Det rette syn på husarbeid
«JEG hater husarbeid!!!! Og ikke er jeg noe særlig flink til det heller.» «En utakknemlig, kjedelig jobb som aldri mer skal få lov til å legge beslag på min tid.» Slik uttalte to av 5000 husmødre seg i forbindelse med en internasjonal gallupundersøkelse som nylig ble foretatt. Ti prosent av dem som deltok, hadde det samme syn som disse to.
På den annen side finnes det mange som ligner på Julie, som står opp grytidlig hver morgen og begynner på et daglig program for rengjøring av huset. Alt hos henne skinner. Alle venninnene hennes misunner henne hjemmet hennes. Av og til føler Julie at hun kanskje burde ha flere interesser utenfor hjemmet, men hun sukker: «Jeg er først og fremst husmor, og vi må ha det rent i huset.» Hun er perfeksjonist.
Hun har en ganske annen holdning til husarbeid enn de som «hater» det! Hvilket syn har du på husarbeid? Hvilket syn bør en ha på dette arbeidet?
Den holdning du eller din ektefelle inntar til husarbeid, kan ha en direkte innvirkning på din egen lykke og tilfredshet. Men hva er et realistisk syn på det som enkelte betrakter som en «forbannelse» og andre som en av de «mest verdifulle oppgaver en kvinne kan ha»?
En ektemann er nettopp kommet hjem fra en forretningsreise. Han kan nesten ikke tro sine egne øyne. Kjøkkenet ser ut som om det skulle ha vært et jordskjelv der — på ovnen står det en masse gryter og kasseroller med svidde matrester, oppvaskkummen er full av skitne tallerkener, kopper og kar, og gulvet er skittent.
Så ser han inn i stuen. Der flyter det med aviser, flasker og leker. De to små barna hans slåss oppi en svær haug med skittentøy. Og midt i alt dette rotet sitter kona avslappet i en lenestol og leser med føttene på et bord. Hun sier: «Jeg syntes det var best å vise deg hva i all verden jeg gjør hele dagen, ved ikke å gjøre det.»
Ja, husarbeid er viktig! Hvem liker ikke å komme inn i et hjem hvor det er ryddig og rent og pent, og hvor det er en rolig atmosfære? Skitt og rot kan på den annen side virke irriterende og frastøtende.
«Men er det ikke viktigere å være en kamerat for din mann og å følge med i det som skjer i verden, enn å tilbringe livet som en ’simpel vaskekone’? Det er ganske enkelt ikke rettferdig å vente at en som er utstyrt med hjerne, skal bruke all sin tid på husarbeid,» sier mange. Du føler det kanskje på samme måte.
Å forhindre at husarbeid blir en kjedelig oppgave som legger beslag på all din tid, er imidlertid noe som krever dyktighet og initiativ — ikke noe lite krav i en tid som vår, som er preget av mental latskap. Som en autoritet sier: «Den kvinne som er klar over betydningen av at familien føler seg godt til pass, og som forstår at det er avhengig av et velstelt hjem og god mat, er flink til å gå i gang med sine oppgaver og utføre dem hurtig og effektivt. Og på den måten får hun mer tid til å være en kamerat for mann og barn.»
Enkelte husmødre klarer å tenke på andre ting mens de utfører visse former for husarbeid som ikke krever så stor konsentrasjon. De planlegger kanskje måltider, organiserer sin daglige timeplan eller tenker over åndelige ting.
Hva er grunnen til at enkelte kvinner betrakter husarbeid som en så viktig og opphøyd oppgave? «Det har med mennesker å gjøre,» svarte en husmor med 21 års erfaring. Hun fortsatte: «Jeg gjør noe som er til gagn for andre. Vi lever i en verden hvor så mange ting er upersonlige. En ser ikke straks noen gode resultater av sitt arbeid. Husarbeid er imidlertid noe som berører andre på en svært personlig måte, og det er noe som straks bringer tilfredshet.» Mange flittige husmødre vil være enige i det. De betrakter sitt husarbeid som en «kjærlighetsgjerning» til gagn for familien.
Noe annet som også er av betydning, er den tilfredshet det bringer å utføre et arbeid godt. «Jeg kjenner ikke noen som synes at husarbeid er spennende, tilfredsstillende og byr på noen utfordring. Men i likhet med døden og skatten er det nå engang der,» var den åpenhjertige uttalelse en mor kom med. Hun innrømmet imidlertid: «Men det er klart at når kobbersakene skinner, når bordene er blanke, og når huset lukter rent og ilden på peisen speiler seg i det nybonede gulvet, da har jeg en behagelig følelse av å ha utrettet noe.»
I tillegg til det å ha en «følelse av å ha utrettet noe» kommer det å ha en god samvittighet og ikke alltid måtte behøve å komme med unnskyldninger på grunn av hvordan det ser ut i hjemmet. Det gir en selvrespekt. Alt dette er gode grunner for at husarbeid ikke bør betraktes som en «utakknemlig, kjedelig oppgave».
Men hva med slike som Julie, som må ha det absolutt rent i huset?
Hvem har sagt at du skal kunne slikke gulvet?
«I de senere år er vi på en truende måte blitt gjort oppmerksom på at hvis vi ikke har en ’hvitere’ vask, skinnende rent hår, et uklanderlig rent gulv og en blank bil, så lever vi ikke opp til de rette (Madison Avenue-dikterte) normene,» hevder to amerikanske professorer som klager over en del reklame. Disse ekspertene hevder at «renslighet som et statussymbol» har skapt en kolossal etterspørsel etter produkter som forurenser vårt miljø, og har fått mange kvinner «til å bli nærmest fanatiske når det gjelder renslighet, både hva huset, familien og dem selv angår».
Mange kvinner er dessuten blitt oppdratt til å betrakte husarbeid som en av kvinnens aller viktigste oppgaver. Slike kvinner er opptatt av å holde huset uklanderlig rent — uansett hvor mye tid det tar.
«Det finnes ingen bedre måte å gjøre familien din og deg selv ulykkelig på enn å ha det så plettfritt i huset at alle og enhver er redd for å sette seg på en stol, for å røre et bord eller for å gå tvers over rommet med skoene på,» sier boken How to Run Your House. Dette bør naturligvis ikke oppfattes som en grunn til å frita en husmor for å være flittig og holde huset rent, men hun bør aldri glemme hva som er hensikten med det — å få familiemedlemmene til å føle seg godt til pass. Hun bør derfor ikke berøve dem deres fred og ro ved å være altfor pedantisk.
Den mest innflytelsesrike mann som noen gang har vandret på jorden, en autoritet som blir anerkjent av millioner, viste hva som er et likevektig syn på husarbeid. Da denne mannen, Jesus Kristus, var på besøk hos to søstre, klaget den ene på den andre. Hun sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter og «lyttet til hans ord», mens hennes søster, Marta, måtte ta seg av husarbeidet — lage mat. Marta mente tydeligvis at dette var hennes viktigste oppgave. Men Jesus var ikke enig. Han sa: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig [noen få ting er imidlertid nødvendig, eller bare én, NW]. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» — Luk. 10: 38—42.
De åndelige ting Jesus kunne fortelle dem, var viktigere enn et måltid med «mange ting». Jesus viste at «noen få ting . . . eller bare én», kanskje bare en enkel rett, var alt som var «nødvendig». Gjør med andre ord det som er «nødvendig», slik at du kan få tid til interesser som er av større verdi. Hvor viktig er det ikke at husmødre i vår tid husker dette! Men hvordan kan en oppnå en slik likevekt?
Hvordan du kan få et likevektig syn
Bestem deg først for hva du vil prioritere. Hva bør komme først — hjemmet eller de som bor i det? Er dine normer så høye at andre føler seg dårlig til pass? En husmor sa: «Gi familien enkel, nærende mat, rene senger, rene klær og et hjem som er rent nok til å være koselig. Alt annet er av underordnet betydning.»
Du vil aldri få gjort alt husarbeidet. Det vil alltid være noe å gjøre. Du vil derfor måtte bestemme hvor mye tid du vil bruke på det. Vær så flittig og gjør så mye som du klarer. Enkelte kvinner bruker så lite som gjennomsnittlig én time om dagen til å gjøre i stand huset. Andre bruker kanskje lengre tid, avhengig av familiens vaner, deres egne evner og krefter og hvor lettstelt hjemmet er.
Vær klar over dine egne begrensninger. Som en erfaren husmor sa: «Det er med tid og krefter som det er med penger; vi kan ikke bruke mer enn vi har. Hvis vi forsøker å gjøre det, vil vi før eller senere måtte svi for det. Vi kan bare gjøre det vi makter.»
Enkelte husmødre kjemper imidlertid mot en annen virkelig svakhet i den menneskelige natur, nemlig latskap. En tendens til latskap kan ha innvirkning på det syn en har på husarbeid. De unnskyldninger en som er lat, kommer med, er godt kjent. Bibelen nevner hvordan den late sier at det er så altfor mange problemer som står i hans vei og hindrer ham fra å arbeide. Det er som om en «tornehekk» reiser seg foran ham. Eller han «gidder» ganske enkelt ikke å gjøre seg noen anstrengelser. (Ordsp. 15: 19; 26: 15) Hvis du merker slike tendenser hos deg, bør du gjøre noe med det. «Dovenskap» kan ødelegge et hjem, og det på mange måter! — Fork. 10: 18.
«Men hvordan kan jeg vite om jeg har et likevektig syn eller ikke?» vil kanskje noen tenke. Det vil i denne forbindelse være til hjelp for oss å se på den ideelle husmor som blir beskrevet i Bibelen, i Ordspråkene, kapittel 31.
En overraskende beskrivelse av den ideelle husmor
Moren til en konge i fortiden malte et levende bilde av den ideelle husmor. Dette guddommelig inspirerte bildet korrigerte til og med kongens tenkemåte. Det er nok så at denne «gode kone» blir beskrevet som en som «ser etter hvordan det går i huset», og som utførte mye av det som enkelte betrakter som «kvinnfolkarbeid», slike ting som å lage mat og sy klær. Men hennes interesser og det hun gjorde, var ikke begrenset til hjemmet. — Versene 10, 15, 21, 22, 27.
Hun var for eksempel forsiktig når hun gjorde innkjøp. Hun hentet mat «langt bortefra». Hun solgte sine hjemmelagde produkter til kjøpmennene. Hun til og med kjøpte jord og plantet en vingård — ingen lette oppgaver! Ja, av de 11 bestemte tingene som det sies at hun gjorde, ble sju utført utenfor hjemmet. Hun var så visst ikke en kvinne som var «lenket til en kost og en skurebøtte»! — Versene 13, 14, 16, 18, 24.
Hennes liv dreide seg ikke utelukkende om husarbeid. «Hun åpner hånden for dem som lider nød, rekker armene ut til fattigfolk.» Hun var opptatt av å hjelpe andre, også mennesker utenfor familien. — Vers 20.
Det var vanskelig å finne en slik kvinne, men når hun en gang var blitt funnet, var hun uvurderlig. Hun var verd «mer enn koraller». (MMM) Ja, den verdifulle, røde korallen, som lenge var blitt høyt verdsatt som smykke og ble brukt til dekorative formål, var som ingenting sammenlignet med en slik kvinne. En flittig, likevektig husmor, som ’ikke spiser brød hun har vunnet i latskap’, og som dessuten har interesser utenfor hjemmet som er til gagn for familien og dem som lider nød i åndelig eller i materiell henseende, er like verdifull i dag. — Versene 10, 27.
Men hvordan er det når husmoren må ta en heltidsjobb utenfor hjemmet?
Kvinner i arbeidslivet — et annet bilde
«Jeg må arbeide på grunn av økonomien, men jeg skulle ønske jeg kunne være hjemme hos barnet mitt,» klaget en husmor. «Det er veldig vanskelig å forsøke å være hustru, mor og husmor etter en arbeidsdag på åtte timer. » Hun gir her uttrykk for det et stadig økende antall kvinner føler.
Når husmoren har en arbeidsdag utenfor hjemmet som er like lang som mannens, er det imidlertid et virkelig behov for forståelse og hjelp fra resten av familien. «Jeg er svært heldig,» skrøt en ung husmor som var i heltidsarbeid, «for jeg har en mann som mener at én voksen ikke skal måtte rydde opp etter en annen voksen, og at husarbeidet bør deles.» Barna både kan og bør også hjelpe til. Dette gjelder spesielt når en enslig far eller mor må ha heldagsjobb utenfor hjemmet.
Hvis andre i familien ikke er altfor krevende, men i stedet hjelper til, kan husarbeidet nærmest bli en fornøyelse, slik en husmor skrev: «Hver dag gjør mannen min badekaret rent etter at han har dusjet. Etter middagen vasker han opp, mens jeg gjør ren ovnen og samler sammen og setter vekk matrestene. . . . For tre kvelder siden strøk mannen min mens jeg laget middag. Vi kunne snakke sammen om hvordan vi hadde hatt det i løpet av dagen, mens vi tok oss av disse oppgavene. . . . Vi lager ofte mat sammen og gjør det til en hyggelig opplevelse — vi tar oss et glass vin og snakker sammen. Hvis jeg hadde måttet gjøre husarbeidet alene, er jeg sikker på at jeg ville ha syntes at det var kjedelig.»
En slik mann viser ikke bare at han elsker sin hustru, ved å hjelpe henne på den måten, men han tar også i betraktning at hun er det Bibelen kaller «den svakere part». — 1. Pet. 3: 7.
Et likevektig syn bringer glede
«Det er likevekt som må til,» sa en erfaren husmor. «En kan ikke være altfor nøye; da blir det ukoselig. Hvis en på den annen side er altfor slurvete, blir begge parter irritert. Du blir selv irritert, for du blir plaget av skyldfølelse fordi du ikke gjør det du skal, og familien blir irritert på grunn av at den må se på skitten enda en dag.»
Et likevektig syn på husarbeid resulterer i et hjem som er så rent som en kan holde det, men hvor det er en avslappet atmosfære. Sørg derfor for å sette husarbeidet på dets rette plass — ikke først, men heller ikke sist. Likevekt er nøkkelen, eller som Bibelen så fint uttrykker det: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» — Fil. 4: 5, NW.