Biskopens hån ble vendt mot ham selv

DET var i år 1860. Ved Oxford universitet var den britiske forening til vitenskapens fremme samlet til møte. Blant de tilstedeværende var evolusjonisten Thomas H. Huxley og en bitter motstander av evolusjonsteorien, biskop Samuel Wilberforce. Wilberforce ødela imidlertid sine argumenter ved å komme med «et fornærmelig spørsmål til Huxley angående hans apelignende forfedre».

Huxley var klar over at Wilberforce hadde ødelagt sin argumentasjon. Da han fikk ordet for å svare, sa han: «Hvis . . . jeg ble spurt om hvem jeg helst ville ha til bestefar, en ynkelig ape eller en mann som var godt utrustet fra naturens side og i besittelse av stor innflytelse, men som brukte disse evner og denne innflytelse bare for å trekke inn hånlige bemerkninger i en alvorlig vitenskapelig diskusjon, ville jeg uten å nøle si at jeg ville foretrekke apen.»

Biskopens hån ble vendt mot ham selv. Hvor mye bedre ville det ikke ha vært om han hadde gitt akt på Bibelens veiledning: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, . . . og med mildhet vise til rette dem som sier imot»! — 2. Tim. 2: 24, 25.

Sanne kristne har ikke bare Guds inspirerte Ord å peke på som et bevis for at det finnes en allmektig, vis, personlig Skaper, men de kan også peke på alle de ubestridelige kjensgjerninger i naturen som støtter deres urokkelige tro på at alt er blitt skapt av Gud.