Hvordan du kan bli befridd for stress nå og for alltid

HVA tror du folk ville svare hvis du foretok en meningsmåling og spurte: «Vil skadelig stress noen gang bli fullt ut fjernet?»?

Basert på det de selv har erfart, eller på det framtidsforskere har å si, ville de fleste sannsynligvis svare at skadelig stress er noe vi alltid må stri med.

Noen få vil kanskje bekymringsløst si at alt vil ordne seg, at menneskene vil løse problemene og fjerne skadelig stress.

En slik holdning kan imidlertid gjenspeile nytteløse forsøk på å mestre stress. Angående dette sa professor Irving Janis: «En annen ineffektiv måte å forsøke å mestre stress på [er] ’defensiv unngåelse’, som innebærer å søke befrielse for følelsesmessig press ved å gi seg av med ønsketenkning.» — New York Times, søndag 18. mai 1980.

Det sørgelige er at mange som forsøker å mestre stress, overser kjensgjerninger som ville kunne hjelpe dem hva dette angår. Disse kjensgjerningene kan hjelpe deg til å bli befridd for stress og gi deg et solid grunnlag for å håpe på å bli befridd for stress for alltid i framtiden.

En universell kjensgjerning

Dr. Hans Selye, en av de ledende autoriteter innen stressforskningen, skrev: «Ikke noe fintfølende menneske kan se opp mot himmelen en skyfri kveld uten å spørre seg selv hvor stjernene kommer fra, hvor de går hen, og hva det er som opprettholder den orden som preger universet. De samme spørsmålene oppstår når vi retter blikket mot det indre system i menneskekroppen.» — The Stress of life.

Har du tatt deg tid til å tenke over underne i menneskekroppen eller til å betrakte stjernene med ettertanke? Å gjøre det kan være et viktig skritt i retning av å mestre stress. Selye sier videre: «Å bruke evnen til å meditere over . . . den enestående formfullendthet som gjør seg gjeldende i naturen, er en av de opplevelser som bringer større tilfredshet enn noe av det mennesket kan foreta seg. . . . Når vi betrakter noe som er uendelig mye større enn vi selv, blir alle våre daglige problemer små i sammenligning. Det finnes en likevekt og en fred i sinnet som en bare kan oppnå ved kontakt med det opphøyde.»

For mange hundre år siden gjorde poeten kong David det denne stresseksperten nå anbefaler. Han gav uttrykk for denne fundamentale sannhet: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Sal. 19: 2.

David anerkjente det millioner av tenkende mennesker etter hans tid også har kommet til, nemlig at universet vitner om den grunnleggende kjensgjerning at det finnes en Gud, en Skaper, som har frembrakt både universet og mennesket. Sammenlignet med ham og hans verk er vi mennesker ubetydelige. David sa om Gud: ’Når jeg ser din himmel, hva er da et menneske siden du kommer det i hu?’ — Sal. 8: 4, 5.

Når du er klar over at stress er — eller kan bli — et problem for deg, bør du derfor tenke mer på Gud og hans enestående gjerninger og hensikter og på din stilling overfor ham. Da vil du ikke gi deg av med «defensiv unngåelse», men du vil se tingene i det rette perspektiv og bli klar over de universelle kjensgjerninger.

Det virker nå, og det vil virke i framtiden

At du erkjenner at Gud er til, vil på mange måter hjelpe deg til å mestre stress.

Det vil blant annet øke din respekt for hans veiledning i Bibelen. På grunn av den erfaring David selv hadde gjort, og den han så at andre hadde gjort, kunne han si: «Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.» — Sal. 19: 8.

Guds Ord oppfordrer oss blant annet til å unngå slike ting som ekteskapsbrudd, førekteskapelige forbindelser, drukkenskap, tyveri og løgn. De som gir seg av med slike ting, gjør det ofte for å tilfredsstille seg selv, for å ’gjøre livet lettere’ eller for å unngå å bli stilt i forlegenhet. Men kjensgjerningene viser at de vanligvis som en direkte eller indirekte følge av det blir mer stresset, enten på grunn av dårlig samvittighet, på grunn av den motvilje andre har mot dem, eller på grunn av de helseproblemer de har fått på grunn av sin handlemåte. Den som følger Guds veiledning, unngår derimot alle slike ting som resulterer i stress, og følger i stedet en handlemåte som fører til lykke og gir fred i sinnet.

Verden over finnes det millioner av Jehovas vitner som kan bekrefte at de har erfart dette. Det er naturligvis ingen i vår tid som kan leve et liv fullstendig uten stress. Men å utøve sann kristendom har i høy grad vært til hjelp for dem. Dette er i samsvar med det Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. . . . dere skal finne hvile [ikke stress] for deres sjeler. For mitt åk er godt [ikke stressende], og min byrde lett.» — Matt. 11: 28—30.

Det er en annen grunn til at du vil føle deg mindre stresset etter hvert som du kommer i et nærere forhold til Gud. Du vil i høyere grad ha en hensikt i livet. Du vil ha et mål, for du vil ønske å behage Gud. Boken Stress uten press sier:

Historien har gang på gang vist at «de som trodde på sin Guds ufeilbarlighet eller på sin spesielle moralkodeks, var relativt avbalanserte og lykkelige, . . . Tro var i det minste retningsgivende for folk, den dannet grunnlag for bekjennelse, for selvdisiplin og arbeid, noe som er uvurderlig for å forhindre abnorm, kaotisk adferd». — Side 18.

Når du på den måten er hengitt til Skaperen og hans prinsipper, kan du dessuten være en del av en menighet av lykkelige kristne. De som tilhører Jehovas vitners kristne menigheter, godtar med glede alle som ønsker å behage Gud, og vil gjerne samarbeide med dem. De er villige til å vise andre hvor praktisk det er å følge Bibelens veiledning i vår tid, og hvordan det bidrar til å redusere skadelig stress.

De bestreber seg oppriktig på å praktisere kjærlighet, i samsvar med Jesu ord: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) Når du ved å studere Bibelen og være sammen med kjærlige kristne etter hvert lærer å vise kjærlighet og hjelpe andre mennesker, vil du også føle deg mindre stresset. Andre vil synes at du er hyggeligere å være sammen med. Du vil ha færre konflikter med dine medmennesker, hvis sympati og respekt du vil ha vunnet. — Matt. 5: 40—48; Luk. 6: 38.

Denne hjelp til å mestre stress er heller ikke begrenset til det nåværende liv; den berører framtiden. Verket Religious Movements in Contemporary America påpeker: «I Sitt eget menighetsliv danner vitnene et samfunn hvor medlemmene virkelig har tillit til hverandre og godtar hverandre. . . . Jehovas vitner tilbyr en alternativ livsform som hjelper sine tilhengere til å finne sin egen identitet og oppnå selvrespekt, et samfunn hvor den enkelte blir godtatt og får et håp for framtiden.»

Befridd for stress for alltid

Skaperen gir oss et solid grunnlag for å ha et håp for framtiden. I sitt pålitelige Ord lover han at han vil gripe inn i menneskenes anliggender, og at han vil gjøre det på en måte som gjør det mulig for dem for alltid å bli befridd for skadelig stress. La oss se på noe av det Gud lover:

◆ Han vil én gang for alle fjerne selviske, onde mennesker, dem som ved sine handlinger nå er årsak til så mye stress. — Sal. 37: 28, 29, 34.

◆ Jorden vil ikke lenger være bebodd av onde mennesker med dyriske tilbøyeligheter, men den vil være befolket av fredelige mennesker som lar seg lede av «Herrens kunnskap», som jorden vil være full av. — Jes. 11: 6—9, vers 9 fra EN; 35: 9.

◆ Sykdom og død, som nå er årsak til så mye stress, vil bli erstattet med god helse og et langt liv. — Åp. 21: 4.

◆ Som følge av menneskenes ærlige, sunne arbeid vil alle ha nok mat og andre nødvendige ting til livets opphold. — Sal. 72: 16.

◆ I stedet for krig vil det bli fred og trygghet. — Mi. 4: 3, 4.

◆ Alle mennesker vil vise den kjærlige interesse for andre som er den sanne kristendoms kjennetegn. — Joh. 13: 35.

Dette er ikke noen drøm. Å se fram til dette er ikke en «defensiv unngåelse» av stress. Det er det universets Skaper lover. Hvis det appellerer til deg, bør du lære mer om det ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.

Men livet under slike forhold vil ikke bli trist eller kjedelig. Av og til vil ditt hjerte slå hurtigere. Du vil bli begeistret. Du vil spent ta fatt på en eller annen form for virksomhet. Men det vil være normale, sunne reaksjoner på spennende, gledebringende begivenheter eller gode følelser. Hvilken behagelig kontrast vil ikke det utgjøre til det alvorlige, langvarige og skadelige stress vi må forsøke å mestre i dag!

[Ramme på side 15]

KJÆRLIGHET, HAT OG STRESS

I et intervju Reader’s Digest hadde med dr. Hans Selye, sa denne: «De to sterke følelser som gjør at folk blir eller ikke blir stresset, er hat og kjærlighet. Bibelen påpeker dette gang på gang. Det den forteller oss, er at hvis vi ikke på en eller annen måte modifiserer vår medfødte selviskhet, vekker vi frykt og fiendskap hos andre — ikke noe særlig gunstig miljø å leve i! Jo mer vi på den annen side modifiserer denne selvopptatthet, i jo større utstrekning vi kan få andre til å bli glad i oss i stedet for å hate oss, jo tryggere er vi, og jo mindre stress får vi å kjempe med.»