklingen.

Du føler deg kanskje fortsatt forholdsvis trygg, fordi du vet at du befinner deg tusener av kilometer borte fra et land som nærer uvennlige følelser overfor det landet du bor i. I dag finnes det imidlertid systemer som kan avlevere kjernefysiske stridshoder med så stor presisjon at det er nesten utrolig. Raketter som kan ha med seg opptil åtte kjernefysiske stridshoder, er i stand til å tilbakelegge omkring 9600 kilometer og nå et mål innenfor en radius av 450 meter. Snart vil de kunne nå et mål innenfor en radius av bare noen få meter! Det er tydelig at ingen som bor på jorden i dag, virkelig kan føle seg trygge eller «utenfor rekkevidde».

For å øke sin kjernefysiske kapasitet enda mer har noen nasjoner utstyrt seg med kjemiske og biologiske (bakteriologiske) våpen «Det fremstilles nye dødbringende stoffer,» sier en autoritet. «En ørliten dråpe av dette kan forårsake hjerteanfall.» En fremtredende vitenskapsmann som har viet en stor del av sin tid til å studere dette, har kommet med denne advarselen: «Biologisk krigføring utgjør fortsatt en enorm trusel i verden.»

«Et våpen som er enda mer fryktinngytende enn det kjernefysiske våpen,» sa Sovjetunionens president Leonid Bresjnev om den senere tids utvikling av nye våpen. Han oppfordret til at det burde «nedlegges forbud mot fremstillingen av nye våpentyper til masseødeleggelse». Mange mente at han siktet til «værkrig», til det å få i stand forandringer i miljøet for å ødelegge en fiende. Det sovjetiske tidsskriftet Red Star advarte mot «den eksepsjonelle faren det vil innebære for hele verden» å tukle med miljøet «i den hensikt å spre militær ødeleggelse». En frykter for at det vil være mulig for et land å få i stand flom, tørke, jordskjelv, tornadoer og til og med orkaner i en fiendes territorium. Når en tar i betraktning at en orkans styrke tilsvarer en milliard tonn TNT, det vil si at den er 16 ganger sterkere enn den kraftigste kjernefysiske bombe, forstår en at en slik form for krigføring kan bli kolossalt ødeleggende.

Det er tydelig at menneskene allerede på det nåværende tidspunkt er i besittelse av nok ødeleggelsesmidler til at de kan utslette seg selv og gjøre jorden til en radioaktiv, gold klode. Siden 1945 er det imidlertid ikke blitt gjort bruk av kjernefysiske våpen i krig. Det er derfor mange som føler seg trygge og mener at verden aldri vil oppleve en total kjernefysisk krig, en krig som ifølge en av dem som bidrog til utviklingen av atombomben, Albert Einstein, ville bety «utslettelse av alt liv på jorden».

[Bilde på side 6]

De forente stater alene har nok kjernefysiske stridshoder til å kunne drepe hver mann og kvinne og hvert barn på jorden 12 ganger