Hvor sikre er pengene dine?

I DE fleste land består pengene av et stykke papir som er lett gjenkjennelig på grunn av ordene, bildene og tallene på det. Eller de kan bestå av mynter som er preget på en spesiell måte og forsynt med et stempel som angir verdien. Papirpengene er bemerkelsesverdige, ettersom det ganske enkelt er et tall, et bilde eller noen ord som avgjør hvor mye de er verd.

Penger har en dramatisk virkning på alle menneskers liv. Mange arbeider hardt til langt på kveld for å skaffe seg penger. Noen spiller om penger. Andre dreper for å få tak i penger. Lykken i mange ekteskap er avhengig av penger. Og penger kan ofte være årsak til mentale og fysiske helseproblemer.

Likevel er det slik at når folk får penger, er det få som kan spare noe særlig. De bruker vanligvis pengene raskt. En amerikansk gjennomsnittsfamilie sparte således i et av de senere år bare tre prosent av sin inntekt. Mange sparte ikke noe i det hele tatt. Andre satte seg i stor gjeld. En av grunnene til dette er inflasjonen.

Inflasjonen en «tyv»

Inflasjonen stjeler penger fra folk like effektivt som en tyv som napper lommeboken fra dem. Og den alminnelige borger kan ikke gjøre noe for å forhindre det. Hvis det ikke blir gjort noe for å stanse inflasjonen, kan den ødelegge regjeringer og være årsak til store nasjonale omveltninger. Idag antar inflasjonen faktisk epidemiske dimensjoner i mange land, og den er i høy grad smittsom. Det ser ikke ut til at det er noen som har kommet fram til et effektivt botemiddel mot denne økonomiske «sykdommen».

Resultatet er at millioner av mennesker verden over stadig presser seg selv for å tjene de pengene som så hurtig forsvinner mellom fingrene på dem. Til tross for dette mislykkes de i mange, mange tilfelle i sine bestrebelser. Tabellen på neste side, som ble offentliggjort i U.S News & World Report, viser hva som hendte med prisene på grunn av inflasjon i perioden fra 1975 til 1980. Og det er bare en ufullstendig liste. Mange andre land, for eksempel i Latin-Amerika og Afrika, har i den senere tid hatt inflasjonsrater på over 100 prosent pr. år.

Mange arbeidere får riktignok lønnsforhøyelser i løpet av året. Men ikke alle får nok til å kompensere inflasjonen. Hvis du for eksempel fikk en lønnsforhøyelse på 7,5 prosent, mens inflasjonsraten var på 13 prosent, hva ville da skje? La oss si at du før lønnsforhøyelsen tjente 60 000 kroner i året. Etter lønnsforhøyelsen ville du da tjene 64 500. Men inflasjonsraten tatt i betraktning er kjøpekraften nå blitt redusert til 56 115 kroner. Det er et tap på 8385 kroner. Dette utlignet ikke bare din lønnsforhøyelse på 4500, men det reduserte din kjøpekraft med ytterligere 3885 kroner. Hvis lønnsforhøyelsen dessuten fører til at du får høyere skatt, blir tapet enda større.

Mange har dessuten en tendens til å bruke flere penger når de får større inntekt. Men under de omstendigheter som er nevnt ovenfor, ville det være uheldig å kjøpe ny bil, ta en kostbar ferietur eller flytte inn i et dyrere hus eller en dyrere leilighet. Den ovennevnte arbeideren som får en lønnsforhøyelse på 4500, bør i stedet gjøre alt han kan for å bruke færre penger. Hvis han ikke gjør det, vil han helt sikkert få store økonomiske problemer.

Det sier også seg selv at hvis en har penger i banken som gir mindre rente enn det inflasjonsraten er på, vil kjøpekraften også bli redusert. Men sett at du har 5000 kroner i banken som gir en enkel rente på seks prosent, og at inflasjonsraten det året også er på seks prosent. Er din økonomiske stilling da den samme? Nei, det er den ikke, og vi skal vise hva grunnen til det er. Seks prosents enkel rente på det ovennevnte beløpet vil gi 300 kroner i løpet av et år. Men en inflasjonsrate på seks prosent på de 5300 du nå har, blir 318 kroner. Trekk det beløpet fra 5300, og din kjøpekraft vil nå bare være på 4982 kroner. I enkelte land vil en dessuten måtte betale skatt av det en har tjent i renter, og da vil kjøpekraften naturligvis bli enda mer redusert.

Det er således lett å se at inflasjonen reduserer pengenes verdi. Men pengenes sikkerhet blir også truet på andre måter.

Hvor sikre er bankene?

Mange setter pengene sine i banken. Bankene låner i sin tur ut pengene til andre privatpersoner eller til forretningsforetagender som ønsker å låne. Det som blir igjen, blir oppbevart i kontanter eller investert i bygninger, utstyr og verdipapirer (vanligvis statlige verdipapirer). Det beløp som blir oppbevart i kontanter, utgjør vanligvis en svært liten prosentdel av de samlede aktiva.

Hva ville skje hvis de som har satt inn penger, i stort antall gikk til sine respektive banker og bad om å få pengene sine tilbake i kontanter? Hvis det skjedde i stor stil, ville bankene ikke kunne innfri sine forpliktelser, og det ville heller ikke noen statlige organer kunne gjøre.

Når vi ser bort fra en slik mulig katastrofesituasjon, antar de fleste av oss at vi kan få tilbake pengene våre når som helst bare ved å be om det. Men i enkelte land har mange banker juridisk rett til å holde tilbake penger i 30 dager. En typisk bestemmelse hva dette angår, kan lyde slik: «Banken kan tillate at penger blir tatt ut fra sparekonti på et hvilket som helst tidspunkt uten varsel, men den reserverer seg retten til å forlange varsel om uttak — dog ikke over 30 dager i forveien — på visse eller alle konti.» I vanskelige tider vil folks penger derfor kanskje ikke være tilgjengelige på 30 dager. Generelt sett er folks penger i dag likevel like sikre i bankene som de fleste andre steder.

Det som går til skatt

I de senere år har de fleste lands regjeringer økt sine utgifter til det militære og til økonomiske og sosiale tiltak. Midlene til dette blir vanligvis skaffet til veie ved at det blir skrevet ut større skatter, og dette er noe du ikke har noen kontroll over.

Skattene går også til den sosiale velferd. I De forente stater har en i likhet med mange andre land et folketrygdsystem. Millioner av mennesker lever av trygd som de får fra staten. Da disse menneskene arbeidet, ble deres lønninger redusert med et visst beløp som gikk til den sosiale velferd, og nå får de dette tilbake i form av trygdepenger. Folketrygdsystemet i De forente stater har imidlertid problemer. Regjeringen forhøyer stadig de bidragene de som arbeider, må yte for at det stadig voksende antallet av trygdede skal få sine penger.

Hvis denne tendensen fortsetter, er muligheten for bankerott til stede. For å avhjelpe dette problemet har forskjellige myndighetspersoner i De forente stater gjort seg til talsmenn for en senking av det levekostnadstillegg som hvert år blir tilføyd. Det er dessuten blitt foreslått at pensjonsalderen der i landet blir hevet fra 65 år, slik den er nå, til 68 år.

Hvis det på grunn av en økonomisk krise plutselig ble slutt på disse månedlige utbetalingene, ville millioner av mennesker ha liten eller ingen inntekt. De ville uten tvil miste troen på regjeringen, og dette kunne få skjebnesvangre følger, ikke bare for dem, men for hele landet.

Kriminaliteten øker usikkerheten

I de fleste land verden over i dag øker kriminaliteten slik at den antar et epidemisk omfang. Innbruddstyver trenger seg inn i hjemmene, og forretninger blir robbet, noen ganger til og med midt på lyse dagen. Folk blir overfalt på gatene og i shoppingsentrer praktisk talt overalt. Hva er årsaken til dette?

Den viktigste årsaken er at gjerningsmennene ønsker å få tak i verdigjenstander eller aller helst penger. Penger er lette å bruke, ingen kan se hvem de tilhører, og det er vanskelig for ikke å si umulig å oppspore dem. Selv om det kan være andre grunner til at folk stjeler, er den viktigste grunnen den at de vil ha flere penger som de kan bruke for å tilfredsstille sine personlige ønsker eller behov.

Etter hvert som de økonomiske problemene øker, fordi inflasjonen reduserer pengeverdien og det blir stadig større arbeidsløshet, blir det vanskeligere å få endene til å møtes. Dertil kommer den økte gjeld mange setter seg i, og alt det som blir brukt til narkotika, alkohol eller spill om penger. Alle disse menneskene har noe felles — et økende behov for penger. Noen er villige til å arbeide overtid for å tjene disse pengene. Men stadig flere er ikke det. Derfor stjeler de. Og det er ikke bare forherdede forbrytere eller arbeidsledige som gjør dette. Mange bedrifter i vår tid finner at de fleste tyvenene blir begått av deres egne ansatte, hvorav mange har ansvarsfulle stillinger.

Mindre sikre

Alt dette betyr at pengene dine er mindre sikre i dag. Men dette burde ikke overraske noen, ettersom Bibelens profetier har forutsagt at det i de «siste dager» av denne tingenes ordning ville bli «vanskelige tider». (2. Tim. 3: 1) Du bør derfor ikke gjøre regning med at denne tendensen skal forandre seg. Det er ikke det minste sannsynlig at pengene dine vil bli sikrere i framtiden. Etter hvert som denne ordning kommer stadig nærmere enden, er det i stedet sannsynlig at situasjonen vil bli enda mer usikker økonomisk sett.

I mellomtiden må du innta en realistisk holdning til din levemåte og dine utgifter. Lev ikke over evne. Klar deg uten visse ting hvis du må det, i stedet for å sette deg i stor gjeld med alle de problemer det skaper. Når du må kjøpe noe på kreditt, bør du gjøre det med forstand. Lær barna dine å forstå pengenes verdi og nødvendigheten av å spare, både ved det du sier, og ved ditt eksempel.

Unngå også den snare å forsøke å arbeide mer og mer og kanskje ha to jobber for å kunne ha en høyere levestandard. Dette kan kanskje bidra til å erstatte det som blir tatt av den «tyven» som inflasjonen utgjør, men det vil berøve deg verdifull tid som du trenger for å ivareta dine forpliktelser overfor din Skaper og din familie. Det er bare Gud som kan løse menneskenes økonomiske problemer, og han vil gjøre det i den nye ordning. Om ikke lenge, når Guds ’nye jord’ er blitt en realitet, vil derfor de nåværende usikre forholdene være noe som for alltid hører fortiden til. — 2. Pet. 3: 13; Åp. 21: 1.

[Ramme på side 26]

KONSUMPRIS-ØKNINGER 1975—1980

Sveits. 12,2%

Vest-Tyskland. 22,3%

Østerrike. 29,4%

Nederland. 33,8%

Belgia. 36,0%

Japan. 37,2%

Norge. 49,7%

Canada. 52,0%

De forente stater. 53,1%

Danmark. 64,0%

Frankrike. 64,1%

Sverige. 65,0%

Australia. 65,4%

Finland. 66,0%

Irland. 93,3%

Storbritannia. 95,6%

Hellas. 112,6%

Italia. 115,7%

Spania. 134,3%

Portugal. 151,1%

Tyrkia. 568,4%

[Bilde på side 25]

INFLASJON