Må en fødsel være så smertefull?

«MIN første fødsel var vanskelig. Da jeg hadde ligget der i 20 timer med veer, alene og skrekkslagen, snudde jeg meg mot veggen og sverget på at hvis jeg overlevde ’dette’, skulle jeg aldri gjøre det igjen. Senere stod vi mødre i morgenkåper inne på barselavdelingen og fortalte hverandre hvor ’bra’ det hadde gått. Det fantes ikke ord som kunne uttrykke alt det vi hadde gjennomgått, så vi lot det være usagt.»

Slik beskrev en mor sin første fødsel. Heldigvis er ikke en fødsel en like skrekkfylt opplevelse for alle mødre. Men så godt som alle er enige om at en fødsel er smertefull. Det er helt forståelig når en tenker på hva som skjer når et barn kommer til verden.

Hvorfor så smertefull?

En fødsel er en av de mest intense og kompliserte prosesser som foregår i en kvinnes kropp. Det må være slik for at en levende «klump» som veier omtrent like mye som et stort kålhode og har fire lemmer, skal kunne komme trygt gjennom morens trange, følsomme fødselskanal. Noen ganger blir to eller flere barn født ved samme anledning.

Smertene begynner som oftest med en rekke kraftige muskelsammentrekninger i livmoren. Barnet passerer først fra livmoren og inn i den trange livmorhalsen. For at det skal kunne komme videre, må mormunnen åpnes så mye at den blir så bred som en manns knyttneve. Dette virker på det tette nettverket av følsomme nerver i livmorhalsen og forårsaker smerte. Hvis sammentrekningene er for svake til at mormunnen åpnes, kan fødselen bli langvarig og hard.

Når mormunnen er blitt maksimalt åpnet, blir barnet presset ned i den trange skjeden. Moren må presse kraftig på for å tvinge barnet gjennom denne passasjen og ut gjennom de følsomme ytre kjønnsorganene. Noen ganger blir det nødvendig å trekke barnet ut med fødselstang eller med sugekopp.

Dette høres virkelig smertefullt ut. Men må det være så smertefullt? Er det noe som kan gjøres for å lindre smertene?

Smertestillende midler

De fleste kvinner som føder på sykehus nå for tiden, får smertestillende midler. I USA får 95 prosent av alle fødende kvinner et eller annet medikament.

Lystgass er i lang tid blitt brukt som smertestillende middel og er fremdeles i bruk mange steder. Den virker avslappende på hjernens nervesenter. Barbiturater, beroligende midler og smertestillende midler blir vanligvis gitt til de fødende på et tidlig stadium av fødselen for å hjelpe dem til å slappe av og lindre smertene under veene.

For å unngå de avslappende og søvndyssende virkninger av bedøvende midler og andre bivirkninger av slike medikamenter og sørge for at moren er våken og samarbeider under fødselen, er det etter hvert blitt populært å gi lokalbedøvelse. Smertestillende medikamenter blir sprøytet inn for å blokkere sansenervene i fødselskanalen. Noen ganger blir det gitt bedøvelsesmidler som bevirker at moren blir bevisstløs.

Selv om mange synes at det er til stor hjelp og kanskje også nødvendig å bruke smertestillende midler, er det i den senere tid stadig flere leger som har tatt til orde mot uinnskrenket bruk av slike midler. En kraftig advarsel ble gitt i 1978. To amerikanske spesialister på spedbarns og barns utvikling, Yvonne Brackbill ved Florida universitet og Sarah Broman ved National Institutes of Health, analyserte en undersøkelse som omfattet 50 000 barn som ble fulgt fra før fødselen av og til det sjuende året. Washington-avisen Post skrev om dette: «Barn hvis mødre fikk bedøvelse under fødselen, var i løpet av det første leveåret tilbøyelige til å bevege seg langsomt og lærte sent å sitte, stå og gå. De stod tilbake når det gjaldt evnen til å slutte å reagere, for eksempel evnen til å slutte å gråte når de ble trøstet.»

Rapporten sier også at barnas atferd ble berørt i hvert fall helt til slutten av det sjuende året, og følgende grunn blir oppgitt: «Bedøvelsesmidler som blir gitt under veene og forløsningen, kommer hurtig inn i morkaken og når lett fram til fosterets hjerne. . . . Den nyfødtes lever og nyrer, som normalt bryter ned bedøvelsesmidler og utskiller dem, funksjonerer ikke fullt ut ved fødselen.» Det er imidlertid ikke alle som er enige i dette. Noen forskere sier at «hvis bedøvelsesmidlet blir valgt med omhu, og hvis dosen og tidspunktet er nøye bestemt, vil følgene for barnet bli minimale i nesten alle tilfelle».

Selv om noen kvinner foretrekker å ha det mer behagelig og engste seg mindre under fødselen og derfor tar smertestillende midler, er det mange som velger å føde uten å gjøre bruk av det. De ønsker å være helt med på denne enestående opplevelsen. «Noen kvinner har sagt at de ikke ønsket å være bedøvede tilskuere til sine egne barns fødsel,» sier en spaltist. Men det finnes andre måter å stille smerte på enn å gi medikamenter.

Vær ikke engstelig

Ved forskning er det blitt påvist at det ikke bare er fysiske forhold, for eksempel barnets størrelse eller fødselskanalens vidde, som avgjør hvor smertefull fødselen blir. Morens fysiske tilstand er naturligvis en viktig faktor, men det er også engstelse. «Kvinner som under svangerskapet har vært svært redde for å føde, beskriver . . . sin forløsning som mer smertefull enn de som har sett fram til fødselen med større trygghet,» sier dr. Nils Uddenberg, en svensk forsker ved universitetet i Lund som i en årrekke har studert gravide kvinners erfaringer og holdninger.

Dette har sammenheng med forholdet mellom engstelse og smerte, ifølge denne forskeren. Engstelse øker smerten, og både engstelse og smerte forårsaker muskelspenning. En engstelig kvinne er ofte usedvanlig anspent under fødselen. Det hindrer henne i å slappe av og samle krefter mellom riene.

For at en fødende kvinnes smerter skal bli mindre, er det derfor viktig at hun ikke engster seg så mye. Kunnskap gir sikkerhet. Hvis hun på forhånd får grundig opplysning om hva som foregår i hennes egen kropp under fødselen, vil hun godta sin rolle og mer bevisst utføre sin oppgave, og hun vil være mer avslappet og mindre følsom for smerte. Mange steder blir det holdt svangerskapskurs hvor det blir gitt slike opplysninger.

Morens stilling under fødselen har også vært gjenstand for forskning.

Skal hun ligge eller sitte?

Professor Roberto Caldeyro-Barcia, en uruguaysk lege som er spesialist i fødselsfysiologi, har brukt 30 år av sitt liv til å utforske og utvikle noen av de mest avanserte metoder i forbindelse med barnefødsler. Han har kommet til at en fødsel forløper raskere, lettere og på en mer naturlig måte når kvinnen sitter, slik det var vanlig før i tiden, enn når hun ligger. Den britiske avisen The Guardian for 24. desember 1979 meldte at Caldeyro-Barcia hevder at en liggende stilling hemmer blodomløpet og forsyningen av oksygen til fosteret.

Rapporten sier: «Caldeyro-Barcia fant at når det gjaldt svangerskap hvor det var liten risiko for komplikasjoner (80 prosent av det samlede antall), ble de beste resultater oppnådd når kvinnene, som på forhånd hadde fått vite hva som skjer under en fødsel, fikk føde uten forstyrrende inngrep av noen art — ingen medikamenter, ingen kunstig sprengning av hinner og ikke noe sengeleie. Kvinnene var i bevegelse (de satt eller gikk, alt etter hva de selv ønsket), og under det siste stadium av fødselen satt de, mens faren og resten av familien var til stede. Caldeyro-Barcia kom til at de første veene var 36 prosent kortere under de første fasene og 25 prosent kortere generelt.»

Ifølge 2. Mosebok 1: 16 var fødestoler i bruk allerede i det gamle Egypt, og fødestoler blir fremdeles brukt i stor utstrekning mange steder på jorden, for eksempel i Brasil. En forsker hevder at den horisontale stillingen ble tvunget igjennom av den franske fødselslegen François Mariceaux i 1738, og den ble i løpet av kort tid benyttet over hele verden. Men resultatene har ikke alltid vært hva en skulle ønske.

Kerstin, en 32 år gammel svensk kvinne, forteller om sin femte fødsel: «Den var ualminnelig hard. Jeg lå i sengen og fikk noen piller. Åpningsfasen varte i 36 timer. De siste sammentrekningene varte en god stund, men barnet beveget seg ikke. Det var blitt sittende fast i en uheldig stilling. Da alle gikk ut av fødestuen for å ta en pause, tenkte jeg på tyngdekraften og sa til meg selv: ’La meg gjøre det på den gammeldagse måten.’ Jeg kom meg på bena og følte hvordan barnet falt litt ned. Personalet kom stormende til, og etter tre kraftige sammentrekninger ble min sønn født.»

Ønsk barnet velkommen

Morens holdning til barnet og til svangerskapet kan også være avgjørende for hvor smertefull fødselen blir. Barnet bør være ønsket og velkommen. En vakker 19 år gammel mor sa: «Under hele svangerskapet og fødselen følte jeg at barnet kom til å ødelegge min karriere og berøve meg min frihet og all moro i livet.» Hun hadde en forferdelig hard fødsel. En uke senere strålte hun av lykke og sa mens hun kysset barnet for nesten hvert eneste ord: «Jeg skulle ønske jeg hadde følt det sånn hele tiden!» Hvor mye smerte ville hun ikke da ha spart seg selv for!

Den smerte en kvinne føler under fødselen, kan også ha sammenheng med forholdet til barnets far, hennes sosiale stilling og hennes alder. «Noen av de mest opprørende forløsninger jeg har opplevd, har enten vært tilfelle med svært unge mødre som lever under usikre forhold og har psykologiske vanskeligheter, eller eldre kvinner som har svært motstridende følelser til det å bli mor i sin alder,» sa forskeren Nils Uddenberg.

Dette tyder på at jo høyere en mor elsker sitt kommende barn, jo mer hun gleder seg over å bli mor, og jo bedre forholdet er mellom henne og familien, jo større ro og lykke vil hun føle under riene og forløsningen. Det vil på sin side stimulere kroppen til å produsere rikelig av sine egne smertestillende stoffer. Følgende epokegjørende oppdagelse ble beskrevet i en UPI-rapport for noen år siden: «Noen kvinner føler seg avslappet og nesten oppstemt under fødselen fordi kroppen deres produserer et ’gledeshormon’, sier en forsker i Seattle. Dr. J. C. Houck, som er biokjemiker og leder Virginia Mason forskningssenter, sa at hormonet er beta-endorfin, som ble oppdaget i 1976. Houck sa at han har oppdaget hormonet i morkaken og i bukspyttkjertelen.»

Det er også en kjent sak at lykke og andre sterke, positive følelser virker på utskillelsen av hormoner fra hypofysen, for eksempel oxytocin, som er svært viktig for stimuleringen av veene.

Dyktighet skaper tillit

Hvis moren har noen hos seg som både er vennlig og erfaren, kan det være til stor hjelp for henne. «Så snart den vennlige, gråhårete kvinnen i hvit frakk kom inn og la den varme, beroligende hånden sin på den kalde, svette pannen min, følte jeg meg avslappet og vel til mote. Jeg visste at det var en dyktig hånd som hadde mange års erfaring med barnefødsler.» Slik beskriver en ung mor sitt møte med jordmoren like før fødselen. Ja, dyktighet skaper tillit.

Forskeren Nils Uddenberg sier: «For den fødende kvinnen er jordmoren den naturlige kilde til trygghet. Hun representerer kunnskap og erfaring. . . . God kontakt med jordmoren er derfor av største betydning for at moren skal føle seg rolig under fødselen.»

Vi må naturligvis være oppmerksom på at det mange steder er visse krav som ifølge loven må oppfylles av dem som skal tjene som jordmor. Disse kravene kan være en beskyttelse for alle parter når de blir oppfylt. — Rom. 13: 1—5.

På sykehuset eller hjemme?

Mange forskere hevder også at omgivelsene har stor innvirkning på hvordan moren opplever fødselen. I de senere år har det pågått en livlig diskusjon om hva som er det beste stedet for en fødsel — sykehuset eller hjemmet. Noen mener at en naturlig, vennlig og hjemlig atmosfære er svært viktig for mor og barn. Mange sykehus kan ikke tilby dette, sier de, og anbefaler hjemmefødsel i stedet. I de fattigere deler av verden har mange kvinner ikke noe valg — hjemmet er den eneste muligheten. I de mer velstående deler av verden ser det nå ut til å være en tendens at flere kvinner vil føde hjemme. I USA er to prosent av alle fødsler hjemmefødsler.

En mor sa på en konferanse om barnefødsler: «For fem år siden fødte jeg hjemme for første gang. Det var en helt annen opplevelse enn den .gang da mitt første barn ble født, noe som skjedde på sykehus. Hjemme er hjemme, og der er alt slik du er vant til. Familien er engasjert, og fødselen er en følelsesmessig, ikke en medisinsk opplevelse.»

Mange hevder at det er tryggest at fødselen finner sted på sykehuset. Der kan en raskt få kvalifisert hjelp hvis det oppstår problemer, og av og til er det av største betydning. Men noen hevder at ikke alle sykehus er så trygge. Dr. Mendelsohn sier i en bok om sykepleie: «Barneavdelinger og spedbarnsstuer er de stedene som er mest utsatt for spredning av smitte. Det er en kjent hemmelighet på sykehus at det farligste stedet — for pasientene — er barnestuen, hvor ingen av pasientene (særlig ikke de som blir nektet brystmelk og dermed ikke får overført immunitet) har utviklet immunitet mot bakterier.»

Uansett hvordan det forholder seg med tryggheten — en faktor som ikke må overses — har forsøk vist at kvinner som føder hjemme eller i et værelse som minner om hjemmet, er mer avslappet og føler mindre smerte. I 1974 begynte den franske legen Frédérick Leboyer sine uvanlige forsøk med det som ble kalt myk fødsel, i en hjemlig, rolig fødestue med dempet belysning, og hvor barnet ble gitt til moren like etter fødselen. Ifølge en rapport basert på 120 slike fødsler beskrev mødrene sine fødsler som «bemerkelsesverdige, vidunderlige og fantastiske» opplevelser. Alle disse kvinnene ville gjerne føde på samme måte en gang til.

Mange steder er en fødsel nærmest blitt et familieanliggende. Moren føler seg ofte mer vel til mote når mannen hjelper til under fødselen. På noen sykehus får til og med større barn lov til å være til stede under fødselen for at det hele skal bli mindre dramatisk og så naturlig som mulig. En åtte år gammel pike som hadde sett moren føde hennes lillebror, ble spurt om hun selv hadde lyst til å få barn en gang. «Ja,» sa hun uten å nøle, men så tilføyde hun: «Hvis jeg ikke heller får lyst til å bli ballettdanserinne.»

«Med smerte skal du føde,» sa Skaperen til den første kvinne på jorden, ifølge Bibelens første bok. (1. Mos. 3: 16) Disse ordene har virkelig gått i oppfyllelse opp gjennom historien. På grunn av den menneskelige ufullkommenhet er det smertefullt å føde. Men smertene er ikke uutholdelige. Hvis den vordende mor lever i et rent og ærbart ekteskap og står i et godt forhold til sin mann og sin familie for øvrig, hvis hun framelsker det rette syn på det barnet hun skal føde, lærer seg å samarbeide med kroppen, mottar dyktig og vennlig hjelp før og under fødselen, får anledning til å føde i en rolig, hyggelig atmosfære og framfor alt setter sin lit til livets Giver, da er hun vel utrustet til å føde med så lite smerte som det nå lar seg gjøre.

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden. — Joh. 16: 21.

[Bilder på side 25]

Utviklingen

[Bilder på side 27]

Normal fødsel