Er du agnostiker?

HVIS du er agnostiker, befinner du deg et sted mellom en ateist og en teist. Ateisten er overbevist om at det ikke finnes noen Gud, mens teisten har en fast tro på at det finnes en Gud, og at han engasjerer seg i menneskenes anliggender.

En agnostiker mener at det ikke foreligger nok beviser til at vi kan avgjøre hvorvidt det finnes en Gud. Han avstår isteden fra å ta stilling til dette spørsmålet, eller han sier at hvis Gud virkelig eksisterer, er han ukjent og uerkjennelig.

Kjenner du noen som er agnostiker? Eller er du selv agnostiker? Hva er i så fall grunnen til det? Du mener kanskje at et agnostisk syn er det mest fornuftige nå i det rasjonalistiske 20. århundre. Hvis det er tilfellet, vil vi oppfordre deg til å tenke over hva som er blitt sagt av enkelte menn som har bidratt til å forme folks tenkning i dette århundre, og se hva de trodde om Gud, og hvorfor. Det kan hjelpe deg til å få en bedre forståelse av grunnlaget for dine egne trosoppfatninger.

På grunn av kirkesamfunnene

Begrepet «agnostiker» (av det greske ordet agnostos, «ukjent») ble laget i det 19. århundre av den britiske vitenskapsmannen Thomas H. Huxley, som også var med på å utbre Darwins utviklingsteori. Huxley la merke til at kirkesamfunnene hevdet å ha en spesiell gnosis (kunnskap) om Gud og tingenes opprinnelse. Han kunne ikke godta denne gnosis og var derfor agnostiker. Han forklarte:

«Hvis vi kunne få et syn av den flom av hykleri og grusomhet, løgn, nedslakting og krenkelser av enhver menneskelig forpliktelse som har vellet fram fra denne kilden [kirkesamfunnene] i løpet av de kristne nasjoners historie, ville våre verste forestillinger om helvete blekne ved siden av det vi da ville se.»

Huxleys tro på Guds eksistens ble uten tvil svekket av at han godtok utviklingsteorien. Men hans tro ble ytterligere svekket på grunn av gjerningene til dem som burde ha vært i stand til å hjelpe ham, nemlig kirkesamfunnene. Det ry de har fått opp gjennom historien, har ikke akkurat fremmet troen på Gud.

Sosialisten Harold Laski, som var statsvitenskapsmann og underviste i politikk, skrev noe lignende. «Jeg ble oppdratt i et ortodokst jødisk hjem, men jeg kan ikke engang huske en periode da enten ritualene eller læresetningene betydde noe for meg,» innrømmet han. Hvorfor? Han forklarte: «Verken i England eller i Amerika har jeg kunnet se at noen av de organiserte kirkesamfunnene har en så sterk tro på sine prinsipper at den får dem til å kjempe en alvorlig kamp for rettferdigheten.»

Han sa også: «Jeg kan ikke tolke den historiske prosess annerledes enn at kirkesamfunnene har vært fiender av fornuft og sosial rettferdighet.»

Har kirkesamfunnenes handlemåte fått også deg til å betvile Guds eksistens? Det er sant at historien forteller om deres hykleri og gale handlemåte. Men legg merke til at Bibelen, den fremste kilde til opplysninger om Gud, forutsa nettopp en slik fordervelse av den kristne tro: «I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» — 2. Timoteus 3: 5.

Ja, det at de etablerte religionssamfunn er kommet til kort, er ingen grunn til å trekke den slutning at det ikke finnes noen Gud. Hvis en syk person er blitt lurt av en kvaksalver, bør han ikke dermed trekke den slutning at det ikke er mulig å bli frisk. Han bør heller prøve å finne en seriøs lege. Det at statskirkene har fått mange mennesker til å vende Gud ryggen, betyr på lignende måte ikke at det ikke er mulig å finne Gud. Det betyr bare at du må lete et annet sted.

Uerkjennelig eller ukjent?

Noen sier at Huxley baserte ordet «agnostiker» på et ord som forekommer i Bibelen. Ifølge Bibelens beretning i Apostlenes gjerninger talte apostelen Paulus til atenerne og minnet dem om et alter i Aten som hadde innskriften «For en ukjent [gresk: agnosto] Gud». (Apostlenes gjerninger 17: 23) Sa Paulus her at denne Gud, som var ukjent for de vise menn i Aten, var uerkjennelig? Langt ifra. Han fortsatte med å forklare hvordan de kunne lære ham å kjenne.

Gud er ikke uerkjennelig i dag, selv om han er ukjent for mange. Bibelen viser oss en måte vi kan lære noe om ham på: «Hans usynlig vesen . . . har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Uttalelser fra dem som har som profesjon å studere «hans gjerninger», støtter dette utsagnet.

Albert Einstein, den fremste vitenskapelige teoretiker i det 20. århundre, trodde ikke på Bibelens Gud. Det han utforsket når det gjaldt universet, vakte ikke desto mindre en følelse av undring hos ham som ikke lå langt fra erkjennelsen av Guds eksistens.

I sin bok Tanker og meninger fra mine siste år drøfter Einstein den erfaring det gir å lære om den grunnleggende enhet i naturen. Så sier han: «Enhver som virkelig har opplevd de lykkelige fremskritt som er gjort på dette området, blir grepet av dyp aktelse for den fornuftsmessighet som er blitt åpenbaret i tilværelsen.» Han fortsetter: «Ved hjelp av denne forståelse kan han vinne fram til en omfattende frigjøring fra sine personlige håp og ønsker, og få en ydmyk ærbødighet overfor den fornuftens storhet som er legemliggjort i tilværelsen, og hvis dypeste hemmeligheter er utilgjengelig for menneskene.»

Hvis en erkjenner «den fornuftsmessighet som er blitt åpenbaret i tilværelsen,» og «den fornuftens storhet som er legemliggjort i tilværelsen», er ikke skrittet langt til å akseptere at en Person med forstand eller en Kilde til fornuft må stå bak det hele. En som tok det skrittet, var A. R. Wallace, en av Darwins samtidige som fremmet evolusjonsteorien og læren om at de best skikkede overlever.

Selv om Wallace fullt og fast trodde at mennesket stammer fra dyrene, så han noe i mennesket som beviste for ham at det må finnes en som er høyere enn menneskene. Dette «noe» var menneskets høye moralske sans og intellektuelle kapasitet.

«Dette kan jeg ikke på noen måte tillegge det at ’de best skikkede overlever’,» skrev han. Han hevdet isteden at disse egenskapene «gir oss det sikreste bevis for at det er andre og høyere eksistenser enn oss selv, eksistenser som vi kan ha fått disse egenskapene fra, og som vi alltid kan bevege oss mot».

E. A. Milne, professor i matematikk ved Oxford universitet, ble ved sin forskning sterkt overbevist om at det finnes en Gud. Moderne vitenskap viser med økende klarhet den kompleksitet og skjønnhet en finner i de lover som styrer universet. Milne mente at vi må akseptere Guds eksistens for å forklare både hvor materien kom fra, og hvem som skapte de naturlovene som styrer denne materien. «Hvis skapelsen av materien er et mysterium,» sa han, «er skapelsen av kategoriske lover som gjelder for materien, et enda større mysterium.»

Derfor sa matematikeren og fysikeren Milne: «Selv om jeg har vært igjennom perioder med agnostisisme, har jeg alltid kommet meg igjen. Jeg har en glødende tro på at dette univers ble skapt av den allmektige Gud.»

Agnostikerens tilstand

Det er blitt konstatert at mennesket har en medfødt, instinktiv trang til å tilbe. De som betrakter seg som agnostikere eller ateister, kan komme til at det er noe som mangler, hvis de tenker nøye over sitt standpunkt — omtrent som et barn som er oppvokst på et barnehjem, føler det som et savn at det aldri har kjent sine foreldre.

Selv en så overbevist skeptiker som den store matematikeren Bertrand Russell innrømmet på sine eldre dager: «Jeg er underlig ulykkelig fordi mitt livs mønster er håpløst komplisert; en mengde motstridende impulser. Det innerste i meg er evig og alltid en heftig smerte — en underlig, vill smerte — en søken etter noe bortenfor dét som finnes her i verden, noe forklaret og uendelig — det salige syn — Gud — jeg finner det ikke, jeg tror ikke at det kan finnes.» — Memoarer II av Bertrand Russell.

Men det kan finnes. I dag er det millioner av mennesker som ikke bare har en sterk tro på Gud, men som også kjenner ham, stoler på ham og har et personlig forhold til ham. De er takknemlige mot vitenskapen for at den har gitt dem større innsikt i Guds «usynlige vesen». (Romerne 1: 20) Deres tro er imidlertid blitt enda sterkere ved at de har studert den boken som inneholder en beretning om hvordan Gud har handlet med menneskeheten, nemlig Bibelen.

Bibelen gir oss ikke en naiv tro på Gud. Den oppfordrer oss isteden til å framelske en tro som har et sikkert grunnlag. «Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» (Hebreerne 11: 1, NW) Vi kan få tro på den virkelige — men usynlige — Gud ved å undersøke «hans gjerninger», og spesielt ved å studere Bibelen. Hvis du er agnostiker, vil vi oppfordre deg til å undersøke bevisene på nytt. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg.

[Uthevet tekst på side 9]

«Jeg kan ikke tolke den historiske prosess annerledes enn at kirkesamfunnene har vært fiender av fornuft og sosial rettferdighet.» — Harold Laski

[Uthevet tekst på side 10]

«Selv om jeg har vært igjennom perioder med agnostisisme, har jeg alltid kommet meg igjen. Jeg har en glødende tro på at dette univers ble skapt av den allmektige Gud.» — Professor E. A. Milne