Gud gjorde det først

MENNESKENE ETTERLIGNER NATUREN

DE GIR IKKE GUD ÆREN FOR HANS OPPFINNELSER, MEN DE TAR PATENT PÅ SINE EGNE

TERMOMETRE

Menneskene har laget svært følsomme termometre og andre instrumenter for måling av temperaturen, men de er primitive sammenlignet med de nedarvede evner visse slanger har hatt i tusener av år. En klapperslange kan for eksempel registrere en varmeforandring på en tusendels grad celsius. En kvelerslange reagerer på en varmeforandring før det har gått 35 millisekunder, mens et følsomt, menneskelaget instrument trenger ett minutt for å registrere en slik forandring. Slike slanger bruker denne evnen for å finne og fange varmblodige dyr i mørket. De kan også merke seg hvilken retning varmekilden beveger seg i.

HYPOTERMI

Kirurgene senker nå kroppstemperaturen og nedsetter hjerte- og lungevirksomheten ved visse operasjoner, men dyr som ligger i vinterdvale, hadde lenge før menneskene begynte med dette, gjort bruk av hypotermi. Om sommeren, i den aktive perioden, slår for eksempel hjertet hos det lille, stripete nordamerikanske jordekornet flere hundre slag i minuttet, og dyret puster like ofte. Under vintersøvnen slår imidlertid hjertet bare ett eller to slag i minuttet, og dyret puster bare én gang hvert femte minutt. Kroppstemperaturen synker slik at den bare ligger noen grader over temperaturen ute. Men under alt dette sirkulerer blodet. Blodtrykket er normalt. Oksygentilførselen blir opprettholdt, og det samme gjelder en normal tonus eller spenningstilstand i musklene.

ELEKTRISITET

Inspirert av Luigi Galvanis avhandling om dyrisk elektrisitet laget den italienske fysikeren og kjemikeren Volta det første kunstige elektriske konstantstrømbatteriet. Mange tusen år tidligere hadde imidlertid omkring 500 slag av elektrisk fisk hatt batterier. Den afrikanske steinbiten kan produsere 350 volt, den kjempestore, elektriske rokken i den nordlige delen av Atlanterhavet produserer 60 volt med en strømstyrke på 50 ampère, og den søramerikanske elektriske ålen skal ha gitt støt på hele 886 volt. Strømmen produseres av elektriske plater, som i virkeligheten er galvaniske elementer. Hver elektrisk plate er en elektrokjemisk celle som produserer en liten del av en volt. Men når flere tusen eller noen ganger flere millioner slike plater blir serie- eller parallellkoblet hos Guds skapninger, blir resultatet et naturlig elektrisk batteri.

KJEMISK KRIGFØRING

Nervegasshåndgranater har to hulrom med relativt ufarlige kjemikalier, men når granaten blir detonert, blir kjemikaliene blandet, og etter eksplosjonen blir den dødbringende nervegassen frigjort. Lenge før disse våpnene ble utviklet, hadde bombarderbillen gjort bruk av kjemiske midler utelukkende i forsvarsøyemed. Billens kjertler produserer to forskjellige kjemiske stoffer som blir oppbevart i atskilte rom lukket med muskelklaffer. Når billen blir angrepet, åpner klaffene seg, og de to kjemiske stoffene flyter inn i et tredje rom med tykke vegger. Der forårsaker et enzym en eksplosiv reaksjon. Det høres et tydelig smell, og en giftig tåkesky skytes ut fra et skyts som kan rettes i en hvilken som helst retning. Bombarderbillen kan fyre av flerfoldige ganger i minuttet, og maur, edderkopper, knelere, fugler og slanger trekker seg gispende tilbake.

DATAMASKINER

Datamaskiner kan utrette fantastiske ting, men de kan ikke sammenlignes med den menneskelige hjerne. Den menneskelige hjerne — et mysterium på snaut halvannet kilo — utgjør bare to prosent av kroppsvekten, men bruker 20 prosent av blodet og 25 prosent av det oksygen som distribueres i kroppen. Det er blitt anslått at hjernen har mellom ti milliarder og 100 milliarder nevroner og mellom 100 billioner og 500 billioner forbindelser (synapser) mellom de forskjellige nevroner. Hjernen tar imot hele 100 millioner informasjoner pr. sekund, og den avsøker seg selv hvert tiendedels sekund, men den elektrisitet den bruker, tilsvarer bare 20 watt. Den mottar, behandler og vurderer informasjoner, treffer avgjørelser, setter seg mål, tar initiativet til forskjellige handlinger, lager musikk og skaper kunst. Bare den menneskelige hjerne er programmert for tale. Og bare i den menneskelige hjerne finnes det et medfødt behov for å tro på og tilbe en høyere makt.

Som en vitenskapsmann sa: «Den som omtaler en datamaskin som en ’elektronisk hjerne’, har aldri sett en hjerne.» Det er ikke noe å undres over at dr. Richard Restak sa at den menneskelige hjerne er «uhyre mer komplisert enn noe annet i det kjente univers». Og antropologen Henry Fairfield Osborn sa en gang: «For meg er den menneskelige hjerne det mest forunderlige og det største mysterium i hele universet.»

REKKEN AV EKSEMPLER ER ENDELØS

Flaggermus gjør bruk av radar, og delfiner er utstyrt med et ekkolokaliseringssystem; blekkspruter benytter jet-drift; moskitoer anvender injeksjonskanyler; vepser lager papir; bevere bygger demninger; maur bygger broer; bier og termitter benytter klimaanlegg; fisker, mark og insekter frembringer kaldt lys; fugler vever, lager knuter og inkubatorer, murer, bygger «bolig-blokker», avsalter sjøvann, har kompass og innebygde klokker og navigerer; biller har vannlunger; edderkopper bruker dykkerklokker, lager dører og foretar ballongferder; enkelte fisker og biller har bifokale «briller»; alligatorskilpadder og vannskorpioner benytter snorkler; dyreøyne omformer i likhet med menneskenes solceller lys til elektrisitet; maur driver hagebruk og holder melkekyr, og én billeart beskjærer trær. En kunne fortsette å nevne det ene eksemplet etter det andre på ting som finnes i naturen, og som menneskelige oppfinnere har kopiert. Det menneskene har laget, sies å være et resultat av deres genialitet. Det Gud har frembrakt, blir ganske enkelt betraktet som et resultat av blinde krefters spill — i det minste av evolusjonistene. Utrolig!