Ektepar med to inntekter — nøkkelen til løsningen på deres problemer

DET er ikke tvil om at det kan oppstå problemer og stress når begge ektefellene er ute i lønnet arbeid. Når begge skal arbeide ute, er det derfor forstandig at de regner ut hva det koster — økonomisk, følelsesmessig og åndelig. (Se Lukas 14: 28.) Men når omstendighetene krever at en familie har to inntekter, er ikke de medfølgende problemene uoverstigelige. Mange ektepar klarer å overvinne dem. Hva er nøkkelen til løsningen på problemene? Det kan ofte være å følge Bibelens prinsipper.

Bibelens veiledning blir aldri foreldet. Den kan til og med hjelpe deg til å mestre våre dagers økonomiske press på en bedre måte. Bibelen har lenge sagt at «i de siste dager skal det komme vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1—5) En mann som er klar over dette, behøver ikke å føle seg mislykket på grunn av at han har vanskelig for å få endene til å møtes.

Og hvis en familie virkelig trenger to inntekter, er det ikke noe i Bibelen som fordømmer det at kona arbeider. Den viser jo at kvinnen ble skapt som en «hjelper» for mannen. (1. Mosebok 2: 18) Når en kone hjelper sin mann med å skaffe de nødvendige inntekter, behøver derfor ikke mannen å føle at hans stilling er truet på grunn av dette. Tvert imot, det bør gi ham grunn til å rose henne for innsatsen, slik mannen til «den gode kone» gjorde. (Ordspråkene 31: 10, 28) Men hva så med enkelte av de spesielle problemer som yrkesektepar står overfor, for eksempel når det gjelder hvordan pengene skal disponeres?

Problemer i forbindelse med penger

En ektemann beklaget seg og sa: «Det er urettferdig. Mine penger er familiens penger, men hennes penger er hennes penger.» Er dette kjente toner? Forfatteren Susan Washburn bemerker: «Pengekrangel er ofte et uttrykk for at det eksisterer andre konflikter i forholdet.»

Mange ektepar diskuterer for eksempel i timevis hvilke penger som er «dine», «mine» og «våre». Problemet i dette tilfellet er likevel ikke dårlig budsjettering, men et egoistisk syn på ekteskapet. Gud bestemte at ektefeller skulle opptre som «ett kjød». (1. Mosebok 2: 24, EN) Når dette prinsippet blir fulgt, spiller det da noen rolle hvilke penger som er «dine», og hvilke som er «mine»? Paulus viser at kjærlige ektefeller skulle være opptatt av eller ha «omsorg» for hvordan de kunne være hverandre til lags. — 1. Korinter 7: 33, 34.

Et annet problem i ekteskapet som kan gi seg utslag i form av «pengekrangel», er manglende kommunikasjon. En gift kvinne beklaget seg på denne måten: «Vi opptrådte uavhengig av hverandre. Vi snakket aldri om vårt pengeforbruk før regningene kom. Og da snakket vi heller ikke; vi kranglet.» Tenk igjen på det bibelske prinsipp at ektefeller skal være «ett». Gjelder ikke dette også i forbindelse med kommunikasjon? (1. Mosebok 2: 24) Bibelen sier dessuten at «kjærligheten . . . søker ikke sitt eget». — 1. Korinter 13: 4, 5.

Når et ektepar følger disse prinsippene, kan ofte et hvilket som helst økonomisk opplegg virke tilfredsstillende. Noen ektepar som setter seg ned og gjennomdrøfter saken, bestemmer seg for at begge ektefellene skal disponere over et bestemt beløp og ha ansvaret for å dekke bestemte utgifter. Eller de kan forsøke den metoden som det ovennevnte ekteparet kom fram til: «Vi slo pengene våre sammen, og kona fører regnskap og betaler utgiftene.» Hvor vellykket en slik avtale skal være, beror ikke så mye på kvaliteten av selve avtalen som på kvaliteten av parets ekteskap.

En bok om yrkesektepar kommer også med en annen advarsel: «Problemet for mange yrkesaktive ektepar er at de begynner å betrakte seg som rike. Spesielt når det er nytt for dem å ha en inntekt nummer to, har de lett for å tenke at det er slutt på alle deres økonomiske problemer.» Ektepar som har to inntekter, bør derfor ikke glemme hvorfor begge arbeider. Er det ikke for å forsørge familien? (1. Timoteus 5: 8) Bibelen advarer de kristne mot «kjærlighet til penger» og oppfordrer dem til å være moderate i sine materielle krav. (1. Timoteus 6: 7—10) Når ektefellene ikke lider av trang til å briljere med sine materielle eiendeler, eller når de ikke er opptatt av «øynenes lyst», er det også mindre sannsynlig at ødselhet kommer til å utgjøre et stridens eple mellom dem. — 1. Johannes 2: 16.

Hvem tar oppvasken?

«Hvem legger vel merke til at det er rent og ryddig i stuen?» Psykologene Marjorie og Morton Shaevitz stiller dette spørsmålet og svarer: «Ingen. Hvem legger merke til at det er rotete i stuen? Alle!» Ja, husarbeid er nødvendig og må gjøres — men det kan være et utakknemlig arbeid. Hvem som skal gjøre det, kan derfor være et ømtålig spørsmål.

Det blir vanligvis til at det meste av husarbeidet faller på kona. Men hva så hvis hun begynner å motsette seg dette?a Hun kan snakke med mannen sin i rolige og taktfulle former og si som så: «Du, vi har et lite problem som vi må forsøke å løse.» Saken er den at mange menn ganske enkelt ikke vet hvor mye arbeid som må gjøres i et hus. Kanskje ektefellene i fellesskap kunne sette opp en oversikt over hva som må gjøres, og hva det ellers kunne være ønskelig å få gjort. Kanskje noen arbeidsoppgaver ikke er så nødvendige eller ikke behøver å bli utført så ofte. Partene kan bli enige om hvem som skal gjøre hva, kanskje ut fra hva hver av dem foretrekker eller er best kvalifisert til.

Men passer det seg at en mann gjør «kvinnfolkarbeid»? Ifølge Bibelen kan ikke Abraham ha følt at hans mandighet var truet ved at han hjalp sin kone med å tilberede et måltid for tre betydningsfulle gjester. (Se 1. Mosebok 18: 6—8.) Mange ektemenn i vår tid føler det også naturlig å hjelpe til når de forstår at det er behov for det. En ektemann sier: «Jeg tar min del av husarbeidet. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid har lyst til det. Men ettersom vi begge arbeider, mener jeg det ville være urimelig hvis jeg ikke gjorde det.» — Jevnfør Efeserne 5: 28.

Det kan også oppstå problemer hvis kona venter fullkomment husarbeid av sin mann og glemmer at han er nybegynner i faget. («Knut, begriper du ikke engang at du må gjøre ren oppvaskkummen når du er ferdig med oppvasken?») Hun ville kanskje komme lenger med litt tålmodighet og hjelpsomhet.

Det er også viktig å praktisere kristen «rimelighet». (Filipperne 4: 5, NW) Kanskje er det rett og slett ikke gjennomførlig å holde huset like plettfritt som tidligere. En yrkeskvinne sier: «Jeg har inntrykk av at jeg ikke gjorde stort annet enn å vaske og rydde den gangen jeg var hjemme hele dagen.» Men nå da hun har gått ut i arbeidslivet, har hun måttet fire på standarden i husarbeidet. Hun sier: «Vi holder fremdeles hjemmet vårt rent, men det virker kanskje litt mer bebodd nå.»

Virkelig trygghet

Vi har her bare kommet inn på en del av de utfordringer som kan møte ektepar med to inntekter.b Og de kan altså overvinnes hvis ektefellene følger Bibelens veiledning.

Vanskeligheter kommer det fortsatt til å være. Det kan derfor se ut til å være viktigere enn noen gang før å ha et fast arbeidsforhold og tilstrekkelige inntekter. Men et kristent ektepar kommer med denne advarselen: «Du kan komme til å skape deg en falsk trygghetsfølelse i forbindelse med jobben din. Du tenker kanskje: ’Jeg har et arbeid, og min kone har et arbeid, og vi klarer nok å holde det gående.’ Men det er jo en falsk trygghet, for når som helst kan dere miste arbeidet. Det dere bør gjøre, er å huske at Jehova Gud vil støtte dere.»

Dette er et godt råd fra et yrkesektepar som tydeligvis har funnet nøkkelen til løsningen på problemene, nemlig å stole på den Gud som lover at han aldri vil svikte dem som har tillit til ham. — Hebreerne 13: 5, 6.

[Fotnoter]

[Ramme på side 10]

Bør barna hjelpe til med husarbeidet?

Ja, det bør de ifølge Gloria Mayer, som har skrevet en bok med 2001 gode råd til utearbeidende mødre. «Sørg for å ha små og enkle oppgaver til små barn,» foreslår hun. «Også en fireåring kan hjelpe til. De fleste små barn deltar gjerne i arbeidet med begeistring, og de føler seg forbigått hvis alle andre har sine oppgaver, men ikke de.» Hva slags oppgaver kan de små settes til? Mayer nevner iallfall disse tre: 1) «Enkle oppgaver i forbindelse med sitt eget vasketøy — sortere, legge på plass osv.» 2) «Rydde på sitt eget rom.» 3) «Re senger, særlig sin egen.»

[Bilde på side 11]

En ektemann sier: «Jeg tar min del av husarbeidet»