Hvor gammel er nyttårsfeiringen?

TIDLIG på nyttårsaften setter Joe seg inn bak rattet i bilen sin og drar hjemmefra for å hente kjæresten sin. Senere, idet han svinger inn der hvor hun bor, smiler han ved tanken på hva som skal skje ved midnatt. Da vil det nye året bli hilst velkommen av bråkmakere, og da vil det bli anledning til å kysse alle vakre piker på dansetilstelningen.

Men han minner seg selv om at han ikke må drikke for mye, for han ønsker ikke å bli utsatt for en ulykke på hjemveien. Det kommer ikke til å bli lett. Nesten alle drikker for mye i nyttårsselskaper.

At han kommer sent hjem, utgjør ikke noe problem. Joe har tross alt ikke lagt noen bestemte planer med tanke på nyttårsdagen, bortsett fra at han skal sove lenge og se på fotballkamp om ettermiddagen.

Joe betrakter ikke seg selv som religiøs. Han ville kanskje derfor bli overrasket over å få vite at alt det han har planlagt å gjøre — å støye, kysse vakre piker og drikke — skriver seg fra de ritualer som tilhørte de gamle religioner som Joe ikke er interessert i.

Folk i Japan, Mexico, Kina, Tyskland og andre steder feirer nyttår på en annen måte enn Joe. Alle feirer nyttår på forskjellige måter. Men alle sammen opprettholder de samme gamle myter, vanligvis uten at de vet det. Hvilke myter er dette? Hvorfor er nyttårsfeiringen den eldste og den mest utbredte av menneskenes høytider, samtidig som den er den høytid som blir minst forstått?

De første nyttårsfeiringer

For at vi skal forstå bakgrunnen for Joes nyttårsselskap, bør vi vende oss til fortidens Mesopotamia, hvor en begynte å feire nyttår.

Innbyggerne i Mesopotamia trodde at universet ble skapt etter en voldsom kamp mellom deres gud Marduk og kaosgudinnen Tiamat. Ved å gjøre bruk av vold fikk Marduk i stand orden av kaos. Hvert år ble minnet om det han hadde gjort, feiret da det livgivende regnet kom.

Siden kongen representerte orden, trakk han seg tilbake til et isolert sted i flere dager, og i denne tiden gjenskapte befolkningen bokstavelig talt kaos ved å drikke, ved å la slaver få opptre uforskammet overfor sine herrer og ved å bedrive seksuell umoral. De gamle romere overtok denne tanken i sin saturnaliahøytid i desember.

Det har visse likhetstrekk med det selskapet Joe var til stede i, ikke sant? Som det stod i en bok om høytider som ble utgitt i 1972: «Det foregår en god del overdreven drikking på nyttårsaften over hele verden. Denne drikkingen er en verdslig levning av et ritual som en gang var religiøst av karakter, en personlig gjenopplevelse av den kaotiske verden som eksisterte før det ordnede kosmos ble skapt av Gud,» det vil si slik religionen i det gamle Babylon så det.

I Babylon, hvor nyttårshøytiden var svært utviklet, innbefattet den også et utførlig eksorsismeritual, som skulle drive ’kaosdemonene’ ut av byen når det nye året begynte. I Joes selskap gjøres dette av bråkmakere, sirener og fløyter. Kineserne, som fikk mange av sine religiøse oppfatninger fra Babylon, jager bort demonene med kinaputter.

Rituell kamp

De gamle babylonerne hadde selvsagt ikke en fotballkamp på nyttårsdagen. Men på deres høytid ble alle gudene fra de byene som lå omkring Babylon, ført inn i byen og ført sammen i en imponerende parade for å hjelpe Marduk til å vinne kampen mot Tiamat. Selve den store kampen ble utløst ved en offentlig opplesning av Enuma elish, det skapelsesepos som inneholder denne beretningen.

Forut for våre dagers årlige nyttårsfotballkamp i Pasadena i California går en stor parade. Er denne kampen en moderne utgave av den gamle rituelle kampen? Oppslagsverket The Encyclopædia Britannica uttrykker det på denne måten: «Fotballkamper i USA har alle de ytre kjennetegn som særpreget religiøse høytider . . . den ene siden står for det onde og den andre for det gode, avhengig av tilskuernes synspunkt. Prestinnene (lederne av heiagjengene) leder menigheten . . . Ved å benytte seg av prinsippet om sympatisk magi forsøker prestinnene å overføre mengdens entusiasme til dem som egentlig kjemper.» — Macropædia, 1976, bind 7, side 202.

Enten det skriver seg fra et gammelt ritual eller ikke, har det fått religiøs betydning for enkelte entusiaster.

Spåing

I mange germanske land er det vanlig å smelte bly eller tinn og kaste det i vannet akkurat ved midnatt, når det nye året gjør sin ankomst. Og så ved å se på den formen som dannes, eller den skyggen som denne metallklumpen kaster, forsøker alle å gjette hva det nye året vil bringe.

I Mexico besøker skarer av mennesker den gamle mayabyen Mitla den 1. januar. Blant ruinene der finner de en stein som kalles «livets søyle». Mens én person forsøker å holde rundt hele søylen, måler en annen hvor mange fingerbredder som går på den gjenværende plassen mellom de to hendene. Dette antallet skal så tilsvare antall år den personen som holder rundt søylen, kommer til å leve.

Japanerne er svært opptatt av den første drømmen de har i det nye året. De mener at den åpenbarer deres skjebne det året. En kan kjøpe spesielle lykkepapirer og amuletter for å sikre at drømmen blir god.

Alt dette minner oss om det de gamle babylonerne gjorde for å forutsi framtiden. Nyttårsfeiringen var særlig viktig for babylonsk spådomskunst, for da ble «skjebnen beseglet» for det kommende år.

Mange fortsetter denne tradisjonen i dag. Amerikaneren Joe er ikke klar over det, men å kysse en pike under mistelteinen var opprinnelig en metode som ble brukt for å spå hvem en skulle gifte seg med. Joe ville virkelig ’besegle sin skjebne’ hvis han måtte gifte seg med alle de pikene han kysset under slike forhold!

«Bare for moro skyld»?

Joe vil kanskje innvende: «Alt det der er svært så interessant, men for meg er nyttårsfeiringen bare en anledning til å ha det moro.» Det er mange som er av den oppfatning. Hvis vi ser bort fra den religiøse historie, kan vi da si at nyttårsfeiringen er fullstendig harmløs?

I De forente stater omkommer omkring 400 personer i trafikkulykker i løpet av nyttårshelgen, og halvparten av disse dødsulykkene har sammenheng med bruken av alkohol. Mens mengden av kjøretøyer på veiene øker med fire prosent i ferieperioder, øker dødsulykker i trafikken med 24 prosent. Hva er det som tar livet av disse menneskene? Det er «moro» som har sammenheng med bruken av alkohol.

USA er selvsagt ikke det eneste land som har dette problemet. Frankrike, Vest-Tyskland, Canada og Portugal er bare noen av de landene hvor det blir drept flere i trafikkulykker i forhold til folketallet enn i De forente stater.

Vår tids «gjenskapelse av kaos» på nyttårsaften fører til andre problemer også. Som en assisterende politisjef i byen New York uttrykte det: «Tiden omkring nyttår er en tid da folk drikker, og når folk drikker, mister de kontrollen.» I løpet av de første timene i 1980 i byen New York ble seks mennesker myrdet, 30 alvorlige forbrytelser ble begått på T-banen, og i en folkemengde på Times Square ble 50 personer skadd, og 51 ble arrestert. Samtidig i byen Reno i staten Nevada gikk flere tusen overstadig berusede personer amok i tre timer. De kastet stein mot politiet og knuste store vinduer. Var dette «bare for moro skyld»?

Hva kommer du til å gjøre?

Enten du regner deg som en kristen eller ikke, synes du sannsynligvis at Bibelens råd i Ordspråkene 22: 3 er praktisk: «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» Hvis du på forhånd kan se hvilke farer som er forbundet med dine planer i tilknytning til nyttårshelgen — farer forbundet med å drikke for mye, samvær med mennesker som ikke kan styre seg, berusede sjåfører på veiene — hvorfor ikke da foreta en forandring? Du kan redde både ditt eget og andres liv ved å gjøre det.

Men du regner deg kanskje for å være en kristen. Vil da det berøre ditt syn på nyttårsfeiringen? Kan du forestille deg at apostelen Peter ville ha deltatt i et nyttårsselskap? Legg merke til det han skrev i sitt første brev, kapittel 4, vers 3: «Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse.»

I betraktning av nyttårsfeiringens opprinnelse er det sannsynlig at Peter ville ha betraktet dem som tar del i nyttårsselskaper i dag, som slike som lever «på hedensk vis».

«Men jeg går da ikke i løsslopne selskaper hver kveld!» vil kanskje noen innvende. «Dette er en spesiell anledning — bare én gang i året.»

I denne forbindelse kan du kanskje tenke over hva det du foretar deg bare denne ene gangen, kan ha å si for ditt rykte og ditt forhold til både Gud og mennesker.

«Når en lager salve, kan døde fluer få oljen til å stinke og gjære. Litt dårskap veier mer enn visdom og ære.» (Fork. 10: 1) Akkurat som en eneste uren flue kan ødelegge kostbar olje, kan en eneste kvelds dårskap eller tåpelige oppførsel ødelegge et godt navn. Hvorfor skulle du ta en slik sjanse? — Fork. 7: 1.

På nyttårsaften i år kommer tusenvis av mennesker til å «ha det moro» i et selskap, forsøke å kjøre hjem og skade eller drepe seg selv eller andre. Tusener av andre kommer til å ydmyke seg selv eller sin ektefelle ved å opptre tåpelig fordi de er blitt servert for mye alkohol. Andre vil ikke klare å motstå umoralske fristelser på grunn av sine omgivelser.

Dette er noen av de risikoer Joe løper denne nyttårsaften. Hva vil du gjøre?

[Bilde på side 26]

«Fotballkamper i USA har alle de ytre kjennetegn som særpreget religiøse høytider.» — The Encyclopædia Britannica