Folk løper!
Statistikken viser at jogging hører med til den daglige rutine for en tredjedel av befolkningen i Sovjetunionen. I De forente stater er ifølge en undersøkelse som nylig ble foretatt. 25 millioner opptatt med å løpe. Denne løpefeberen begynte å gripe om seg allerede i 1960-årene. Hvilke gode resultater har den brakt? Og hva består farene i?
«FYSISK aktive rotter lever 25 prosent lenger enn de rottene som holder seg i ro.» Det er noe forsøk allerede har bevist, får vi vite. At det samme er tilfelle når det gjelder mennesker, er ennå ikke blitt fastslått, men det er ting som tyder på at mosjon har gunstig virkning på levealderen.
En patolog sa at de obduksjoner han hadde foretatt, viste at to av tre dødsfall inntreffer altfor tidlig og har forbindelse med dårlig hjerte på grunn av for liten fysisk aktivitet, dårlige lunger på grunn av røkning og dårlig lever på grunn av stort alkoholforbruk. De forente staters organ for eldreomsorg sa: «Uvirksomhet er menneskekroppens dødsfiende. Vi vet i dag at det er hvordan en person lever, ikke hvor lenge han lever, som ligger til grunn for mange av de fysiske problemer som normalt er forbundet med høy alder.» En lege sa på lignende måte: «De fleste av oss slites ikke ut. Vi ruster opp.»
De fleste mener at det er sunt med en eller annen form for mosjon, men det er mange som tror at det ikke er bra å svette. Enkle, behagelige løsninger, 30 minutters mosjon som ikke forårsaker svette, i løpet av uken og et stort alkoholforbruk — det er det som er årsaken til våre dagers sykdomsbilde. En ønsker å få noe uten å yte noe som helst. Den amerikanske legeforenings komité for mosjon og helse fordømte slike som mosjonerer uten å gjøre seg noen anstrengelser: «De oppnår ikke noen goder eller noe av verdi. Deres mest alvorlige feil består i at de fleste av dem gjør lite for å forbedre hjertets og lungenes helsetilstand, og disse organene har i høy grad behov for mosjon i vår tid.» Anstrengende, vedvarende mosjon er det som skal til, sa komitéen.
Når du løper, vil du gå ned i vekt, noe som vil være en fordel for hjertet. Løping resulterer ikke bare i at fettstoffene forbrenner, men demper også sultfølelsen. Lavt blodsukker stimulerer sultfølelsen, men mosjon fører til at fettstoffer som skal gi energi, blir frigjort i blodomløpet, slik at blodsukkernivået ikke går særlig ned. Det er interessant å merke seg at en undersøkelse som ble foretatt med svin, bekreftet dette. Førtifem løp i tredemøller, mens en annen gruppe fikk drive omkring som de selv ville. Så fikk begge gruppene mat. De svinene som hadde holdt seg i ro, spiste mer enn de som hadde løpt, og da forsøket var over, veide de som hadde løpt, over ni kilo mindre enn de som ikke hadde mosjonert.
Det er en vanlig oppfatning at de som mosjonerer kraftig eller arbeider hardt, trenger kjøtt. Men det er energi som skal til ved kraftig fysisk utfoldelse, og det får en ikke ved å konsumere kjøtt. Mexicos kjente tarahumara-indianere deltar i løp på 240 kilometer i fjellendt terreng bare for moro skyld, og de spiser praktisk talt verken kjøtt eller egg og drikker ikke melk. Deres føde består hovedsakelig av bønner, gresskar og mais. De har ikke bare en enestående utholdenhet, men gjennomsnittlig lever de også uvanlig lenge. Et allsidig vegetarisk kosthold dekker kroppens behov.
Det er i denne forbindelse interessant å merke seg hva en professor ved et amerikansk universitet oppdaget. I løpet av en periode på fire år var legeregningene for menn som holdt seg mye i ro, gjennomsnittlig på 400 dollar, mens legeregningene for dem som mosjonerte regelmessig, var på 200 dollar. Et livsforsikringsselskap reduserte premiene med hele 20 prosent for dem som mosjonerte kraftig i 20 minutter tre ganger i uken, slik at hjertet og lungene måtte arbeide hardt.
Drøye påstander
Dr. T. J. Bassier, en patolog som deltar i maratonløp, kom med denne påstanden: «Det er biologisk sett umulig at arteriosklerose kan utvikle seg hos noen som er i stand til ganske enkelt å gå de 42 kilometerne [lengden på maratonløpet].» Han sa videre: «Inntil det ved obduksjon er blitt fastslått dødelig arteriosklerose blant maratonløpere, ser det ut til å være klokt å anbefale denne livsstilen for å forebygge denne sykdommen.»
Tidsskriftet New England Journal of Medicine rykket så ut med kjensgjerninger som viste at det ved obduksjon var blitt fastslått at en løper hadde dødd av denne sykdommen, og at andre obduksjoner viste langt fremskreden arteriosklerose. Det finnes dessuten flere kjente eksempler på at langdistanseløpere, maratonløpere innbefattet, har dødd av hjerteanfall. Det er ingen uenighet om at mosjon er verdifullt, men mosjonsprogrammene må tilpasses det enkelte individ.
Dr. Chris Barnard, den kjente hjertetransplantasjonskirurgen, jogger en del. Men han er ikke begeistret for at jogging er blitt en slik mani. Han er spesielt opptatt av det forhold at så mye av løpingen foregår i byene. «Resultatene av en undersøkelse som ble offentliggjort i Cape Town for noen år siden, viste at duene i byene hadde sju ganger så stor blymengde i bensubstansen som sine slektninger på landet,» sa Barnard. Han tilføyde: «Hver hovedgate er som en kloakkledning full av giftig eksos fra bilene.»
Tusenvis av maratonløpere!
Det er millioner som løper noen få kilometer to — tre ganger i uken, men det er mange tusen som gjør mye mer enn det. De deltar i maratonløp, noe som betyr at de tilbakelegger en strekning på 42 195 meter. I fjor var det for eksempel 14 012 som deltok i maratonløpet i New York. Ikke alle var i stand til å fullføre det, men 12 622 klarte det. For 4000 var det deres første maratonløp i New York. Blant deltagerne var det flere hundre utlendinger fra 44 land. Omkring to millioner tilskuere stod oppstilt langs gatene for å komme med oppmuntrende tilrop.
Alberto Salazar vant, på 2 timer, 9 minutter og 41 sekunder. Den første kvinnen som kom i mål, var Grete Waitz. Hun satte ny verdensrekord for kvinner — 2 timer, 25 minutter og 41 sekunder. Den eldste av dem som fullførte løpet, var 77 år gammel og den yngste ti. De som har deltatt i maratonløpene, har vært helt fra fem år til 84 år gamle. Noen av dem som har deltatt, har brukt rullestol. Andre har vært blinde, og noen har hatt kunstige ben.
Langdistanseløpere i gammel tid
Historien forteller at for 2500 år siden løp den greske kuréren Feidippides de godt og vel 35 kilometerne fra Maraton til Aten for å overbringe nyheten om grekernes seier over perserne. Tradisjonen sier at han gispet fram den gode nyheten og så falt død om. Det er dette løpet hans som nå blir minnet i maratonløpene.
Men Feidippides er ikke den første som har løpt en slik distanse. Profeten Elia kom nærmere maratonstrekningen 400 år før den greske kuréren. Fra Karmel-fjellet, i nærheten av Middelhavet, til Jisre’el er det 40 kilometer. Elia løp denne strekningen i Jehovas kraft: «Da kom Herrens hånd over Elia. Han spente beltet om livet og løp foran Akab [som kjørte i en vogn] helt til Jisre’el.» — 1. Kong. 18: 46.
Det er bra å løpe. Det kan være gagnlig på mange måter. Men det er også visse farer forbundet med det. Det er derfor forstandig å utvise forsiktighet og unngå overdrivelse. Og gjør det ikke til en religion, slik som noen har gjort. De tre etterfølgende artiklene vil komme nærmere inn på dette.
[Ramme/bilde på side 6]
NÅR DU BEGYNNER MED ET LØPEPROGRAM
Hvis du er over 30 år gammel, bør du rådføre deg med din lege; hvis du er over 40, vil det være tilrådelig at du får testet din kondisjon ved hjelp av en ergometersykkel eller lignende.
Begynn sakte og øk gradvis. Overanstreng deg ikke. Hold ikke hårdnakket fast ved et program som er altfor hardt. Foreta forandringer.
Spar ikke på pengene når du kjøper sko. Sørg for å ha gode sko med plass nok til tærne, fleksible, støtdempende såler og en hælkappe som holder hælen godt på plass.
Sørg for at tåneglene er klipt. Tærne sklir framover i skoene, og negler som støter imot overlæret, blir svarte og vonde.
Gjør tøyningsøvelser før og etter løpingen, ikke gymnastikk.
Løp på en lett og avslappet måte, slik at det er behagelig for deg. Løp ikke bare på fotballene, men sett hele foten i bakken og rull forover.
Du bør ikke løpe slik at du hiver etter pusten, men du bør kunne snakke mens du jogger. Til å begynne med må du kanskje av og til avbryte joggingen og gå.
Drikk før du begynner å løpe, og også under løpeturen, hvis du skal løpe en lang strekning. Uttørking er farlig. Hvis du svetter spesielt mye, vil det kanskje være nødvendig å tilføre kroppen salt.
I begynnelsen jogger noen hver dag. Tre dager i uken blir imidlertid foretrukket av mange som et vanlig treningsprogram. Det er nødvendig med tilstrekkelig hvile.
[Ramme/bilde på side 6]
Å LØPE KAN VÆRE FARLIG FOR HELSEN
Vonde muskler, muskelkrampe, smerter i siden under løpingen. Det er noe nybegynnere må regne med. Ubehagelig, men det vil gå over.
Blemmer er vanligvis et forbigående problem, men de bør stelles.
Benskader; betennelse i hælen på grunn av den stadige tråkkingen.
Senebetennelse i foten. Symptomet er vanligvis smerter i hælen, og resultatet kan bli en hælspore, en benet utvekst på hælbenet.
Akillessenebetennelse, betennelse i den senen som forbinder leggmusklene med hælbenet.
Smertefull betennelse i skinnebenets muskler og sener.
Mindre bruddskader i føttene og leggene.
Slitasje i kneet. Brusken blir slitt, og resultatet blir smerter og hevelse.
Advarende tegn på at du har drevet det for langt med mosjoneringen: Smerter i brystet mens du løper, hjerteklapp når du er i ro, og svimmelhet uten noen forklarlig grunn. Hold opp med mosjoneringen og gå til legen.