Vi betrakter verden
Ikke-røkeres oppfatning bekreftet
◆ Tidsskriftet New England Journal of Medicine sier at nyere forskning har vist at den frykten som ikke-røkere nærer fordi de er tvunget til å innhalere røken fra andre folks sigaretter, er vel begrunnet. Tidsskriftet hevder at ikke-røkere kan pådra seg betydelig skade på lungene. Det ble konstatert at folk som arbeidet på røkfylte steder, hadde den samme nedsatte lungekapasitet som dem som røkte opptil ti sigaretter om dagen. Tidsskriftet sa at det som hadde kommet fram, var det første pålitelige bevis for at «passiv røkning» kan skade åndedrettsorganene. De nye resultatene bekrefter også en tidligere undersøkelse som viste nedsatt lungekapasitet hos barn av foreldre som røkte hjemme.
Hvem lever lengst?
◆ Arv spiller en stor rolle når det gjelder et menneskes livslengde, men det er også andre faktorer som har betydning. Dr. Robert Samp sier om resultatene av en undersøkelse som ble foretatt ved Wisconsin universitet, at de viser at «det finnes mennesker med en bestemt personlighet som er velsignet med en lengre levetid». Det fremgikk av undersøkelsen at dette var mennesker som var moderate i sin livsførsel og hadde et positivt syn på livet. Dette innbefattet følgende: 1) De var villige til å tilpasse seg utfordringer og forandringer i livet; 2) de fortsatte å arbeide etter pensjonsalderen, selv om det kunne bety at de måtte utføre et frivillig arbeid; 3) de unngikk lange perioder med stress, både fysisk og mentalt; 4) de spiste og drakk med måte, og 5) de hadde mange interesser i livet.
Stadig flere hasardspillere
◆ For noen år siden sa en amerikansk undersøkelseskommisjon at USA hadde 1,1 million lidenskapelige hasardspillere. I dag anslår en at tallet er mye høyere. Ifølge et annet amerikansk råd finnes det omkring seks millioner lidenskapelige hasardspillere. Uansett hva det virkelige tallet er, mener myndighetene at antallet øker på grunn av den utbredte legaliseringen av hasardspill. Noen former for lykkespill, for eksempel lotterier og totalisatorspill ved hesteveddeløp, er nå lovlig i 44 av USA’s 50 stater.
Rekordartet økning i terrorisme
◆ I 1979 førte over 3000 terrorhandlinger til at cirka 587 mennesker mistet livet. Til sammenligning kan nevnes at det i 1978 ble begått 1511 terrorhandlinger. Siden 1970 er antallet av politisk motiverte snikmord, kidnappinger og bombeattentater nesten blitt firedoblet. Nesten halvparten av terrorhandlingene blir begått i industriland, og de fleste av offerne har vært nordamerikanere og européere. Den sentrale etterretningsorganisasjonen i USA (CIA) mener at denne tendensen vil fortsette fordi terroristene «kanskje tror at det nå er nødvendig med et større antall offer for å oppnå den samme publisitet som tidligere ble oppnådd gjennom mindre blodige operasjoner».
Engstelig for at det skal bli krig?
◆ Den amerikanske regjering har truffet visse forholdsregler, som riktignok er lite kjent, men som viser at den er bekymret for framtiden. Ifølge en offentliggjort rapport har myndighetene fordoblet mengden av de opiumspreparater de har på lager i tilfelle av en krisesituasjon. Grunnen til det ekstra lageret av smertestillende midler, melder bladet Newsweek, er at «forsvarseksperter anslår at overlevende etter en kjernefysisk krig vil ha behov for mye større kvanta av slike medikamenter enn myndighetene tidligere hadde regnet med». Det amerikanske forsvaret opplyser dessuten at det har underrettet om lag 200 000 pensjonerte offiserer og innrullert soldater helt opptil 60-årsalderen, som kan innkalles på nytt i en krisesituasjon. «Aldri tidligere i fredstid er pensjonerte soldater blitt mobilisert,» sa New York Times.
Er japanerne fortsatt pasifister?
◆ Mange japanere har den oppfatning at landets innbyggere hovedsakelig har en pasifistisk innstilling. Flere lokale blad har spurt japanske ungdommer om hvordan de ville reagere på en lov om verneplikt. Weekly Post melder at når det gjelder gutter i slutten av tenårene, svarte 70 prosent at de ville nekte å adlyde et påbud om å «gå i krig for å forsvare sitt land». I motsetning til dette melder det japanske handelskammeret at bare 41 prosent av de unge forretningsmennene var imot alminnelig verneplikt. De fleste (53,9 prosent) av disse forretningsmennene var tilhengere av at Japan skulle få kjernefysiske våpen.
Alaskas ’kjempeledning’
◆ Oljerørledningen i Alaska har en uventet egenskap. «Den kan beskrives som en gigantisk, elektrisk ledning,» sier London-avisen Times. «En har påvist en sterk elektrisk strøm.» Det ser ut til at de magnetiske svingningene i den nordlige atmosfæren er spesielt sterke og fremkaller en strøm i rørledningens vegger som om den var en ledning i et bevegelig magnetisk felt. En har målt en strømstyrke på over 50 ampére, og en venter en strømstyrke på opptil 1000 ampére i perioder med store atmosfæriske forstyrrelser. Forskerne sier at de eneste problemer dette kan skape, er en hurtigere korrosjon av metallet og forstyrrelse av rørledningens elektroniske kontrollutstyr.
Større kirurgisk dyktighet
◆ Det amerikanske legetidsskriftet omtalte nylig i sin spalte «Medisinske nyheter» det «kunstige blodet» (Fluosol-DA), som er blitt utviklet i Japan, og sa at alle de tre amerikanerne som hadde fått erstatningen, «var Jehovas vitner». Artikkelen sa at en slik bloderstatning kunne «bli en velsignelse, særlig for medlemmene av dette trossamfunnet, som teller omkring to millioner verden over». Tidsskriftet sa også at noen «leger ikke hadde villet løpe den risiko at pasientene skulle blø seg i hjel, og hadde avslått å behandle dem». På den annen side sa legetidsskriftet om en kirurg som hadde brukt den nye bloderstatningen: «I årenes løp har [den kaliforniske kirurgen Ron] Lapin operert omkring 2500 Jehovas vitner [uten å gjøre bruk av blod], og ofte gjort bruk av elektrokauterisasjon for å minske blødningen. Bare tre av hans pasienter døde. . . . Lapin sier: ’Vi har en tendens til å gjøre litt for mye bruk av blodoverføring her i landet. Å operere uten blod er en teknisk ferdighet som alle kan lære.’»
Aluminium og senilitet
◆ Ved å gjøre bruk av en spesiell analytisk metode har to forskere bekreftet noe en har oppdaget tidligere, nemlig at det er en forbindelse mellom aluminium og senilitet hos eldre mennesker. Ved hjelp av scanning-elektronmikroskopi og røntgenspektralanalyse har de to forskerne oppdaget «en mengde aluminium i nevroner med nevrofibrillære floker» i hjernen hos eldre, sies det i rapporten i bladet Science News. «Slike floker er et av de mest karakteristiske trekkene ved senilitet.» Aluminium, sier bladet, «er kommet inn i vår tilværelse gjennom forskjellige industriprodukter — fly, busser, lastebiler, vinduer, taktekkingsmaterialer, folie, kokekar og annet».
Musikk i hodet
◆ En snekker på Long Island i New York fikk ikke sove fordi han hele tiden hørte musikk selv om radioen hans ikke stod på. Han tilkalte derfor politiet. Politimannen som undersøkte saken, merket til slutt en svak støy som kom fra snekkerens hode, og han kunne tydelig høre musikk når han la øret inntil hodet hans og holdt hånden bak øret. Politimannen satte på radioen og søkte inntil han fant en stasjon som spilte den samme melodien. Utsendelsen kom fra Hamden i Connecticut, som lå nesten 50 kilometer borte. Hadde snekkeren noe annet nytt inne i hodet utenom musikken! Ja, et sett kunstige tenner. Det så ut til at metallet i tennene virket som en radiomottager, mens snekkerens kjeveben forsterket musikken rett inn i øret hans.
Skogene går tilbake
◆ Det amerikanske vitenskapsakademiet opplyser at tropeskogene rundt om i verden forsvinner hurtigere enn tidligere antatt. «Selv om tempoet i utnyttelsen holder seg konstant, vil det resultere i en fullstendig ødeleggelse av all tropeskog verden over i løpet av 50 år,» sier rapporten. «Men tempoet er ikke konstant — det øker raskt.» Skogene går tapt på grunn av tømmerhogst, jordbruk og kvegavl, erosjon og vedhogst. Det blir anslått at skogryddingen foregår i et tempo som svarer til 20 hektar i minuttet, 29 000 hektar om dagen og ti millioner hektar i året!
Hva er kirkens største interesse?
◆ Den romersk-katolske erkebiskopen i Toronto, kardinal G. Emmett Carter, talte for en tid siden til studentene ved Toronto universitet til støtte for en resolusjon som sa at «kirkens største interesse er menneskerettighetene». Selv om resolusjonen hadde erkebiskopens støtte, ble den høylydt forkastet av studentene, som var enige med en taler fra St. Michael’s College som sa at himlenes rike og det åndelige liv burde være kirkens største interesse. Det inntraff imidlertid en episode som til en viss grad viser hvordan det kirken er interessert i, ofte påvirker den vanlige kirkegjenger. Da den sistnevnte taleren stilte forsamlingen følgende retoriske spørsmål: «Hva er kirkens største interesse?», ropte en av studentene: «Bingo.»
Inflasjon i Kina
◆ Folkerepublikken Kina har lenge unnslått seg for å innrømme at det har vært noen inflasjon i dette store landet. Men nå har myndighetene i Peking erkjent at inflasjonsraten i 1979 var 5,8 prosent.
Nonne i politikken
◆ Borgermesteren i Dubuque i staten Iowa i USA er nonne, og hun sier at hun ikke har noen planer om å slutte som borgermester. Hun mener at det direktiv paven nylig sendte ut, og hvor han forteller prestene at de skal holde seg borte fra politikk, bare får sin anvendelse på presteskapet, og «i den katolske kirke har kvinner aldri vært satt i klasse med presteskapet», sier hun. Hun forklarer videre sin stilling ved å beskrive politikk som en «form for gudstjeneste». Hun sa at hun i det hele tatt ikke kunne forstå hvorfor paven hadde gått til dette skrittet, og tilføyde: «Vi forsøker alle å finne en løsning.»
Kirkeskoler svikter Bibelen
◆ Da noen medlemmer av den katolske foreldre- og lærerforening i byen Cincinnati i Ohio anmodet om at det i kirkeskolene måtte bli undervist i Bibelens skapelsesberetning i religions- og naturfagtimene, ble de møtt med en negativ holdning hos de geistlige pedagogene. Prestene uttalte at katolisismen ikke krever tro på eller forkastelse av skapelsesberetningen eller utviklingslæren. Men en talsmann for foreldrene erklærte: «Hvis en ikke tror på det Bibelen sier om at Gud har skapt alt, så tror en ikke på Adam og Eva og heller ikke på arvesynden, og da tror en heller ikke at vi har behov for Kristus. Hva er det så tilbake å tro på?»
Ny solsatellitt
◆ I februar sendte amerikanerne opp en satellitt som skal utforske solen. Den 2300 kilo tunge satellitten har med seg instrumenter som kan foreta målinger i det ultrafiolette lysområdet og i røntgen- og gammastråleområdet. Det er spesielt hensikten å studere utbrudd på solen. Dessuten vil en undersøke om solens stråling endrer seg, og hvilke konsekvenser dette eventuelt har for klimaet her på jorden.
En truet dyreart
◆ I første halvdel av 1960-årene ble det satt ut 27 moskusokser ved Søndre Strømfjord på Grønland. De gode livsbetingelsene har gjort at bestanden siden da har økt til 200 dyr, som har spredt seg over et stort område. Moskusoksen betraktes imidlertid fortsatt som en truet dyreart. Hvorfor? Fordi de tillitsfulle dyrene, er et lett — og innbringende — bytte for krypskyttere. En nedlagt moskusokse innbringer omkring 5000 kroner. Blir gjerningsmannen tatt, idømmes han bare en bot på 500 kroner, og politiet har ingen mulighet til å beslaglegge de felte dyrene.