Jeg lærte hva akupunktur går ut på

«NÅLEBEHANDLING! Det gjør vondt bare jeg stikker meg selv når jeg syr, og så skulle jeg med vilje la en annen få stikke nåler inn i kroppen min!» Det var min første tanke da det ble foreslått at jeg skulle forsøke akupunktur.

Jeg ble forsikret om at det ikke er slik. Akupunktur, som skriver seg fra det gamle Kina og ble introdusert i Japan omkring 250 år før Kristus, er en orientalsk behandlingsmetode hvor det blir gjort bruk av tynne nåler som skal ha en stimulerende eller en beroligende virkning på forskjellige punkter på kroppen. Den anses for å være effektiv i tre forbindelser. For det første blir den brukt som bedøvelsesmiddel ved operasjoner. Disse operasjonene kan innbefatte tannuttrekninger, barnefødsler ved keisersnitt og operative inngrep på hjernen. En mener at akupunktur som bedøvelsesmiddel er å foretrekke, ettersom metoden fjerner de ubehagelige bivirkninger i form av oppkast og svimmelhet som følger med bedøvelse ved medikamenter. Den er blitt omtalt som ’stikket som ikke erstatter smerte med avhengighet av medikamenter’. For det annet blir akupunktur brukt for å få pasienten til å slappe av. For det tredje skal den kunne bevirke funksjonsendringer. Jeg var spesielt interessert i de to siste virkningene.

Jeg ble overrasket da jeg så akupunkturnålene. Ettersom jeg hadde forestilt meg at de skulle se ut omtrent som synåler, ble jeg behagelig overrasket over å finne at selv om de varierte i lengde fra mellom fem til sju centimeter, var de svært fine. Slike fine nåler, som vanligvis har en tykkelse på 0,1 millimeter, og i enkelte tilfelle på opptil 0,2 millimeter eller mer, er et av de spesialredskapene japanerne har tatt i bruk ved utøvelsen av akupunktur. I gammel tid ble nålene laget av stein og metaller. I Japan er de nå nesten alltid laget av sølv eller rustfritt stål. Japanerne bruker også et lite innføringsrør av metall.

Akupunktøren i arbeid

For lettere å kunne stille diagnosen tok akupunktøren pulsen på meg. Hans interesse for pulsen er basert på kinesernes teori om livsenergien eller det en i vestlige land kanskje ville kalle ’livskraften’. Akupunktøren kjenner også på musklene for å avgjøre hvor harde de er. Han spurte meg om hvilke symptomer jeg hadde merket meg, og studerte også min hudfarge og mitt ansiktsuttrykk. Han spurte dessuten om det var noe spesielt jeg grublet på. «Ja, egentlig er det det,» svarte jeg. Jeg var bekymret på grunn av et personlig problem. Men hvordan kunne han vite det? «Du smiler med munnen, men ikke med resten av ansiktet,» svarte han.

Ja, en dyktig akupunktør er flink til å merke seg enhver fysisk eller mental faktor som kan ha innvirkning på pasientens helse. Det må virkelig sies å være en ønskverdig egenskap hos en hvilken som helst lege.

Nålene stikkes inn

Etter at akupunktøren hadde undersøkt magen min og konstatert økt blodtilførsel til tykktarmen, plasserte han en nål omkring to og en halv centimeter midt under brystkassen. Etter en kort stund begynte nervene på dette punktet å vibrere som om de plutselig var blitt utsatt for et elektrisk sjokk. Jeg kastet et blikk på magen min og så fire nåler som beveget seg svakt, som små, bladløse trær. Selv om jeg så ut som en nålepute, hadde jeg ikke noen prikkende fornemmelse. Etter at nålene var blitt stukket inn, kunne jeg høre noen gurglende lyder fra mageregionen.

Akupunktøren arbeidet nå med føttene mine. Han satt på japansk manér på en stråmatte på gulvet og forandret stilling alt etter hvilken legemsdel som skulle behandles. Ett punkt, omkring tre fingerbredder over innsiden på venstre ankel, berører tarmene, og her ble en annen nål plassert. Selv om nålen ble tatt ut etter bare ti sekunder, kriblet det i benet mitt i flere dager.

Jeg var helt fra begynnelsen av imponert over at akupunktøren ikke behøvde å lete for å finne det rette punktet. Han visste hvilket punkt som berørte et bestemt indre organ, og var svært flink til å finne det. Han hadde studert menneskets anatomi grundig og hadde god kjennskap til kroppens organer og deres funksjoner. Han visste hvilket område av huden og hvilken muskel som stod i forbindelse med et bestemt organ. Hans følesans blir sterkt utviklet ved øvelse. Ja, akupunktøren i Japan lærer vanligvis denne kunsten ved å praktisere på seg selv.

Selve innsettingen av nålene kan foregå på forskjellige måter. Nålene i magen min ble for eksempel stukket inn i en viss dybde og så fjernet etter omkring fem minutter. Behandling av nakke og skuldrer foregikk ved at nålene ble stukket inn og så manipulert. Nålen blir plassert i et rør som akupunktøren holder i venstre hånd, og som er en tanke kortere enn selve nålen. Med et lett slag med høyre pekefinger blir nålen stukket inn i huden, og røret blir trukket vekk. Bevegelsen er knapt nok merkbar. Akupunktøren holder nålen i venstre hånd og regulerer dybden med høyre hånd. Samtidig lar han venstre hånds fingrer hvile på huden der hvor nålen blir stukket inn. På den måten kan han føle hvor hard muskelen på behandlingsstedet er. Med høyre hånd merker han hva nålen støter på under huden. Jeg for mitt vedkommende merket to reaksjoner. Den ene gjorde seg gjeldende i nervene på det punktet hvor nålen ble stukket inn, og den andre i det organet eller det området som stod i forbindelse med akupunkturpunktet.

Etter behandlingen hvilte jeg i omkring 30 minutter, og da jeg reiste meg opp, konstaterte jeg glad at jeg hadde en følelse av at en byrde var blitt fjernet fra skuldrene mine. Den vanlige anspentheten i nakken var borte. Det var som om noen hadde gitt meg velgjørende massasje, og slik følte jeg det i to — tre dager.

Jeg bør kanskje her nevne at akupunkturens effektivitet varierer med hver enkelt pasient. Dessuten er det vanligvis nødvendig med mer enn én behandling hvis den ønskede forbedring skal oppnås. For den som reagerer positivt på behandlingen, vil det kanskje være tilstrekkelig med fra én til seks behandlinger. Hvis pasienten har store smerter, blir daglig behandling anbefalt. Som narkoselegen ved Maimonides medisinske senter i New York sa: «Det finnes ikke to pasienter som kan behandles likt. Det er ikke som å følge en oppskrift i en kokebok. Akupunktøren må nøye merke seg hvordan pasienten reagerer.»

Hva er egentlig akupunktur?

Det har vært en tendens til å avfeie akupunktur som et mystisk hokuspokus, et enkelt placebo eller et psykologisk virkemiddel. Da jeg begynte å undersøke hva akupunktur er, ble jeg minnet om at uvitenhet ofte avler mistenksomhet. Da Wilhelm Røntgen oppdaget røntgenstrålene, ble han for eksempel betraktet som en kvakksalver.

At akupunktur verken har med overtro å gjøre eller er en rent psykosomatisk behandlingsmåte, fremgår av meldinger om at en veterinær i Mito i Japan benytter seg av akupunktur ved hjelp av fire nåler som det er koblet elektrisitet til, ved behandling av husdyr. Ifølge veterinæren nøytraliserer behandlingen den akutte smerte kuer føler etter mageoperasjoner, og den fører også til at de kommer seg hurtigere etterpå. Akupunktur er også blitt brukt med hell på nyfødte barn. Et annet viktig moment er at kliniske undersøkelser har vist at forskjellige legemsdeler og funksjoner i kroppen reagerer på akupunktur. Undersøkelser som er blitt foretatt i Japan og i Europa, viser for eksempel at akupunktur på et bestemt punkt kan få produksjonen av røde blodlegemer til å stige fra under det normale til det normale i løpet av 24 timer.

Den akupunktøren som behandlet meg, sa om denne behandlingsmetoden: «Akupunktur er ganske enkelt vår måte å behandle sykdom på. Pasienten liker den personlige kontakt som av og til uheldigvis mangler i legebehandlingen i de vestlige land. Ved hjelp av akupunktur kan vi lindre smerte og rette på en sykelig tilstand — vi kan med andre ord hjelpe en som er syk, til å gjenvinne alminnelig god helse.»

Slik lærte jeg ved personlig erfaring hva akupunktur går ut på. — Innsendt.