Hvordan spleises en gen?

SETT at du ville spleise en gen. Hvordan skulle du da gå fram?

For det første trenger du naturligvis en gen, et avsnitt av DNA som inneholder «koden» eller den fullstendige «tegningen» for et bestemt protein. Det finnes nå «genmaskiner» som fremstiller enkle gener syntetisk av inaktive kjemiske stoffer. Mer kompliserte gener må lokaliseres og isoleres fra DNA i levende celler.

Deretter trenger du et plasmid og et bestemt kjemisk stoff som kalles et restriksjonsenzym. Dette stoffet deler plasmidet på rette sted. Bruddflatene er klebrige, noe som gjør at den nye biten lett fester seg.

Den nye genen må være ordentlig festet til en spesiell gen som opptrer som en koblingsmekansime eller «bryter» for den genen du vil spleise. Hvis ikke kommer den nye genen ikke til å virke. Verken plasmidet eller de bakteriene du anbringer det i, har jo bruk for den nye genen. De har ingen nytte av genen, så hvorfor skulle bakteriene kaste bort tid og krefter på å frembringe det genen er kodet for?

Hensikten med denne «bryteren» er å lure bakteriene til å tro at de produserer noe de trenger, mens de i virkeligheten produserer noe du trenger. Disse «bryterne» blir kalt «regulatorgener».

Nå setter du regulatorgenen og den nye genen sammen og blander dem med en mengde klebrige plasmider. Noen av plasmidene vil feste seg til de nye genene og danne ringform igjen. Så anbringer du de spleisede plasmidene sammen med en mengde bakterier. Noen av bakteriene vil absorbere noen av plasmidene. Bakteriene bytter vanligvis plasmider. Det er for eksempel som oftest fra plasmidene de får nye gener som gjør dem immune mot antibiotika.

Hvis alt har gått bra, vil i hvert fall noen av bakteriene ha absorbert plasmider med de nye genene på, og i hvert fall noen av plasmidene vil være i virksomhet i bakteriene og bruke bakterienes ribosomer og andre «arbeidere» til å fremstille det du vil ha fremstilt. Bakteriene er blitt en liten «fabrikk» som er til nytte for deg. Men denne fabrikken har den spesielle fordel at den kan formere seg. Bakteriene deler seg og fremstiller flere bakterier, som alle inneholder din spesielle gen, og som alle produserer det protein du vil ha.

[Bilde på side 8]

gen + plasmid = forandret plasmid → absorbert av bakterien