Funklende edelstener som bringer glede
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil
«VÆR så god! Du vil gjerne se på en edelsten? Det skal du få. Hva hadde du tenkt på — øreringer, en brosje, et armbånd, et halskjede eller en ring? Hvilken farge liker du best? Her ser du forskjellige slags edelstener. Ja, jeg er enig i at det er vanskelig å velge. De er vakre alle sammen.
Hva de koster? Diamanter er jo noen små edelstener, men prisen er høy. Kvartssteiner er store og prangende, men koster mindre. Hva med denne gnistrende, gule citrinen? Eller denne ametysten? Liker du det fiolette skjæret i den? Liker du den skinnende akvamarinen?
Du lurer på om det er mulig å få se hvordan en slik stein slipes? Selvsagt. Bli med meg inn på verkstedet. Men forbered deg på et sjokk. Rå edelstener kan ikke sammenlignes med edelstener som er ferdigslipt og polert.
Sliping og polering
Du forstår hva jeg mener? Her er det ikke noe som funkler, bare noen stygge steiner eller matte krystaller. Liker du denne ’verdiløse’ bergkrystallen? Bare vent. Edelstensliperen holder den opp mot lyset. Får du øye på et svakt lysskjær i den? Hva slags stein det er? Akvamarin. Hvor forskjellig er ikke denne fra den polerte edelstenen du så ute på disken!
Edelstensliperen insisterer på at du skal se på en iøynefallende forvandling. Legg merke til hvor fingernem han er. Med raske og sikre bevegelser sager han steinen med en diamantsag. Deretter former han konturene ved hjelp av en slipeskive av karborundum.
Hva som bestemmer steinens endelige form? Siden edelstenens verdi har sammenheng med vekten eller antall karat, forsøker han å få mest mulig ut av råsteinen. Demonstrasjonsstykket ser ut til å bli en oval edelsten.
Legger du merke til hvordan edelstensliperen setter steinen fast i segllakk i den ene enden av en blyantformet stav som kalles dopp? Den er nå klar for fasettsliping. Edelstensliperen legger nå ’blyanten’ på et justerbart, støttende underlag og berører så vidt slipeskiven, som er laget av en tinnlegering, med steinen. Svært finkornet smergelpulver på skiven sliper fasetter i steinen. Hele tiden sprøytes vann på for å unngå overoppheting, som ville ødelegge edelstenen.
Først sliper han til den flate oversiden. Deretter sliper han til en fasett på den ene siden. Så sliper han til en fasett på nøyaktig den motsatte siden, og slik fortsetter han. Hvordan fasettene er ordnet geometrisk, har betydning for edelstenens farge- og lysprakt. Når overdelen er ferdigslipt, blir det foretatt en lett polering rundt midtpartiet av steinen for å forhindre at den går i stykker.
Nå gjør han lakken bløt igjen over en lampe, lirker ut steinen og snur den rundt. Igjen sliper han til fasetter, men denne gangen to flere enn på overdelen for å få til en mer effektiv lysbrytning.
Ja, underdelen ligner faktisk den buede underdelen på en båt. Men du lurer på hvor det blir av all glansen?
Dette er polérerens oppgave, en oppgave han utfører ved hjelp av sin kobberskive. Se hvordan han arbeider. Med stor dyktighet går han over hver av de matte flatene i nøyaktig den samme vinkelen. Den ene fasetten etter den andre begynner å funkle. Poleringen får fram all den skjulte ’ilden’. Fascinerende! Fra å være en matt krystall forvandles den til en funklende edelsten på bare omkring 40 minutter!
Ja, bare ta den opp og se på den. For en vakker blågrønn glans den har, for en stor del på grunn av fasettene! Fasettene får edelstenen til å funkle ved at de forårsaker en lysbrytning og en refleksjon av lyset.
Hva er edelstener?
Hvordan vi får edelstener, og hva de består av? De fleste edelstener er mineraler som dannes ved naturlige, uorganiske prosesser. Hvert mineral har sin egen atomstruktur og kjemiske sammensetning. Av de over 1600 mineralformer som finnes, er det bare cirka 16 som utmerker seg på grunn av vakkert utseende, farge, hardhet, glans og sjeldenhet. De som oppfyller disse kvalifikasjonene, omtales som edelstener. De hardeste av disse klassifiseres som edelstener, og de som befinner seg under tallet åtte på hardhetsskalaen, betraktes som halvedelstener.
Du har rett i at det er av uvurderlig betydning for den som skal slipe edelstenen, å kjenne til dens krystallstruktur. Hvis en edelsten ikke slipes i samsvar med denne strukturen, kan den gå i stykker.
Hva som gir dem farge? De fleste edelstensmineraler er fargeløse når de er helt rene. Diamanten er for eksempel mer verdifull når den er fargeløs. Men en forstår ikke fullt ut hva som gir andre edelstener farge. Det er naturligvis riktig at kjemiske urenheter kan spille en rolle. Men det samme kjemiske sporstoff kan farge én edelsten rød og en annen grønn, slik tilfellet er i forbindelse med rubinen og smaragden.
Hvordan eksperten identifiserer en stein? Han fastslår farge, krystallform, vekt, optiske og andre fysiske egenskaper og kjemisk sammensetning. Vanligvis undersøker han også steinens hardhet, spesifikke vekt og lysbrytning. Disse egenskapene varierer fra én slags edelsten til en annen, men de er like hos edelstener av samme slag.
Hardheten angis ved hjelp av Mohs’ hardhetsskala. Jo hardere en edelsten er, jo mer varig og verdifull er den, ettersom den kan gis en høyere glans. Ett mineral kan risse et annet med en lavere hardhetsverdi. Den høyeste verdien er ti, som betegner diamantens hardhet, mens kvartsfamilien har hardhetsverdien sju. Til sammenligning kan vi nevne at en stålkniv har verdien 6,5 og din egen fingernegl en hardhet på omkring to.
Funklende brasilske edelstener
Skal vi gå tilbake til utstillingsrommet og se om vi kan finne noe som faller i smak? Brasil står forresten for omkring 90 prosent av verdensproduksjonen av fargede edelstener. Ikke noe sted i verden kan en finne så betydelige mengder av en så stor variasjon.
Jeg forstår at du fortsatt liker den fine akvamarinen. Ja, den er den mest populære brasilske edelstenen. Den tilhører beryllfamilien i likhet med smaragden. La meg få vise deg de forskjellige fargene. Ser du? Fra blågrønt til mørkeblått. Lik det blå havets klare vann? Ja, akkurat, det er nettopp det akvamarin betyr.
La meg få fortelle deg om et stort funn som ble gjort i 1955. En mann holdt på med å hogge ned et tre med en machete [en stor, tung jungelkniv], da han plutselig bommet og traff bakken, hvor den støtte på en stein. Overrasket gravde han steinen fram og trodde først at det var en verdiløs bergkrystall. Men han ble svært overrasket da det viste seg at det var en av de vakreste akvamariner som noensinne er blitt funnet. Den ble delt opp i en rekke forskjellige steiner med en totalvekt på 80 000 karat som anslås å ha en samlet verdi av ti millioner kroner!
Du liker citrinen? Ja, det er faktisk noen som kaller den kvartstopas, men pass deg for dem som bare kaller den topas, for det er den ikke. Citrin er riktignok en vakker stein, men den tilhører kvartsfamilien. Dens varme, gylne nyanser gjør at svært mange liker den. Den gule fargen skriver seg sannsynligvis fra spor av jern i krystallen.
Forskjellen mellom citrin og keiserlig topas? Keiserlig topas er ikke en kvarts, og den er mye hardere. Den har faktisk en hardhet på åtte. Derfor har den en mye sterkere glans. Den er en svært sjelden stein, særlig de eksemplarer av den som er på over ti karat. De blå, rosa og lysegrønne variantene av den er noen av de vakreste edelstener som finnes. På grunn av at den er så sjelden, koster den flere ganger så mye som citrin.
Har du hørt om ’de tusen fargers mineral’? Det er denne, turmalinen. Se på disse eksemplarene. Du finner ikke to som er helt like. De bestanddeler som inngår i dens kompliserte kjemiske sammensetning, innbefatter forskjellige metaller og andre stoffer. Selv en enkelt krystall har sjelden en jevn farge over det hele. Den har forskjellige fargetoner. Dette er virkelig et av mineralrikets undere.
Du har alltid trodd at turmalin var bare grønn? Ja, den mest kjente er grønn, men det finnes også blå og røde varianter. I motsetning til det som er tilfelle i forbindelse med akvamarinen, blir de lysere nyanser av turmalinen satt stor pris på. Den beste av de grønne sjatteringene, er den som ligger nærmest opptil smaragdens. Det finnes gule, rosa og hvite beryller. Granater, opaler, månesteiner, krysopraser og rosa kvartssteiner finnes det også rikelig av i Brasil. Den grønne krysoberyllen har en uvanlig glans og er uhyre sjelden.
I våre dager er det Sør-Afrika en forbinder med utvinning av diamanter. Men før diamanter ble oppdaget i Afrika, var Brasil så å si enerådende på markedet. Diamanten ’Sydstjernen’, som veier 120 karat, skriver seg fra Brasil. Diamanter er uten tvil de mest kjente og høyest verdsatte edelstener. Det er vanskelig å tro at de består av kjemisk rent karbon, det samme som grafitt. Men de har naturligvis en annen krystallform.
En velslipt diamant kan funkle i alle regnbuens farger. Brasilske diamanter er alluviale, det vil si at de finnes bare i grusen langs elvebreddene.
Hvordan du bør ta vare på edelstenene dine
Hvis du er litt forsiktig, vil du alltid kunne ha glede av edelstenene dine. Men selv om det sies at diamanter varer evig, kan de tape sin glans på grunn av at støvpartikler samler seg på overflaten.
Før du vasker hendene eller bruker kosmetikk, bør du derfor ta av deg smykker med edelstener i. Såpe, kremer og talkumpudder reduserer edelstenenes glans. Kom ikke borti harde overflater med edelstenene. Selv om diamant er det hardeste stoff en kjenner til, kan det ripes av en annen diamant. For å forhindre dette bør edelstensmykker pakkes inn hver for seg eller oppbevares i atskilte esker.
For at en edelsten skal fortsette å funkle, må den holdes ren. Du kan rense den ved å dyppe den i en varm oppløsning av cirka en halv liter vann, en teskje salmiakk og litt såpepulver eller et hvilket som helst godt vaskemiddel. Børst den lett for å fjerne skitt. Når du har gjort dette, bør du skylle den i rent, varmt vann og så dyppe den i litt alkohol for å fjerne eventuelle såperester. La den så ligge og tørke i et mykt, absorberende lommetørkle.
Ja vel, du har bestemt deg for citrinen og akvamarinen? Ja, de er virkelig vakre. Tusen takk. Vi står alltid til tjeneste med funklende edelstener som bringer glede!»