De eiendommelige mangrovene

MED sitt virvar av buede røtter som forankrer seg i tidevannsgrunnenes slam og sand, utfører mangrovetrærne et bemerkelsesverdig arbeid. De danner nytt land. De spiller også en viktig rolle i næringskjeden for de landdyr og sjødyr som finner ly blant dem.

Mangrove finnes praktisk talt overalt i tropene — i Afrika, langs kysten i Mellom- og Sør-Amerika og i kyststrøk i Indiahavet og den vestlige del av Stillehavet. En av de mest bemerkelsesverdige mangroveskogene i verden ligger i det sørlige Florida, hvor trærne dekker et område på over 1800 kvadratkilometer langs kysten og dessuten tusenvis av øyer.

Fra luften ligner mangroveskogene et eviggrønt teppe som dekker øyer, elvemunninger, grunne bukter, laguner og bekker.

Nede på bakken får en imidlertid et helt annet inntrykk. Her representerer mangrovene et nesten ugjennomtrengelig flettverk av forvridde stammer og røtter. I gamle mangrovesumper er rotsystemene et sammensurium av buer. Røttene skyter opp fra den fuktige bunnen i så mange retninger at det er temmelig vanskelig å avgjøre hvor én rot begynner, og hvor en annen ender.

Rød mangrove

Helt ytterst mot havet er det rød mangrove som dominerer skogen. Den er pioneren i dette spesielle plantesamfunnet. Fordi disse trærne har en enestående evne til å tilpasse seg forskjellige livsvilkår langs kysten, varierer deres form og størrelse nokså mye. Noen er store og har rette stammer som rager mellom 25 og 30 meter opp i været. Andre er kuppelformede busker som blir holdt oppe av et nettverk av røtter. Enda en varietet vokser horisontalt og danner nye røtter etter hvert som den sprer seg.

Bak randen med rød mangrove, på et høyereliggende område, vokser en rekke andre trær som ikke er beslektet med rød mangrove. Men også disse trærne blir i videre forstand kalt mangrovetrær.

Viktige for økologien

Når en ser mangrovetrær på nært hold, kan en kanskje lure på om de er til noen som helst nytte. Som oftest er det store myggsvermer og en ubehagelig sumplukt i mangroveskogene. Oppdagelsesreisende som kom til Amerika, India og De ostindiske øyer, oppdaget imidlertid at folk spiste mangrove, og at de brukte barken som et middel mot sukkersyke og brannsår og røttene som et beroligende middel. Garvestoffet i barken er blitt brukt til farging av tøy, og veden er blitt brukt til produksjon av trekull.

I løpet av det siste tiåret har vitenskapsmenn som er opptatt av miljøvern, oppdaget at mangroveskogene representerer et komplisert økosystem. Dette har bidratt til å fordrive det syn som gjør seg gjeldende i enkelte industriland, nemlig at mangroveskogene bare er en ulempe, og at de hindrer dannelsen av nytt land. Vitenskapsmennene vet nå at mangrovene bidrar til å bevare og utvide disse områdene. Samtidig danner mangroveskogene et miljø som er av stor betydning for mange landdyr, fugler og sjødyr.

Det er mangrovetreets kim som «danner fortroppen» når nytt land skal dannes. Denne kimen er allerede et rudimentært tre når den faller av treet. Den slår kanskje rot i grunnen nedenunder eller driver av gårde med strømmen på en reise som kan føre den tusener av kilometer fra det treet den kom fra, før den fester seg på en østersbanke eller en mudderbanke. Hvis det skulle være nødvendig, kan den holde seg flytende i cirka et år og overleve.

Så snart den har festet seg, sender den ut buede «fingrer» som hurtig blir til en mengde støtterøtter. Disse røttene løfter trestammen over vannet, sender sevje opp i den og transporterer oksygen, som ikke finnes i slammet. Disse røttene fanger også opp skjell og korallbiter, drivved, tang og jord. Når så dette blir en fast masse, blir en øy født. Den behøver ikke å være på mer enn en kvadratmeter. Etter hvert som dette enslige treet frembringer flere frø og kimplanter, slår de kanskje rot i grunnen under. Deres røtter er så med på å fange opp enda mer som kommer rekende, og derved hever grunnen seg sakte, men sikkert.

Etter noen tiår kan øya ha blitt forholdsvis stor, og jordbunnen hever seg kanskje flere fot over havet. I årenes løp kan til og med mangrovene knytte flere øyer sammen eller knytte en øy sammen med fastlandet. I mellomtiden søker en mengde forskjellige skapninger ly under dem.

Pensjonat for mange

De buede røttene fra trestammen og greinene blir et pensjonat for et utall av skapninger. Nede ved røttene finner en massevis av østers med hvite skall og krabber. Inne i selve skogen er det vaskebjørner, frosker, skilpadder, alligatorer, slanger, villkatter, hjorter og andre dyr. Og oppe i trærne er det terner, pelikaner, ørner, storker, skarver, ibiser, hegrer og andre tropiske fugler.

En kjent mangroveøy er Rookery Bay Sanctuary utenfor sørvestkysten av Florida. Den er blitt et yndet tilholdssted for folk som liker å studere fugler, ettersom store flokker av forskjellige fuglearter hekker der om natten. Om kvelden er det så mye hvit fjærprakt der at det på avstand ser ut som om øya er dekket av snø.

Matprodusenter

I tillegg til at mangroveskogene er tilholdssted for en mengde dyr, er de også veritable matprodusenter. Biologer i Florida har sett fugler og dyr spise blad mens de ennå henger på trærne, og særlig blad som har falt av og begynt å gå i forråtnelse.

For å framskynde nedbrytingen river sultne krabber og åtselringkrepser som ikke er større enn et riskorn, bladene i stykker. Bladpartiklene blir dekket av bakterier og sopp, som er rike på vitaminer og proteiner.

Etter hvert som disse bladpartiklene blir delt opp i mindre og mindre biter, forsyner ørsmå skapninger i sjøen seg av bakteriene og soppen. Den cellulosebiten av bladet som de ikke klarer å fordøye, blir skilt ut igjen og blir med tiden tilholdssted for en helt ny koloni av bakterier og sopp.

På denne måten skaffer mangrovetrærne til veie minst 80—90 prosent av den næring som krabber, marker, insektlarver, kreps og fisk trenger. Disse skapningene utgjør på sin side mat for mange fiskearter, deriblant arter som blir fisket og omsatt i stor stil.

Den kjennskap vi har til mangroveskogenes økosystem, er av forholdsvis ny dato, og den verdi mangrovene har for livet på jorden, gjenspeiler en visdom som eksisterte lenge før mennesket ble til.