Niger — livsnerven i mange land
SETT fra et lavtgående fly fortoner elven Niger seg som et bredt bånd som på en kunstferdig måte er vevd inn i konturene av Vest-Afrika. Dens stryk og vannfall er som fine, hvite blonder som pynter båndet, og bielvene ligner smale, grønne, grå og brune flagrebånd.
Men for de fem landene hvis jord Niger drenerer og vanner, og for de over 20 stammene som elven gir mat og arbeid, er den noe langt mer enn et smykke. Den har betydning for hele deres eksistens.
Det foreligger planer om å gjøre enda større bruk av elven. Nigeria har planlagt å utvide transporten på elven og gjøre den langt mer omfattende enn det den er i dag. Det finnes også prosjekter som går ut på å utbygge anleggene for kunstig vanning med tanke på jordbruket og kvegavlen. Folk i Nigeria, republikken Niger og Mali og til en viss grad også folk i Guinea, republikken Benin og til og med Kamerun setter derfor sin lit til at Niger på denne og andre måter skal bringe dem enda større fordeler i framtiden. Dette er resultatet av en utvikling som begynte for omkring 200 år siden.
Elven åpnes
Ned gjennom tidene har kjøpmenn, oppdagelsesreisende og folk som har bodd langs elven, gjort god bruk av den på en rekke steder. Men helt inntil det 19. århundre var det ingen som hadde greid å følge den helt til dens utspring.
I slutten av det 18. århundre var det blitt fastslått at elven hadde sitt utspring i høylandet Guinea, bare 360 kilometer fra atlanterhavskysten, og at den derfra fløt innover i landet. Tidlige oppdagelsesreisende fulgte dens løp i nordøstlig retning gjennom Guineas frodige, tropiske regnskoger til Timbuktu. De oppdaget at den fortsatte i en stor bue mot øst og sørøst gjennom svære savanner og strekninger med tørre sanddyner i den sørlige delen av Sahara. Dette fikk noen geografer til å lure på om den var en bielv til Nilen eller til Kongo. Noen mente at den var selve Kongoelven.
Etter flere ekspedisjoner lyktes det til slutt oppdagelsesreisende å følge elven helt til dens utløp i havet. De oppdaget at etter et løp på 4200 kilometer munner Niger ut i Guineabukta gjennom et stort delta i tallrike armer, hele 1700 kilometer fra sitt utspring.
Etter denne oppdagelsen, som ble gjort i 1834, ble hele elvens løp kartlagt, og elven ble åpnet for utenlandske kjøpmenn. Niger begynte nå å få langt større betydning enn tidligere, da det bare var folk langs elven som gjorde bruk av den i begrenset omfang. Inntil da hadde de bare ferdes på den i små båter, fisket i den og hentet vann i den til sine husdyr og sitt jordbruk.
Viktig vannvei inn i landet
I 1878 var det fire britiske selskaper som drev virksomhet på elven og brakte handelsfartøyer inn i landet. Forholdsvis store dampskip seilte omkring 670 kilometer oppover elven til Lokoja, hvor elven Benue løper sammen med Niger. Benue er nå seilbar også i regntiden fra dette stedet og det meste av dens 1400 kilometer lange løp østover til Garoua i republikken Kamerun. Hvor dyptgående fartøyer som kan beseile disse strekningene, varierer imidlertid med årstidene og mengden av vann i elvene.
Trafikken på elven bidrog til utviklingen av en tømmerindustri og anleggelsen av store palmeolje- og gummiplantasjer i Nigeria. Elven muliggjorde også en forholdsvis lett og billig utskipning fra det nordlige innland av jordbruksvarer som skulle eksporteres, og innskipning av andre varer som ble importert.
På grunn av et stadig større behov for billig transport har myndighetene planer om å utnytte Nigers og Benues store transportmuligheter fullt ut. En venter at behovet for transport vil øke fra 1,5 million tonn, som er kapasiteten på det nåværende tidspunkt, til over seks millioner tonn årlig i 1985. For å dekke dette behovet har myndighetene planer om å utbedre farbarheten av elvene og anlegge tilstrekkelig med havner og steder for en effektiv lossing og lasting av frakten.
Det grunnere vannet i ørkenområdene i Mali og republikken Niger kan bare beseiles av fartøyer som ligger høyt på vannet. På denne delen av elven er det likevel forholdsvis stor trafikk av små fiskebåter, handelsbåter og kanoer. Fiske og jordbruk er viktige næringsveier her, særlig i det usedvanlige innlandsdeltaet.
Innlandsdeltaet
I regntiden blir elven tilført vann ved store nedbørsmengder i Guineas høyland. Den vokser seg etter hvert større og oversvømmer lavlandet i Mali. Flomvannet sprer seg i tallrike laguner og bekker som slynger seg av gårde. Jorden suger opp vannet og lagrer det i sumpet marskland, som danner dette innlandsdeltaet. Dette marsklandet med ferskvann dekker et område som er 34 kilometer bredt og 425 kilometer langt, og som i nord grenser til Timbuktu. Elven fører med seg gullpartikler fra høylandet, noe som bidrog til å gjøre Timbuktu til en rik og berømt by i middelalderen. Selv om gullvasking nå er av liten betydning, gir vannet gode muligheter for kunstig vanning, og det finnes utmerkede fiskeplasser i området.
Det finnes også store rismarker i marsklandet. Når elven oversvømmer området i regntiden, resulterer også det i naturlig vanning av andre plantevekster, for eksempel hirse og durra. Her gjør en imidlertid ikke bruk av kanaler, slik en gjør i Nigeria. Vannet blir båret i skåler som er laget av skinn, eller i andre beholdere til marker som ligger bak marsklandet. Forsøk på å innføre moderne vanningsmetoder ble hindret av 100 år gamle avtaler om eiendomsretten til jord og vann. Vanning ved hjelp av kanaler øker dessuten faren for spredning av parasitter i vannet.
Fiskeplasser
Fiske er en av de viktigste næringsveiene. I regntiden forlater fisken, for eksempel den store nilabboren, elvens hovedtilløp for å gyte i marsklandet. Når vannet begynner å trekke seg tilbake, fra desember til mars, blir den fete fisken liggende å flyte i det grunne vannet. Det er da lett for fiskerne å samle opp fiskene eller fange dem i sine redskaper i store mengder.
Det er naturligvis ikke bare i dette innlandsdeltaet at elven bidrar til en blomstrende fiskeindustri, akkurat som det heller ikke bare er her at elven er av livsviktig betydning for plantelivet og buskapen. Langs hele Nigers løp er fiske en viktig næringsvei for folk. Kainji-dammen ved New Bussa i Nigeria spiller imidlertid en fremtredende rolle i utviklingen av fiskeindustrien. Hovedformålet med å bygge denne dammen var å skaffe en konstant vannforsyning til det store Kainji-vannkraftverket, som forsyner Nigeria og republikken Niger med elektrisitet. Som en hadde ventet, er denne kunstige sjøen, som dekker et område på nesten 1300 kvadratkilometer, blitt en stor fiskeplass. Det er nå foreslått å anlegge et lignende prosjekt i nærheten av Lokoja, sørøst for Kainji. Dette vil føre til at det blir bygd enda en stor vannkraftdam, og skape en stor sjø med potensielt rike fiskeplasser.
Munningsdeltaet
Der hvor elven munner ut i det mest kompliserte delta i Afrika, har byer og landsbyer som en gang lå avsides, fått ny betydning. Dette er et oljerikt område hvor det utvinnes petroleum i slike mengder at det har plassert Nigeria blant verdens ti største oljeprodusenter. Og som følge av dette snakker folk i dette området litt misvisende om oljen som elvens flytende gave nummer to.
I et nettverk av små elver bor det ijawtalende folk bokstavelig talt på vannet. Elvene er deres veier, og kanoene er deres biler. I likhet med dem som bor i innlandsdeltaet, er fiske deres hovedbeskjeftigelse. Når mennene kommer inn med sine store fiskefangster, som de har tatt med et kurvlignende redskap, tar kvinnene til årene i sine kanoer, som de manøvrerer med stor dyktighet. De blir «fiskerkonene» som bringer fisken til markedene langs elven eller til folk som bor i hus bygd på peler ute i vannet.
I dette området vokser det også en mengde raffiapalmer, som blir betraktet som svært verdifulle. Raffiapalmen skaffer folk materialer til bygging av hus og til fremstilling av koster og matter. I tillegg til dette fremstilles det her en slags gin av denne palmen ved å destillere sevjen, som tappes direkte av treet. Det er derfor ikke så merkelig at når oljeselskapene kjøper sumpland, må de også betale dyrt for trærne.
Ja, Niger er virkelig en elv som folk ser hen til for å opprettholde livet. Den slokker den solsvidde jordens tørst og er som et vakkert bånd i det tørre landskapet. Utviklingsprosjektene tar sikte på å styrke dens betydning enda mer som en viktig faktor i den økonomiske veksten i de landene den flyter gjennom.
[Kart på side 25]
(Se den trykte publikasjonen)
SAHARA
Timbuktu
MALI
Bamako
Niamey
NIGER
GUINEA
BENIN
Kainji-dammen
NIGERIA
Garoua
KAMERUN
Niger
Benue
Niger-deltaet
Guineabukta
Ekvator
Niger
Kongo
Nilen
AFRIKA