Inflasjonskrisen — hvordan du kan møte den

«HVIS det fortsetter på denne måten stort lenger, vil den tid komme da ingen vil kunne spise seg mett. I stedet for å se folk spenne inn livremmen vil vi bli vitne til at de spiser den,» sa en brasilsk advokat.

Brasil har i den senere tid opplevd en sterk inflasjon, men dette landet er ikke alene om det. De fleste land — fra det kalde Island til det tropiske Ghana — er til en viss grad blitt rammet av inflasjonen. Det gjelder både kommunistiske og kapitalistiske, demokratiske og diktatorstyrte land. Ekspertene har forskjellige meninger om grunnen til dette, men ett er sikkert: Vanlige mennesker må lære å leve med inflasjonen. Hvordan klarer de det?

For de rike vil tilpasningen kanskje ikke bli altfor følsom. Intervjuer med velstående folk i Rio de Janeiro viste at noen hadde måttet kutte ned på sine utenlandsreiser, andre hadde måttet redusere antall hushjelper, mens én hadde gått over fra en dyr whisky til en billigere type. Men hva med dem som ikke har noen hushjelper, eller som ikke engang har råd til å kjøpe billig whisky? En kontormann sa: «For folk i de lavere inntektsklasser må dette være uhyre vanskelig!»

En mor i Nigeria med tre barn sa til en journalist at inflasjonen hadde gjort at hun hadde måttet slutte å servere familien tre måltider om dagen. Nå serverer hun bare to. «Og husk at jeg ikke er den eneste som gjør det,» sa hun. «Hundrevis av andre [gjør det] også.» To skikkelige måltider pr. dag i stedet for tre innebærer riktignok ikke at en må sulte. Men for enkelte kan det være vanskelig å tilpasse seg en slik betydelig senking av levestandarden.

Mange hundre millioner mennesker har måttet foreta drastiske forandringer hva levemåten angår. Hvordan reagerer de på dette?

En uforstandig reaksjon

Inflasjonen gjør mange fryktsomme. Bladet Panorama, som kommer ut i Filippinene, sa at på grunn av inflasjonen «har hele nasjonen måttet lide mangel, og det er noe som skaper frykt. Vil vi miste jobben vår i morgen? . . . Kan vi klare det tyranni som økonomien i vår tid utgjør?» En slik frykt kan få folk til å handle på en uforstandig måte.

I en artikkel i U.S. News & World Report stod det: «Stadig flere amerikanere av middelklassen tyr til kriminelle handlinger i sin kamp for å bevare sin livsstil trass i en inflasjon som kan uttrykkes med et tosifret tall, og stadig synkende konjunkturer.» Den viser videre at en god del «vanligvis lovlydige borgere» nå skriver ut sjekker som det ikke er dekning for, og gjør seg skyldige i slike forbrytelser som underslag, butikktyverier og skattesnyteri. Artikkelen bemerker: «De er ikke onde. De tjener mindre i kroner og øre og må ut med mer til lys og brensel, husleie og mat. De lurer på hvordan . . . de skal klare å skjære ned på utgiftene.»

Å ty til slike kriminelle handlinger for å unngå å skjære ned på utgiftene er ingen forstandig løsning. Å stjele kan i øyeblikket hjelpe en ut av økonomiske problemer, men det løser dem ikke. Når de stjålne pengene tar slutt, er problemene der igjen. Hvis tyven blir tatt, blir han brakt i forlegenhet og må i tillegg til sine andre problemer bære den skam hans handlemåte fører med seg. Det er en sørgelig kjensgjerning at slike forbrytelser som overfall og tyverier har gjort livet til alle mennesker jorden over, de fattige innbefattet, enda mer usikkert og fylt av frykt.

Et av Salomos ordspråk, som gir uttrykk for guddommelig visdom, sier: «Misunn ikke den som bruker vold, velg ikke å følge i hans fotspor!» Og det blir videre pekt på en tungtveiende grunn til å unngå å følge en slik handlemåte: «Den som farer vill, er en styggedom for Herren, men med de rettsindige har han samfunn.» (Ordsp. 3: 31, 32) Det finnes bedre måter enn å ty til forbryterske handlinger når en skal løse de problemer som inflasjonen skaper.

Hvordan enkelte tilpasser seg situasjonen

Robert Fuller sa i sin artikkel «Inflasjonen — de stigende levekostnadene på en liten planet» (som ble sitert i den filippinske avisen Bulletin Today): «Akkurat som kortpustethet er et tegn på at en bør forandre sitt livsmønster, er inflasjon et tegn på at en bør foreta en lignende forandring.» Dette gjelder både nasjoner og enkeltpersoner.

Enkelte har begynt å se litt nærmere på sin livsstil. De har begynt å reise alvorlig tvil med hensyn til om de lever på rette måte. De har bestemt seg for at de i stedet for å betale skyhøye priser nå vil gjøre tingene selv. I De forente stater har mange familier begynt å dyrke grønnsaker i hagen, reparere tøyet sitt i stedet for å kjøpe nytt og selv foreta reparasjons- og malerarbeid i huset. Hvis noe de anser for å være mindre viktig — for eksempel et fjernsynsapparat — ikke lett lar seg reparere, klarer de seg det foruten.

I Filippinene er det noen som sier at de har kuttet ned på røkning og drikking for å kunne løse de problemer som inflasjonen skaper. Det er et skritt i riktig retning. De har også kuttet ned på brus og andre leskedrikker. Av og til går de i stedet for å bruke offentlige transportmidler. Og i stedet for å betale for fornøyelser tar hele familien en tur i parken, hvor barna kan boltre seg som de vil. Det er virkelig sant at «det beste i livet er gratis». Den slags er heller ikke påvirket av inflasjonen.

Innta en likevektig holdning

Ja, å lære å leve med inflasjonen kan bety at en må foreta forandringer i sin livsstil. Det kan også ofte bety at en må forandre sin måte å tenke på. I et asiatisk land sparte for eksempel en mann nok penger til å kunne kjøpe to griser. Han hadde planer om å oppdrette og selge griser. Men så skulle det være en stor fest i landsbyen, og ettersom han hadde en fremtredende stilling der, ventet folk at han skulle betale det meste av maten. Sparemidlene hans ble brukt, og hans lille prosjekt — som kunne ha hjulpet ham til å gardere seg mot inflasjonen — ble aldri satt ut i livet.

I det samme området lånte en annen mann penger i banken for å foreta noen moderniseringer på gården sin. Så skulle sønnen hans plutselig gifte seg. I samsvar med skikken på stedet laget mannen i stand en svær bryllupsfest og inviterte hele landsbyen til å komme. Hvis han ikke hadde gjort så mye ut av denne festen, ville han ha mistet ansikt. Alle de pengene han hadde lånt i banken, ble brukt på naboene, og nå truer banken med å gå til rettssak for å få pengene sine tilbake. Det kan komme til å gå så ille at mannen til og med må gå fra gården sin.

Disse eksemplene viser en annen side ved det å gripe an økonomiske problemer på en forstandig måte. Det kan være nødvendig å ha mot nok til å unnlate å følge visse skikker eller tradisjoner som — selv om det i og for seg ikke er noe galt med dem — er altfor kostbare til at en kan følge dem.

Det er også nødvendig å legge likevekt for dagen i forbindelse med et annet spørsmål. I enkelte land blir mennene stilt i utsikt å kunne dra til rikere land for å arbeide der. Det betyr kanskje at de må bo utenlands i perioder på et år eller to om gangen. Når det er harde tider, kan det være vanskelig å si nei til slike tilbud. Men en må tenke seg nøye om før en tar et slikt skritt. Hva med familien som blir værende igjen? En mann skylder familien sin mer enn bare penger. Hvem skal ta seg av hustruen, og hvem skal tukte barna mens han er borte? Noen som har skrevet under på slike kontrakter, har senere kommet hjem og funnet at barna deres er blitt forbrytere.

En mann som arbeidet med å skjære sukkerrør på en sukkerrørfarm, opplevde noe lignende. Da prisen på sukker på verdensmarkedet falt, ble lønnen hans redusert, og han hadde ikke nok til at han kunne betale sine ukentlige utgifter. Han mente at den beste løsningen ville være å låne noen kontanter og begynne med oppdrett av husdyr, som han så kunne selge. Den som lånte ham pengene, insisterte imidlertid på at han skulle arbeide sju dager i uken, og truet med at lånet ville bli trukket tilbake hvis han ikke gjorde det. Nå har mannen ikke tid til å ta seg av familien sin eller til å gjøre noe annet enn å arbeide. Det eneste som står i hodet på ham, er å tjene penger.

Hvis du kommer opp i økonomiske vanskeligheter, vil det uten tvil være forstandig å diskutere det du har tenkt å gjøre, med noen som har erfaring, modne mennesker som du har tillit til. Er det du har i tankene, den eneste løsningen på ditt problem? Hvordan takler andre en slik situasjon? Bibelen sier: «Uten rådslagning [vise forslag, The Bible in Basic English] mislykkes planene, men når mange gir råd, har de fremgang.» (Ordsp. 15: 22) «Vise forslag» vil kanskje kunne forhindre at du kommer opp i unødige vanskeligheter.

Den grunnleggende hemmelighet ved å kunne takle inflasjonskrisen, er kanskje å ha det rette syn på materielle ting, å være klar over hva som er nødvendig, og hva som ikke er det. For ikke lenge siden ble en rekke provinser i den nordlige delen av Filippinene rammet av en svær flom, som forårsaket store materielle skader. En fattig familie som så hvordan vannet steg, søkte tilflukt i et mangotre. Derfra så de hvordan de virvlende vannmassene feide vekk deres skrøpelige hus og de få grisene og hønene deres — alle deres materielle eiendeler. Hvordan reagerte de? De takket Gud for at de fremdeles var i live. De verdsatte at de fremdeles hadde det mest verdifulle, nemlig livet, i behold.

En av naboene deres var nokså velstående. Han hadde marker med store mengder ris som var ferdig til å høstes. Da flommen kom, ble hele avlingen ødelagt. Selv etter denne naturkatastrofen var denne mannen sannsynligvis langt rikere enn sine fattige naboer, men hans tap hadde vært større. Denne stakkars mannen klarte ikke denne påkjenningen og ble syk på sinnet.

En naturkatastrofe kan forandre vår livsstil på et øyeblikk, mens inflasjonen kommer gradvis, på en snikende, lumsk måte. Men resultatet kan bli det samme. Hvis vi verdsetter vår nåværende levestandard altfor høyt, kan vi komme til å ofre altfor mye for å bevare den.

Det er nok så at de fleste som er blitt vant til sivilisasjonens bekvemmeligheter, ikke vil være så villige til å gi avkall på dem alle sammen. Ikke desto mindre kan vi leve uten mange av dem. Å møte inflasjonen kan komme til å utgjøre en større utfordring etter hvert som tiden går.

En forstandig handlemåte

Kong Salomo sa at «å være i visdommens skygge er som å være beskyttet av penger, og fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live». (Fork. 7: 12) Salomo hadde både stor visdom og mange penger. Vi gjør derfor vel i å merke oss hva han mente om disse tingenes verdi i forhold til hverandre. Ettersom penger blir mindre og mindre effektive som en ’beskyttelse’, er tiden nå virkelig inne til å se hen til det mer verdifulle alternativet, nemlig visdom. Tusener lærer i dag å takle det problem som inflasjonen utgjør, ganske enkelt ved å anvende bibelsk visdom i sitt liv.

Selv i de aller beste tider er guddommelig visdom av langt større verdi enn penger. På hvilken måte? Den gjør oss kjent med Jehova Gud og hans hensikter. I denne tiden hjelper guddommelig visdom oss til å forstå hvorfor menneskeheten er stilt overfor tilsynelatende uovervinnelige problemer, slike som inflasjonen. Den hjelper oss til å bruke de eiendeler vi har, på den best mulige måte og henleder vår oppmerksomhet på den tid, som nærmer seg med hast, da Gud vil gripe inn i menneskenes anliggender og la trofaste mennesker få leve i et paradis uten inflasjon.

Guddommelig visdom lærer oss dessuten at selv nå vil de som tilber Jehova i samsvar med hans sannhetsord, ikke bli glemt av ham, hvor sterk inflasjonen enn vil bli, eller hvilke andre problemer som måtte oppstå. Han våker over dem, slik at de ikke mangler noe de virkelig trenger for å opprettholde livet, noe mange kan bekrefte. — Matt. 6: 25—33.

Den guddommelige visdom er basert på den kunnskap som finnes i Guds Ord, Bibelen. Hvis inflasjonen ødelegger din sinnsfred eller du synes at den skaper tilsynelatende uløselige problemer, vil vi oppmuntre deg til å gå til Bibelen og se hvordan dens visdom kan hjelpe deg. Du vil ikke finne noen bedre veiledning i denne tiden.

[Uthevet tekst på side 7]

’For å bevare sin livsstil tyr stadig flere til kriminelle handlinger’

[Uthevet tekst på side 8]

Ha det rette syn på materielle ting. Vær klar over hva som er viktig, og hva som ikke er det

[Diagram på side 6]

(Se den trykte publikasjonen)

Leveomkostningene