Første del

Når du må lære å leve uten en av dine kjære

DA LILLE Gregory kom til verden, var hans mor i ferd med å forlate den. Hun visste at hun kom til å dø. Den medisinske behandling som kunne ha forlenget hennes liv noe, ville ha tatt livet av hennes ufødte barn. Hun ville ikke at det skulle skje.

Anita Brown traff sin beslutning. Hun nektet å ta imot behandlingen og gjorde så sitt ytterste for å holde seg i live lenge nok til at barnet kunne bli født. Fem timer etter at fødselen hadde funnet sted på et sykehus i California, døde hun, etter at hun hadde fått se barnet og hadde tatt farvel med sin mann og resten av familien. Nå måtte de klare seg så godt de kunne, uten en av sine kjære.

Hva kan gjøres?

Hvert år er det millioner av mennesker over hele verden som opplever den tragedie det er å miste en av sine nærmeste. Det er i sannhet ikke så lett å komme over det forferdelige sjokket og den dype sorgen.

Kanskje du eller noen du kjenner, nylig har lidd et slikt tap. Hva kan så en som er i en slik situasjon, gjøre for å lindre smerten og komme tilbake til et normalt liv?

Det sies at «tiden leger alle sår», og at livet vil komme tilbake til det normale når det har gått en tid. Men tiden i seg selv leger ingenting. Det er det du gjør med tiden din, som enten skader eller leger. Tiden etter et dødsfall kan brukes på både en dårlig og en god måte. Noen begraver seg i selvmedlidenhet, mens andre bruker tiden til å utvikle et livsmønster som gir dem noe.

Det kommer naturligvis til å oppstå mange problemer, men hovedsaken er at du lærer deg å leve uten den som er blitt borte. De skritt du tar, vil ha innvirkning på hvor dypt arret blir, og hvor lenge du kommer til å sørge. Det er en rekke ting som har vist seg å være til nytte når en skal løse problemet, ting som har å gjøre med den daglige rutine.

Men det er også noe annet som er til stor hjelp når det gjelder å mildne sorgen og leve videre med et optimistisk syn på tingene. Det er det som Anita og hennes familie hadde. De legene og sykepleierne som hadde med familien å gjøre, ble svært forundret over at dette var til så stor hjelp i nødens stund.

Men la oss først se på noen av de ting i det daglige liv som har vist seg å være til stor hjelp for dem som har mistet en av sine nærmeste.

Påta deg ansvar

Når det inntreffer et dødsfall i familien, blir du naturligvis nødt til å bryte den daglige rutine en stund. Noen går helt opp i sin sorg i lang tid. Men det kan gjøre det vanskeligere å overvinne sorgen og slutte å synes synd på seg selv.

Mange har derfor kommet til at det er en stor hjelp å gjenoppta en mer normal rutine så snart som det lar seg gjøre. Et ektepar hadde for eksempel en jobb sammen som gikk ut på at de kjørte rundt og leverte brød til en rekke husstander. Men en dag falt mannen ned fra et tak han arbeidet på, og ble drept. Hans kone forteller:

«Dels på grunn av økonomien ble jeg nødt til å begynne å arbeide igjen så snart som mulig. Etter to uker leverte jeg selv alt brødet.

Men det var på flere måter en velsignelse. Nød er en god læremester. Det var nøden som hjalp meg til å begynne å omgås andre igjen, til å høre på deres problemer og tenke på andre i stedet for bare å gå og sture på grunn av min egen sorg.

Det at jeg ble nødt til å begynne å arbeide igjen så snart, tvang meg til å påta meg det ansvar som jeg visste at jeg med tiden ville bli nødt til å påta meg uansett.»

Livet må gå videre

Det kommer en tid da en bare må godta situasjonen slik den er, og innse at livet må gå videre. Som en annen enke forteller:

«Den tid kommer da du må innse at du tenker for mye på det fryktelige tapet du har lidd. Mange av de tårene jeg har grått, har vært et utslag av selvmedlidenhet.

Jeg begynte å forstå at sorgen bare ville ta slutt ved at jeg forsøkte å leve hver dag. Jeg begynte derfor å legge bestemte planer, foretok en og annen liten reise og utførte små arbeidsoppgaver som jeg hadde begynt på uten å fullføre.

Positiv tenkning kan være en hjelp til å overvinne smerte. Hvis en ikke analyserer seg selv og sine egne følelser, kan en komme til å sørge i årevis. Jeg har truffet enker som fremdeles gråter hver eneste dag etter fem år. Det fører uvegerlig til at de får følelsesmessige og helsemessige problemer.»

Dette bringer tankene hen på en interessant beretning som er nevnt i Bibelen. Den handler om kong David i det gamle Israel. Hans nyfødte sønn lå for døden. Så lenge barnet var i live, sørget David dypt. Men da gutten var død, gjenopptok David straks sine plikter og levde som før. Dette overrasket dem som så ham. Da han ble spurt om grunnen, sa han: «Så lenge gutten levde, fastet og gråt jeg. For jeg tenkte at Herren kanskje ville forbarme seg over meg og la gutten leve. Men hvorfor skulle jeg faste nå da han er død? Kan jeg hente ham tilbake igjen?» — 2. Sam. 12: 22, 23.

De gjenlevende kan ikke hente de døde tilbake. Og den som er død, ville ganske sikkert ha ønsket at de gjenlevende skulle fortsette å leve et meningsfylt liv. Prøv derfor ikke å leve gjennom den som ikke lenger er hos deg. Skaff deg din egen identitet og la livet gå videre, slik kong David gjorde.

Forandring av omgivelsene

Noen som har hatt et dødsfall i familien, har foretrukket å la det gå en viss tid før de har begynt å gi bort ting eller foreta større forandringer. Men før eller siden må du ta stilling til spørsmålet: ’Skal jeg kvitte meg med den dødes personlige eiendeler?’ Kanskje du foretrekker å gjøre det. Men noen av dem kan komme til nytte senere. En enke kan for eksempel få bruk for verktøy hennes mann hadde kjøpt, når hun skal foreta reparasjoner i hjemmet.

Men sett at personlige eiendeler stadig ripper opp i sorgen fordi de minner så sterkt om den døde. En vil ikke kunne overvinne sorgen ved å prøve å la alle ting være akkurat som de var før, eller ved å leve som om den døde fremdeles var i live. Det kan gjøre et hjem til et museum med minner som holder såret åpent.

Etter den første sørgetiden er det derfor best å finne ut hvor mye det er nødvendig å forandre for å dekke dine nye behov, slik at fortiden ikke legger unødige hindringer i veien for nåtiden.

Gjengifte

En som har mistet sin ektefelle, velger kanskje med tiden å gifte seg igjen. Men ettersom forholdet mellom to personer aldri kan bli helt det samme som forholdet mellom to andre, vil ingen kunne fylle den dødes plass i ett og alt. Det er ingen idé å prøve å finne noen som vil kunne det. Det nye ekteskapet kan imidlertid bli like lykkelig og harmonisk som det første.

I mange tilfelle velger den gjenlevende ektefellen ikke å gifte seg eller i hvert fall å leve alene en god stund. De som velger det, vil kanskje raskt oppdage at de er mye flinkere til å gjøre mange ting enn de hadde trodd. Ettersom en kanskje får mer å gjøre med barna og med matlaging og andre huslige sysler som ektefellen før tok hånd om, kan det være at en må utvikle evner som en før knapt ante at en hadde. Selv barn oppdager ofte at de klarer å gjøre mye mer enn de hadde trodd, når de må venne seg til den tanken at den ene av foreldrene er borte. De kan være til langt større hjelp når det gjelder plikter i hjemmet og pass av mindre barn.

Venner kan naturligvis aldri erstatte en ektefelle som er gått bort, men de kan være til stor hjelp og trøst. De kan hjelpe til med mange praktiske ting. Hvis du har noen gode og nære venner, kan du til og med be dem om hjelp. Men du bør ikke bli altfor avhengig av dem. En sann venn som er villig til å høre på deg, og som du kan betro deg til, som vil påta seg litt av din byrde for en stund, og som kan hjelpe deg med å treffe forstandige avgjørelser, er imidlertid svært verdifull i vanskelige tider.

Det er således mange praktiske ting en kan gjøre for å komme tilbake til det normale liv etter at en har mistet en av sine kjære. Men det er også noe annet som vil være til uvurderlig hjelp. Det er det som hjalp Anita Brown og hennes familie til å møte den utfordringen de ble stilt overfor, og likevel ha et optimistisk syn på framtiden.

[Uthevet tekst på side 6]

Tiden i seg selv leger ingenting. Det er det du gjør med tiden, som enten skader eller leger

[Uthevet tekst på side 7]

Noen går helt opp i sin sorg i lang tid. Men det kan gjøre det vanskeligere å overvinne sorgen