En undervisning som medfører store goder

DET har vært gjort store anstrengelser for å gi særlig de unge i Afrika utdannelse. Det fortelles at noen afrikanske land bruker en stor del av sine midler til dette.

Men det trengs noe mer. En farget borgermester i en stor by i Øst-Afrika hadde lagt merke til at mange av dem som hadde fått utdannelse, vandret omkring i gatene uten arbeid. Han sa: «Vi må begynne å gi barna våre en praktisk undervisning som forbereder dem og lærer dem opp til å møte livets realiteter.»

En slik utdannelse må blant annet hjelpe en person til å få vite hva som virkelig har verdi i livet, og til å bli overbevist om dette. Men hvilken lærebok kan gjøre det?

«Den ypperste veiledning i kunsten å leve»

I flere hundre år har Bibelen vært den mest utbredte boken i Afrika. Forfatteren Thomas Tiplady skrev en gang om den: «Ut fra sin sunne fornuft har menneskene utpekt Bibelen blant alle store bøker som den boken som gir den ypperste veiledning i kunsten å leve.» Hvorfor er den så enestående hva dette angår? Bibelen sier selv at den er Guds Ord.

Den er en bok som tar for seg livet. Når du leser den, vil du finne at den forteller om virkelige mennesker, og du vil se hvordan noen oppnådde å leve et lykkelig liv, og hvorfor andre kom til kort. Jo mer du leser, jo tydeligere vil det bli for deg hva som er verdifullt, og hva som ikke er det. Du vil, som en takknemlig leser sa, finne «nøkkelen til ditt hjerte, din lykke og din plikt».

I mange tiår har Jehovas vitner hjulpet millioner av mennesker i Afrika og andre steder på jorden til å anvende Bibelens prinsipper i sitt liv. Resultatet har vært storslått. Følgende er bare et lite eksempel på hva en slik undervisning har utrettet. Spør deg selv når du leser videre: Hva om alle i Afrika, ja, i hele verden, levde i samsvar med slike normer?

Familieenheten blir bevart

«Hva har du så bestemt deg for? Forfremmelsen vil bety mye høyere lønn. Du er en ærlig og pålitelig arbeider; du fortjener dette lønnspålegget.» Det var en overordnet ved en stor afrikansk jernbane som sa dette til en mann som var gift og far til fire barn. Det kunne se ut til å være en lett avgjørelse. Det var imidlertid en hake ved tilbudet — det nye arbeidet ville kreve at han var borte fra familien i lang tid av gangen.

Mannen, som hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner en tid, svarte: «Jeg må dessverre avslå tilbudet. Jeg er nemlig svært glad i familien min, og jeg har ikke lyst til å være borte fra den på denne måten.» De overordnede kunne neppe tro det de hørte. Men hans syn på hva som var viktigst i livet, gjorde inntrykk på dem, og de var villige til å la ham få fortsette å arbeide i nærheten av hjemmet.

Traff han den rette avgjørelsen? Denne mannen er blitt belønnet med å ha en familie som er kjent i nabolaget for sin varme, enhet og lykke. Naboene snakker ofte om barnas gode oppførsel. Dette er noe som ikke kan kjøpes for penger.

Ærlighet fører til selvrespekt

«Kjære herr . . .

Vi takker for Deres brev og erkjenner herved også at vi har mottatt klinikkens ur, som De returnerte. Det gleder oss å høre at De som følge av den tro De har fått, har lært at tyveri er i strid med Jehova Guds lov.»

Dette brevet, som ble skrevet til en som nettopp var blitt et av Jehovas vitner, var resultatet av en rekke høyst uvanlige forandringer. Brevets mottager var en gang storrøker av marihuana, levde et umoralsk liv, stjal og begikk andre forbrytelser. Sinnet hans ble i den grad påvirket av det livet han levde, at han ble innlagt på et psykiatrisk sykehus. Etter flere ukers pleie var han fortsatt ikke helbredet. Han ble derfor erklært sinnsyk og sendt hjem.

Kort tid senere begynte han å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner i den nigerianske landsbyen han bodde i. Den undervisning han fikk, hjalp ham til å forandre sitt liv. Hans mentale tilstand bedret seg gradvis, ettersom han nå ble i stand til å hamle opp med «livets realiteter». Landsbyboerne var høyst forundret og mente det var et mirakel. «Det var Bibelen, Guds velsignelse og hans folk som hjalp meg,» var hans forklaring. Det lyktes ham også å få seg et arbeid, slik at han nå kunne forsørge seg selv. Da han kom i tanker om at han hadde stjålet et ur fra sin tidligere arbeidsgiver, returnerte han det. For første gang i sitt liv hadde han fått selvrespekt. — Ef. 4: 28.

Gav seg ikke ut for å være rik

I Namibia i Sørvest-Afrika ble et av Jehovas vitner, en familiefar, arbeidsløs. Familien hans var blitt vant til en høy levestandard, men betalingen for det eneste arbeid han nå kunne få, ville bli langt mindre enn den lønnen han tidligere hadde hatt. Etter at han hadde snakket med sin kone, påtok han seg arbeidet og bestemte seg for å gjøre det beste ut av det.

I stedet for å forsøke å opprettholde sin tidligere levestandard og gi det utseende av at han fortsatt hadde rikelig med penger, skar han og familien ned på utgiftene. De flyttet inn i et forfallent jernbanehus, som de reparerte og malte, og skaffet seg på den måten et sted å bo med lav husleie. I hagen dyrket de nesten alle de grønnsakene de spiste, og de fanget også en del fisk, noe som alt sammen bidrog til å redusere utgiftene til mat. Hans kone dekket nesten alle utgiftene til klær ved å strikke. Familien levde et enkelt liv, men var tilfreds med å ha det nødvendige til livets opphold. — 1. Tim. 6: 7, 8.

Han var flittig og ærlig, og dette ble det lagt merke til. Før det hadde gått et år, fikk han lønnspålegg. Hans gode renommé førte senere også til at andre tilbød ham arbeid.

Hvordan de greier det

Bibelen gjør seg ikke til talsmann for fattigdom. (Ordsp. 30: 8, 9) Men forholdene kan undertiden være slik at en person ikke kan gjøre noe for å endre sin situasjon uten å måtte gi avkall på viktige prinsipper. Hvordan kan han under slike omstendigheter greie seg økonomisk uten at hele hans liv kommer til å dreie seg om å skaffe penger?

For det første hjelper Bibelen en til å unngå dårlige vaner, for eksempel spill om penger (som har kostet mange arbeidere hele ukelønnen), narkotikamisbruk, røkning, kjønnslig umoral og drukkenskap. Dette hjelper en ikke bare til å ha en god samvittighet, men det har også i høy grad en positiv innvirkning på lommeboken! — 1. Kor. 6: 9, 10; 2. Kor. 7: 1.

De som virkelig anvender Bibelens prinsipper, kan også nyte godt av å være en del av et samfunn av brødre som virkelig har kjærlighet til hverandre. (Joh. 13: 35; 1. Joh. 3: 17, 18) Som et eksempel kan nevnes et av Jehovas vitner i Ghana som ble arbeidsløs. Han måtte forsørge en kone, som var gravid, og en datter. På et menighetsmøte nevnte han tilfeldigvis for et annet Jehovas vitne hvilken situasjon han var i. Dette vitnet oppmuntret ham ikke bare, men lærte ham også hvordan han kunne lage en spesiell såpe som han kunne selge. På denne måten klarte han seg inntil hans tidligere arbeidsgiver igjen kunne ansette ham.

De lærer også å være omhyggelige med å planlegge sin økonomi, slik at de kan anvende det bibelske prinsippet om ’ikke å skylde noen noe uten kjærlighet’. (Rom. 13: 8) En reisende tilsynsmann som besøker mange av Jehovas vitner i deres hjem, forteller om hvordan ett afrikansk ektepar gjør dette: ’Hver måned tar mannen og hans kone en oversikt over sine midler. Han legger lønningen sin på bordet og legger så til side det beløp som skal dekke forskjellige utgifter til nødvendige ting. Han sørger for at utgiftene blir dekket straks, mens han har pengene, i stedet for å vente inntil slutten av måneden, når pengene kanskje har tatt slutt.’

Dette ekteparet unngår å kjøpe noe på avbetaling, og det med god grunn. For det første betaler en vanligvis betydelig mer når en kjøper noe på avbetaling i stedet for å betale kontant. Som Bibelen så realistisk sier: «Den som låner, må trelle for den som gir lån.» (Ordsp. 22: 7) Hvem ønsker å trelle for en annen? Livet er mye lettere når en først sparer pengene og venter med å kjøpe en ting til en kan betale den kontant. Det kan naturligvis være tilfelle da en straks trenger noe, og den eneste måten å få det på er å ta det på avbetaling, men hvis dette skjer ofte, bør en spørre seg selv om det en må ha, virkelig er nødvendig, eller om det bare er et brennende ønske en gjerne vil ha oppfylt. — Fork. 6: 9.

Et storslått håp oppfylles i nær framtid!

Bibelen holder fram et storslått håp som vil bli oppfylt i nær framtid, og når noen lærer om dette, hjelper det dem til å takle sine problemer, fordi de vet at disse bare er midlertidige. Bibelens siste bok, Åpenbaringen, forteller om begivenheter som snart vil berøre ikke bare Afrika, men hele verden.

Kapittel 19, versene 11—21, og kapittel 20, versene 1—3, beskriver hvordan de onde, både de synlige og de usynlige, som nekter å leve i samsvar med rette prinsipper, går en voldsom ende i møte. Åpenbaringen 21: 3, 4 beskriver hvordan Gud viser personlig interesse for jorden. Vi leser: «Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: ’Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.’»

Tenk på det! Sykdom, som er et daglig problem for så å si alle mennesker, vil være borte for evig! Det vil ikke lenger finnes noen sykelige barn, ingen fryktede sykdommer som tapper kroppen for all styrke, ingen uutholdelige smerter!

Tårer som skyldes skuffelser og sorg, vil være borte når de forholdene som forårsaker dem, blir forandret eller fjernet. Ettersom overlagt onde mennesker vil ha blitt utslettet av Guds himmelske styrker, betyr dette at det ikke lenger vil finnes tyver, mordere, løgnere og andre som gjør livet utrygt. Ingen behøver å være redd for at en tyv skal komme og plyndre ham for hans eiendeler. Alle vil kunne ha sitt eget hjem og bo trygt og godt der.

Synes du dette høres bra ut? Har du lyst til å lære mer om hvordan du kan anvende Bibelens prinsipper på en slik måte at det vil være til gagn for deg nå og i framtiden? Da bør du sette deg i forbindelse med Jehovas vitner. De vil med glede hjelpe deg helt gratis.

[Bilde på side 22]

Bibelsk undervisning hjelper familier til å gjenvinne tapte verdier