Kan det utenkelige skje?
Det ble regnet for å være utenkelig at et land ville starte en atomkrig, på grunn av de forferdelige gjengjeldelsesaksjoner det ville medføre. Men den senere tids opprustning har vist at denne «terrorbalansen» eller «avskrekkings»-politikken ikke gir noe virkelig grunnlag for trygghet.
Som nevnt er de interkontinentale rakettvåpnenes treffsikkerhet blitt oppsiktsvekkende mye bedre i løpet av de siste årene. Tidsskriftet Nation forteller hvorfor dette innebærer skremmende utsikter:
«Den type våpen som De forente stater nå utvikler, tyder dessuten på at siktemålet er noe annet enn bare å ’avverge’ krig. ’Cruise-raketten’ vil kunne treffe et mål 3000 kilometer borte innenfor en radius på mellom 15 og 30 meter. . . . Poenget er at våpen som har så stor nøyaktighet i nedslagsfeltet, ikke trengs til et ’nytt angrep’, til en gjengjeldelsesaksjon mot byer og befolkningsgrupper. En bombe som kan treffe sitt mål innenfor en radius på under en kilometer, er mer enn bra nok til ’avskrekking’. Treffsikkerheten blir imidlertid viktig når et land planlegger et overraskende førsteangrep som vil forhindre enhver reaksjon hos fienden. Jo større treffsikkerheten er, jo færre bomber trengs det til å ødelegge fiendens rakettsiloer, som er blitt armert med tusener av tonn stål og betong.» — 27. mai 1978.
Stadig flere land går dessuten til anskaffelse av kjernevåpen. The Bulletin of the Atomic Scientists kom inn på den åpenbare fare som ligger i dette: «Det er en utbredt oppfatning at jo flere land det er som har kjernevåpen, jo større er risikoen for at det skal bryte ut kjernefysisk krig. . . . Kjernevåpnenes teknologi er i dag så alminnelig kjent at en nå frykter for at terroristgrupper, for ikke å snakke om regjeringer, vil fremstille kjernefysisk sprengstoff.» — September 1979.
Når du ser at det oppstår konflikter mellom nasjoner som er i besittelse av slike fryktinngytende våpen, og deres viktigste interesser blir alvorlig truet, er du ikke da redd for at en av dem vil finne på å bruke sine kjernevåpen, uten tanke på hvilke konsekvenser det vil få? Du er i så fall ikke den eneste som føler det på den måten.
Urovekkende konferanser
I flere dager i mai 1978 kom 30 vitenskapsmenn, militære ledere og regjeringsrådgivere fra ti land sammen til et lukket møte i Toronto i Canada for å drøfte temaet «Faren for kjernefysisk krig innen år 2000». «Det mest påfallende ved denne konferansen,» sa ordstyreren, John Polanyi, «var følelsen av enighet om at faren for atomkrig øker.» Siden dette har ekspertene kommet sammen ved en rekke andre anledninger, deriblant til «den første atomkrigkonferanse», som ble holdt i USA med over 300 deltagere, og konklusjonen har vært den samme.
Selv en «fortrolig venn» av Sovjets president, Bresjnev, gav uttrykk for bekymring for den nærmeste framtid. Han sa: «En vanlig oppfatning i Sovjetunionen er at det er behov for strengere tiltak, ellers kan det bli krig.» (Uthevet av oss)
Et overraskende høyt antall religiøse tror også at en atomkrig er nær forestående. De sier at de baserer sitt syn på Bibelen. En professor i religion kommenterte for eksempel et skriftsted som sier at ’jorden er spart til ilden’, og sa: «De nåværende lagrene av atomvåpen gjør denne uttalelsen nokså realistisk», — 2. Pet. 3: 7.