Temmingen av Niger

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Nigeria

Å SE en kraftig, vill hingst galoppere fritt av sted er et vakkert og imponerende syn. En mektig elv er også et vakkert skue. Men akkurat som menneskene har liten nytte av en vill hingst, har de liten nytte av en utemmet elv.

Nigeria besluttet derfor i 1964 å iverksette en dristig plan som gikk ut på å temme Niger, den tredje lengste elv på det afrikanske kontinent. Niger flyter gjennom fem land i Vest-Afrika. Den har sitt utspring i Guinea, snor seg gjennom Mali og republikken Niger, løper langs Dahomeys grense mot nord og flyter videre hundrevis av kilometer ned gjennom Nigeria før den løper ut i Atlanterhavet.

Hovedhensikten med planen var å utnytte vannkraften i elven, ettersom slike kraftkilder som damp- og dieselanlegg ikke kunne holde tritt med den stadig større etterspørselen etter elektrisk kraft i Nigeria. Etter at det var blitt foretatt omfattende undersøkelser, ble det derfor bestemt at det skulle bygges en demning ved øya Kainji, som ligger i Nigerelven omkring 1000 kilometer fra atlanterhavskysten. Den 20. februar 1964 ble det inngått en avtale med Impregilo, et italiensk entreprenørfirma, om utførelsen av arbeidet. Representanter for dette firmaet kom til stedet i mars 1964, og arbeidet ble straks satt i gang.

Mange spurte seg selv om borgerkrigen, som begynte i Nigeria den 6. juli 1967, ville ha noen innvirkning på byggingen. Men ettersom prosjektet på det tidspunkt var kommet godt i gang, og alt arbeid ble utført utenfor det området hvor det var krig, fortsatte byggingen i samsvar med den oppsatte timeplanen.

Det ble anslått at dette prosjektet ville komme til å koste omkring 1,6 milliard kroner. Hvem skulle betale denne store regningen? Nigeria var selv i stand til å betale over en tredjedel av omkostningene. Verdensbanken gikk med på å skaffe et nesten like stort beløp, og Italia, Storbritannia, De forente stater og Nederland samtykte i å skaffe resten av beløpet. Det ble derfor i virkeligheten et internasjonalt prosjekt. Canada skaffet teknisk assistanse, og maskiner og bygningsmaterialer kom fra Sverige, Østerrike, Norge, Storbritannia og Italia.

Byggingen

Til slutt arbeidet 5700 mann på demningen. Omkring 14 kilometer fra byggeområdet ble det opprettet en leir, som etter hvert fikk et innbyggertall på 20 000, en hel by. Den var velutstyrt med skoler, forretninger, fritidssentrer, gatelys, vann og kloakk og et sykehus.

Selve hovedseksjonen i demningen er bygd i betong. Den er nesten 550 meter lang og rager omkring 65 meter opp over fundamentet. Den er altså nesten like høy som en 20-etasjes bygning! Denne seksjonen innbefatter flomløpet, som har fire 15 × 15 meter store luker, som blir drevet med hydraulisk kraft. Disse lukene blir brukt når en skal gi avløp for overstrømmende vann, og når en skal regulere strømmen i elven.

Ved foten av demningen ligger kraftverket. Gjennom 12 tunneler blir vannet ledet fra reservoaret til dette kraftverket. Her driver vannet store turbiner, som hver utvikler 110 000 hestekrefter. Den elektriske kraften føres gjennom ledninger i luften til fordelingsanlegget, som ligger et lite stykke nedenfor demningen. Herfra blir den sendt videre for å dekke Nigerias behov for kraft.

På hver side av den nesten 550 meter lange betongdemningen ligger det store steinfyllings- og jorddemninger. Den som ligger til høyre, er 2440 meter lang, og den som ligger mot den venstre bredd, er 1220 meter lang. Disse fullstendiggjør hoveddelen av demningen. Bak den delen av demningen som ligger på venstre side, er det imidlertid en lav demning som er 4,5 kilometer lang.

Til byggingen av hoveddemningen, flomløpet innbefattet, gikk det med 606 400 kubikkmeter sement. Til byggingen av kraftstasjonen ble det brukt over 130 000 kubikkmeter sement. Og til fyllingsdemningene gikk det med nesten sju millioner kubikkmeter materialer.

Den 22. desember 1968 fikk en for første gang elektrisk kraft fra denne demningen, og den fjerde turbinen ble installert i slutten av februar 1969. Demningen ble offisielt åpnet den 15. februar 1969, det vil si mindre enn fem år etter at byggingen begynte. Med tiden vil det være installert i alt 12 turbiner her, og det vil bli produsert mer kraft ved dette anlegget enn det tidligere ble produsert i hele Nigeria.

Andre goder

Den over 1200 kvadratkilometer store sjøen som demningen har dannet, sikrer en rikelig vannforsyning som brukes til kunstig vanning. De landområder som ligger nedenfor demningen, og som en tidligere ikke hadde noen nytte av fordi de ble oversvømt, vil en nå kunne dyrke. En håper også å kunne sette i gang en fiskeindustri og regner med at en vil kunne fiske omkring 10 000 tonn fisk i året.

Skipsfarten vil også ha fordel av Kainji-demningen. Ovenfor demningen er det blitt bygd en kanal med to sluser som skip kan seile igjennom. Demningen bidrar også til å regulere og forbedre strømmen nedover elven, noe som har ført til at seilsesongen er blitt betydelig forlenget. Dette skulle gjøre det lettere å få de forskjellige produkter som blir framstilt i den nordlige delen av Nigeria, ut til kysten og derfra sendt videre ut på verdensmarkedet.

Det er også mulig at sjøen vil føre til større turisme. Det finnes ikke mange sjøer i Afrika, og i et område som ligger så langt fra havet og fra andre større vannområder, vil sjøen helt sikkert bli en attraksjon.

Framtidige prosjekter

For å kunne imøtekomme en stigende etterspørsel etter elektrisk kraft har en i tilknytning til Kainji-demningen planlagt ytterligere to prosjekter.

Det første prosjektet går ut på å bygge en demning i nærheten av Jebba, som ligger nesten 100 kilometer nedenfor Kainji-demningen. Ved hjelp av denne demningen vil det bli mulig å produsere litt over halvparten så mye elektrisitet som det blir produsert ved det prosjekt som nylig ble åpnet. Denne demningen kommer til å danne en sjø som vil strekke seg helt opp til Kainji-demningen.

En har også planer om å bygge en demning ved Shiroro Gorge ved Kaduna-elven, et stykke ovenfor det stedet hvor Kaduna-elven møter Niger. Her vil det kunne bli produsert like mye elektrisitet som ved den planlagte Jebba-demningen. Når disse demningene er blitt bygd, vil det bli produsert nok elektrisk kraft året rundt.

Slike prosjekter vil bli av stor betydning for Nigerias økonomi.