Har akupunktur noe for seg?

«BARE juks,» sa en britisk nervespesialist. «Orientalere er langt mer mottagelige for hypnose,» uttalte en amerikansk lege. ’Det stemmer ikke med det jeg vet om anatomi,’ erklærte en professor ved en medisinsk skole i Texas.

En biolog ved Yale universitet som selv hadde vært vitne til bruk av akupunktur, sa imidlertid: «En måtte bli meget imponert.» En hjertespesialist ved en medisinsk skole i Missouri som også hadde sett akupunktur i praksis, uttalte: «Jeg er overbevist om at det har noe for seg.» Og en ørespesialist i New York sa: «Det virker.» «Det ville være dumt av oss ikke å undersøke det nærmere.»

Det har i den senere tid kommet fram slike vidt forskjellige uttalelser i forbindelse med akupunktur, kinesernes gamle form for legekunst. Uttalelsene har variert fra ren fordømmelse til varm anerkjennelse. Hvorfor er interessen for akupunktur plutselig blitt så stor? Har metoden noe for seg? Hvordan virker den? Er det en form for selvsuggesjon, som kanskje også har tilknytning til spiritisme?

Hva det er

Akupunktur er kunsten å behandle lidelser ved hjelp av meget tynne nåler som stikkes inn i kroppen på nøye bestemte steder. Metoden blir nå også benyttet som bedøvelsesmiddel. Navnet kommer fra de latinske ordene acus, som betyr «nål», og pungere, som betyr «å stikke hull i».

De tynne nålene er vanligvis laget av rustfritt stål, og i noen tilfelle av gull. De nålene som brukes ved rutinemessig behandling, er fra 2,5 til 7,5 centimeter lange, mens de som brukes ved operasjoner, kan være lengre. Hvor mange nåler som skal benyttes, hvor de skal stikkes inn, hvor dypt de skal settes, hvilken vinkel de skal stikkes inn i, og hvor lenge de skal bli sittende, avhenger av hvilken sykdom eller operasjon det er snakk om. Det gis forskjellige opplysninger om hvor mange steder eller «punkter» nålene kan stikkes inn på. På moderne illustrasjoner blir det angitt fra 500 til over 800 forskjellige punkter.

Hvordan oppsto akupunktur-metoden? Dens opprinnelse er innhyllet i historiens mørke. Ifølge tradisjonen er det imidlertid flere tusen år siden kineserne la merke til at når soldater ble såret av piler i et slag, førte sårene til at smerte forsvant fra andre deler av kroppen. Etter århundrers eksperimentering ble denne behandlingsmetoden utviklet til det den er i dag.

Akupunktur-teknikken er høyt utviklet i Folkerepublikken China. Det er imidlertid først i de senere år at akupunktur har vært brukt som bedøvelsesmiddel. Utviklingen på dette område begynte omkring 1957. Fordi behovet for en nasjonal helsetjeneste var stort og antallet av leger med vestlig utdannelse var lite, vedtok regjeringen at også akupunktører og folk som behandlet sykdommer med urtemedisin, skulle få status som leger. På denne måten ble den vestlige legekunst kombinert med tradisjonell kinesisk legekunst. Begge kunne tilføre den andre noe.

Vanlige leger begynte derfor å samarbeide med akupunktører. Det sies at de leger som ikke var kjent med akupunktur, prøvde nålene på seg selv i et år før de begynte å behandle pasienter med dem. Ett resultat av at så mange flere lærte å gjøre bruk av akupunktur-metoden, var at en begynte å eksperimentere med den som bedøvelsesmiddel i tillegg til den vanlige anvendelsen i forbindelse med forskjellige lidelser.

Eksperimentene med akupunktur-bedøvelse var vellykte helt fra begynnelsen, og siden 1966 er det blitt foretatt omkring 500 000 slike bedøvelser. Akupunktur blir fortsatt betraktet som en eksperimentell bedøvelsesmetode i China og blir bare gitt til pasienter som ønsker det, men metoden er likevel den som nå foretrekkes i dette landet. Det sies at bedøvelsen varer i opptil åtte timer eller mer, hvoretter det igjen kan stikkes inn nåler for å stille smerter.

Hvorfor denne plutselige interessen?

Den økte interessen for akupunktur i vestlige land har direkte tilknytning til en rekke begivenheter som har funnet sted i den senere tid, særlig i løpet av de siste to årene. China har i denne tiden tillatt at blant annet grupper av vitenskapsmenn og leger fra den vestlige verden har fått komme inn i landet og besøke kinesiske sykehus og være til stede ved behandlingen av pasienter. De har hatt noen meget interessante opplevelser.

Noen britiske leger besøkte sykehus i Peking, Shanghai, Kanton og Nanking. De fortalte at de hadde sett imponerende eksempler på effektiv bruk av akupunktur ved større operasjoner, til og med hjerneoperasjoner. London-avisen Times skrev om en av disse operasjonene: «Det påstås at ingen kunne ha utholdt de smerter denne spesielle behandlingen ville medføre, uten en eller annen form for bedøvelse.» Akupunktur var imidlertid det eneste som ble benyttet.

De første amerikanere som var vitne til bruk av akupunktur i China, var to biologer. I mai 1971 fikk dr. Ethan Signer fra Massachusetts Institute of Technology og dr. Arthur Galston fra Yale universitet overvære fire operasjoner. Akupunktur var bedøvelsesmidlet.

De vendte tilbake til De forente stater fulle av begeistring over akupunkturens evne til å stille smerter. Dr. Galston uttalte: «Jeg hadde — slik som de fleste amerikanere — alltid betraktet akupunktur som rent kvaksalveri.» Men det han så, fikk ham til å forandre oppfatning. De to biologene sa at de mente at akupunktur fortjente å bli studert nærmere, og påpekte at bedøvelsen varte i mange timer.

Ikke lenge etterpå, i juli, ble interessen ytterligere vakt av New York Times-spaltisten James Reston, som selv hadde prøvd akupunktur. Under et besøk i China fikk han blindtarmbetennelse. Han måtte opereres, og legene benyttet vanlig bedøvelse, ikke akupunktur. Etter operasjonen fikk han imidlertid store smerter på grunn av oppsvulmet mage. Da han var interessert i å finne ut om akupunktur virkelig hadde helbredende virkning, gikk han med på å motta slik behandling i stedet for å ta medikamenter.

Reston fortalte siden: «Akupunktur-legen ved sykehuset [i Peking], Li Chang-yuan, stakk med mitt samtykke inn tre lange, tynne nåler ytterst på min høyre albue og under knærne og manipulerte dem for å stimulere innvollene og redusere trykket i magen, som hadde svulmet opp . . . i løpet av en time var trykket og oppsvulmingen blitt merkbart mindre, og jeg hadde senere ingen problemer med det.»

Signer, Galston og Reston var imidlertid ikke medisinske autoriteter. Deres uttalelser ble derfor mottatt med skepsis. Men høsten 1971 skjedde det noe som gjorde slutt på skepsisen.

Medisinske autoriteter slipper til

I en gruppe amerikanere som kom til China i september, var det flere høyt ansette leger, blant dem dr. Paul Dudley White fra Boston, en internasjonalt berømt hjertespesialist, som også var medisinsk rådgiver for avdøde president Eisenhower. Sammen med White var dr. E. Grey Dimond, som er leder for det medisinske fakultet ved University of Missouri, og dr. Samuel Rosen, en ørespesialist fra New York. I følget var også dr. Victor Sidel fra New York, som leder avdelingen for sosialmedisin ved Montefiore Hospital og er professor i folkehelse ved Albert Einstein College of Medicine.

Disse fire legene var vitne til omfattende bruk av akupunktur, særlig som bedøvelsesmiddel. De var forbauset over at akupunktur ble benyttet som eneste form for bedøvelse under store operasjoner.

Medical Tribune skrev: «Dr. White og dr. Dimond, som begge er kardiologer, overvar hjerteoperasjoner i Peking hvor det ble benyttet akupunktur-bedøvelse. De sa at pasienten var våken, ved full bevissthet og avslappet under operasjonen, og at inngrepet ble utført like godt som noe annet de hadde sett.»

Dr. Rosen fortalte at han hadde sett 15 pasienter få behandling. Han var vitne til en tannuttrekning, fjerning av mandler, en blindtarmoperasjon, en brokkoperasjon, fjerning av en hjernesvulst, fjerning av en eggstokksvulst og en forløsning ved hjelp av keisersnitt. Han sa: «Når en kommer ut etter å ha sett slike operasjoner, må en klype seg selv i armen. En spør seg selv om en virkelig har sett det en har sett. Når en har sett det gang på gang, må en gå bort fra det en har trodd, og tro det en har sett.»

Han fortalte også at kirurgen avgjør om en person bør bli bedøvet med akupunktur. Hvis han mener det, forteller han pasienten hvorfor han tror at slik bedøvelse er en fordel — en unngår de farer som er forbundet med bruk av medikamenter eller narkose, pasienten kaster ikke opp og blir ikke kvalm etter operasjonen, og han kommer seg hurtigere. Hvis pasienten er meget nervøs og anspent, kan det imidlertid hende at legen anbefaler konvensjonell bedøvelse. I tilfelle det skulle oppstå behov for konvensjonell bedøvelse, har en alltid det nødvendige utstyr for hånden i operasjonsrommet.

Dr. Rosen vendte tilbake til De forente stater med en 30 minutters film med opptak av noe av det han hadde sett. Den viste hvordan kirurger fjernet en del av en kvinnes ryggmarg mens hun var våken og lå og smilte. Den viste en mann som selv reiste seg fra operasjonsbordet etter å ha fått fjernet blindtarmen og siden sto og trykte legens hånd. En annen pasient drakk te gjennom et sugerør mens legene opererte ham for hjertefeil, og en mor smilte stolt til sin nyfødte sønn noen øyeblikk etter at hun var blitt forløst ved keisersnitt. I alle tilfelle ble det benyttet akupunkturbedøvelse.

President Nixons China-besøk

I februar 1972 dro så president Nixon til China. Sammen med ham kom journalister og hans personlige legestab.

U.S. News & World Reports korrespondent Robert Martin fikk anledning til å tilbringe flere timer i operasjonsrommene i et større sykehus i Peking. Han så leger fjerne en lungelapp på en 28 år gammel mann, befri en 45 år gammel kvinne for en skjoldkjertelsvulst og forløse en 36 år gammel kvinne ved keisersnitt.

Martin skrev: «Pasientene var ved full bevissthet under hele operasjonen; de kunne snakke, og av og til spiste de appelsiner eller drakk fruktsaft. De var mer nervøse på grunn av de utenlandske tilskuerne enn på grunn av smerter eller ubehag.» Han konkluderte: «En er ikke i tvil når en har sett det selv: Akupunktur er et effektivt bedøvelsesmiddel ved operasjoner.»

Dr. Walter Tkach, en av president Nixons privatleger, fikk også se en rekke eksempler på akupunktur-bedøvelse. Han så på mens pasienter fikk fjernet grå stær, en skjoldkjertelsvulst og en eggstokksvulst. Nålene ble i hvert tilfelle stukket hurtig inn. Akupunktøren snurret dem rundt mellom tommelen og pekefingeren, og når de var på plass, ble de satt i forbindelse med et elektrisk apparat som sørget for at de vibrerte. Manipuleringen ble dermed overflødig.

Dr. Tkach fortalte dette om sin opplevelse: «Jeg var imponert fra første stund. Og jeg ble ærlig talt meget overrasket da pasientene reiste seg fra operasjonsbordet med liten eller ingen hjelp og helt alene gikk bort til den vognen de skulle bli kjørt tilbake til rommet sitt på; jeg har ikke sett noe lignende i de 25 årene jeg har hatt med kirurgi å gjøre. Det mest overbevisende moment inntraff omkring en time etter at vi forlot operasjonsrommet. Vi befant oss i et rom, da døren ble åpnet og alle tre pasientene ble ført inn. De var i god form og kunne drikke te sammen med oss og besvare våre spørsmål.»

Dr. Tkach konkluderte: «Vi står her overfor noe betydningsfullt, som vi bør undersøke nøye.» Han sa også: «Jeg vet at jeg ikke ville nøle med å ta imot slik behandling selv.»

Hvor utbredt andre steder?

Akupunktur-teknikken har fått størst utbredelse i China, men blir også brukt i andre land, særlig i Orienten og Europa. Det skal være omkring 700 leger i Frankrike som benytter akupunktur. En journalist i Saturday Review skrev: «Jeg oppdaget at akupunktur nærmest er en del av den duegrå Paris-luften. Hver eneste dag møtte jeg noen som enten hadde fått eller skulle få behandling med nåler.»

I De forente stater er det bare noen få amerikanske leger som benytter akupunktur. Dr. William Gutman i New York, en av de få amerikanere med medisinsk doktorgrad som gjør det, finner metoden nyttig ved behandling av en rekke forskjellige lidelser. Han nevner leddbetennelse, nervesmerter, bihulebetennelse, revmatisme, bursit (betennelse i en slimpose) og andre. Han uttalte: «Jeg har pasienter som ikke kan hjelpes med vanlig behandling, men som kan hjelpes med akupunktur.» Han kom imidlertid med en advarsel: «Jeg mener at akupunktur ikke bør benyttes i forbindelse med kreft og tuberkulose, og jeg vil også utelukke kjønnssykdommer.»

Dr. Jean-Claude Darras i Paris, som leder et fransk akupunktur-institutt, sier til sine studenter at akupunktur ikke er noe universalmiddel. Han sier at akupunktur ikke kan reparere utslitte organer, men at metoden kan få dem til å arbeide bedre. Akupunktur kan ikke helbrede lesjoner eller fjerne kreftsvulster, men kan bidra til å forebygge dem, hevder han. Han sier imidlertid at med den rette opplæring og erfaring vil leger som benytter akupunktur, kunne helbrede 60 prosent av alle funksjonelle lidelser, som utgjør flertallet av de lidelser en alminnelig praktiserende lege behandler.

En kinesisk akupunktur-spesialist i New York, dr. C. C. Ting, som tidligere var leder for en kinesisk medisinsk høyskole i Hongkong, demonstrerte kunsten for en forbauset forsamling på 550 personer ved St. John’s University. Tre frivillige, som alle var lekmenn, var med på demonstrasjonen. En av dem var Barbara Grimaldi, som er ansatt ved universitetet. Dr. Ting stakk nennsomt en nål cirka fire centimeter inn i den høyre skulderen hennes. New York Times skrev: «Etter et par minutter fjernet dr. Ting nålen fra frøken Grimaldis skulder. ’Det var som om jeg hadde fått en lokalbedøvelse hos tannlegen,’ sa hun senere.» Siden forklarte Ting at akupunktur ikke er noe middel mot alle sykdommer, og at hvert tilfelle må vurderes omhyggelig på grunnlag av både Vestens medisin og den kinesiske erfaring.

Selvsuggesjon?

Det store spørsmål i forbindelse med akupunktur er dette: Hvordan virker metoden? Er den egentlig ’vitenskapelig’, eller dreier det seg om selvsuggesjon? Kan den ha noe med spiritisme å gjøre?

Foreløpig er det ingen som egentlig vet hvordan akupunktur virker. Selv akupunkturens varmeste tilhengere innrømmer at de ikke kjenner den nøyaktige vitenskapelige forklaring på hva som skjer.

På grunn av dette har noen hevdet at akupunktur kan ha tilknytning til hypnose. En amerikansk ortoped, dr. Robert Kerland, sammenlignet akupunktur-behandling med det å drikke av vannet i Lourdes eller å få Oral Roberts (en kjent vekkelsespredikant) til å berøre folk, som så roper: «Jeg er helbredet!» Andre mener at kineserne er blitt hjernevasket av Mao Tse-tungs tanker, og at det er forklaringen.

Det er imidlertid mange som ikke er enige i dette. Dr. Rosen påpeker at kineserne har gitt dyr generell bedøvelse ved hjelp av akupunktur. «Jeg tror ikke at katter og hunder leser sitater av formann Mao,» sa en kinesisk akupunktør. Dr. Darras sa at også franskmennene har foretatt eksperimenter med dyr for å vise at vellykket akupunktur-behandling ikke kan tilskrives suggesjon eller hypnose.

Da dr. Gutman i New York ble spurt om dette, svarte han: «Den psykologiske faktor spiller inn ved enhver form for medisinsk behandling. Det er derfor en foretar kliniske prøver med inaktive medikamenter. Ettersom en, særlig i China, har oppnådd gode resultater ved å behandle barn og dyr med akupunktur, . . . kan den psykologiske faktor, hvis den overhodet er til stede, bare tilskrives en liten del av virkningen, slik som i all annen terapi.»

Med tanke på den skepsis som har kommet til uttrykk i forbindelse med akupunktur, uttalte dr. Rosen: «Det er mange som stiller seg skeptisk til virkningen av aspirin også, men folk tar likevel aspirin når de har hodepine.» Han understreket at «våre kinesiske kolleger hadde også vært skeptiske, men at de til slutt måtte bøye seg for det de så».

Tidsskriftet Medical World News sier: «Undersøkelser foretatt i Sovjetunionen og andre land tyder på at det dreier seg om reflekser mellom punkter på huden og indre organer.» Dr. Ting uttalte til New York Times: «Vi tror at nålespissen desensibiliserer bestemte nervesentrer og på den måten virker helsebringende.» Andre forklaringer dreier seg om nerveforbindelser og elektriske impulser.

Dr. Lawrence Lamb uttalte følgende om akupunktur til avisen Express som kommer ut i Easton i Pennsylvania: «Vi lærer hele tiden nye ting om kroppen, og også om nervesystemets virkemåte. Det er mange tilbakevirkende mekanismer i selve huden som skaper alle slags problemer. Et godt eksempel på dette får vi når vi lar huden bli kald eller avkjølt og resultatet blir en stiv nakke.»

Mer kunnskap nødvendig

På det nåværende tidspunkt er det altså ikke enighet om hvordan akupunktur-metoden virker, eller i hvor høy grad den gjør det. Det er imidlertid enighet om at det må forskes mye mer på dette område i den vestlige verden.

Bladet Prevention uttrykte det på denne måten: «Et av de rimelige krav offentligheten stiller til de medisinske autoriteter, er at de undersøker, grundig og i god tro, hvilke anvendelsesmuligheter akupunktur kan ha. I en verden full av smerte og lidelse kan vi ikke tillate oss å overse noen lovende form for terapi bare fordi AMA [den amerikanske legeforening] ikke forstår seg på den.»

Dr. Gutman sier: «Et krav som stilles til enhver som ønsker å kalle seg en sann vitenskapsmann, er at han skal ha et åpent sinn. Det bør understrekes at en av medisinens få giganter — Semmelweis, som oppdaget årsaken til barselfeber og ble opphavsmann til den moderne antiseptikk — ble fordømt og forfulgt av sin tids legestand.»

For størsteparten av verden utenom China er akupunktur fortsatt på forsøksstadiet. Det synes ikke å være noe som tyder på at metoden utelukkende er basert på selvsuggesjon, eller at den har noe med hypnose eller spiritisme å gjøre. Men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med den.