Er det en kjensgjerning?

HVA MED DEN VITENSKAPELIGE METODE?

MANGE EVOLUSJONISTER ER DOGMATISKE, MEN ER DET RIMELIG GRUNN TIL TVIL?

ER DET en vitenskapelig kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling? Vitenskapsmannen Porter Kier ved Smithsonian Institution er svært dogmatisk. Ved det siste årlige møtet som den amerikanske forening til vitenskapens fremme holdt, sa han: «Det finnes 100 millioner fossiler, alle katalogisert og identifisert, på museene rundt om i verden. Det er 100 millioner kjensgjerninger som viser at det har funnet sted en utvikling.» Men hvordan 100 millioner fossiler, som en innrømmer ikke er de overgangsformer teorien krever, kan utgjøre 100 millioner kjensgjerninger som viser at det har funnet sted en utvikling, er langtfra lett å forstå. Kier tilføyer så at selv om evolusjonistene ikke er enige om detaljene, er «de enige om at det er en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling, og at dette er en riktig betegnelse».

Den kjente evolusjonisten Theodosius Dobzhansky er ikke så dogmatisk. I boken Evolution omtaler Dobzhansky og hans medarbeidere utviklingslæren som en hypotese eller teori og kommer med denne innrømmelsen: «Vitenskapelige hypoteser kan bare godtas midlertidig, ettersom deres pålitelighet aldri kan bli helt og holdent fastslått.» Boken henviser også til dr. Karl Popper som en autoritet og sier: «En hypotese som ikke, i hvert fall i prinsippet, er underlagt muligheten for en empirisk gjendrivelse (d.v.s. gjendrivelse på grunnlag av erfaring eller forsøk], hører ikke hjemme i vitenskapen.» Stephen Jay Gould ved Harvard universitet henviser også til Popper og sier: «En tankebygning som ikke i prinsippet kan bevises å være feilaktig, har ikke noe med vitenskap å gjøre.»

Hvorfor blir så alt dette trukket fram i forbindelse med det vi her drøfter? Fordi det er på dette grunnlag Gould og andre hevder at skapelseslæren ikke har noe med vitenskap å gjøre og derfor ikke bør tas med i biologitimene på skolen. Det lar seg ikke gjøre å bevise eller motbevise at det har funnet sted en skapelse, ved hjelp av vitenskapelige forsøk. De som tror på en skapelse, sier at ’Gud gjorde det’, og det finnes ingen måte å bevise eller motbevise det på. «’Vitenskapelig skapelseslære’ er et selvmotsigende uttrykk,» sier Gould, «nettopp fordi det ikke lar seg gjøre å motbevise en slik lære.» Men han holder sterkt på at det er en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling.

Det er imidlertid svært interessant å merke seg at dr. Popper anvender dette kriterium på utviklingslæren. Han sier: «Jeg har kommet til den konklusjon at darwinismen ikke er en vitenskapelig teori som det lar seg gjøre å etterprøve, men et metafysisk forskningsprogram.» Ettersom utviklingslæren ikke kan etterprøves, er den ifølge disse definisjonene ikke en vitenskap. Ettersom utviklingen ikke kan iakttas, ikke kan påvises ved hjelp av eksperimenter, men bare støttes av dogmatiske påstander, lar det seg ikke gjøre å bevise riktigheten av den ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dr. Popper er i høy grad respektert på grunn av sitt studium av den vitenskapelige metode, og på grunnlag av denne metode finner han ikke at utviklingslæren med rette kan omtales som en vitenskapelig teori. Han finner at den i stedet for å være en vitenskap er gjenstand for metafysisk forskning.

Norman Cousins gir en definisjon som ikke bare beskriver den vitenskapelige metode, men også viser dens verdi: «Det viktigste ved vitenskapen er den vitenskapelige metode. Det er en måte å tenke systematisk på, en måte å samle bevismateriale på og vurdere det på, en måte å utføre forsøk på, slik at en kan forutsi nøyaktig hva som vil skje under visse gitte omstendigheter, en måte å bli klar over og innrømme sine egne feiltagelser på, en måte å finne feil ved gamle oppfatninger på. Vitenskapen gjennomgår stadige forandringer, først og fremst på grunn av den vitenskapelige metode.» — Anatomy of an Illness, sidene 120, 121.

Både utviklingslæren og skapelseslæren beskriver begivenheter som fant sted eller angivelig fant sted en gang i fortiden. Det var ingen mennesker til stede som kunne være vitne til det som fant sted. Det lar seg heller ikke gjøre å gjenta dette i et laboratorium. Ikke noe vitenskapelig forsøk kunne verken bevise eller motbevise noen av disse motstridende oppfatningene. Hvis Bibelens skapelsesberetning ifølge dette resonnementet er uvitenskapelig, må utviklingslæren ut fra de samme premissene også være uvitenskapelig.

Hvorfor er det så så mange vitenskapsmenn som tror på utviklingslæren? «Grunnen til at darwinismen er blitt godtatt praktisk talt over hele verden,» skriver dr. Popper, er at «dens teori om tilpasning var den første ikke-teistiske teori som virket overbevisende, og teismen var verre enn en åpen innrømmelse av å ha tatt feil, for den gav inntrykk av at en hadde funnet en endelig forklaring». Som evolusjonisten Peter Medawar uttrykker det: «For en biolog er alternativet til å tenke i evolusjonistiske baner ikke å tenke i det hele tatt.»

Grunnen til at vitenskapsmennene har godtatt utviklingslæren, er stort sett at de ikke liker alternativet — teisme, troen på en Gud. Men er det vitenskapelig å godta en teori ganske enkelt fordi en ikke liker alternativet? Det som kanskje plager mange vitenskapsmenn i likhet med Medawar, er at hvis de anerkjenner en Gud, en Skaper, betyr det at de ville ære ham når de oppdaget forbausende, nye kjensgjerninger om hans skaperverk. Ville de være for stolte til å gjøre det? Ateisten Aldous Huxley kommer med en innrømmelse som åpenbarer en annen mulighet. Han sier: «Vi kom med innvendinger mot morallovene [i Bibelen] fordi de grep forstyrrende inn i vår frihet på det seksuelle område.»

Er det en vitenskapelig kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling? Nei.

Er utviklingslæren en vitenskapelig teori som det lar seg gjøre å etterprøve? Nei.

Har den noe med den vitenskapelige metode å gjøre? Nei.

Hva er så i virkeligheten utviklingslæren, og hvorfor er det så mange som tror på den?

Dette spørsmålet vil bli tatt opp i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 18]

’Darwinismen er ikke en vitenskapelig teori som det lar seg gjøre å etterprøve, men et metafysisk forskningsprogram’

[Ramme på side 19]

ER DET RIMELIG GRUNN TIL TVIL?

Er det rimelig grunn til å tvile på at amøber ble til fisker, at fisker ble til firfisler, eller at firfisler ble til rødstruper og ulver?

Boken Evolution av Dobzhansky sier at selv om det aldri kan bli stadfestet at det har funnet sted en utvikling, er utviklingsæren en hypotese som er «fastslått slik at det ikke foreligger rimelig grunn til tvil». «Rimelig grunn til tvil» blir juridisk sett definert som «en form for tvil som når det gjelder de alvorligere og viktigere anliggender i livet, ville få en fornuftig og klok mann til å stoppe opp og nøle med å handle i samsvar med den påståtte sannhet i en sak». I en rettsavgjørelse ble det sagt: «En ’rimelig grunn til tvil’ er en slik tvil som en rettskaffen mann vil ha når han på en ærlig og oppriktig måte forsøker å finne fram til sannheten.» — Black’s Law Dictionary, side 580.

Hvis det i en rettssak er grunn til å tvile på et avgjørende bevismateriale, blir ikke anklagede domfelt. Er det så rimelig å tvile på at livet oppstod spontant, ved uravl, ved en tilfeldighet? Er det rimelig å tvile på at amøber ble til fisker, fisker til firfisler eller firfisler til rødstruper og ulver? Er det rimelig eller urimelig å tvile på at det har funnet sted en utvikling?

Hvis du tror på utviklingslæren, vil vi oppfordre deg til å stille deg foran speilet på soverommet ditt når du er helt alene og ikke behøver å være redd for å tape ansikt, og så spørre deg selv: Hvorfor tror jeg på utviklingslæren? Kan jeg bevise at den er sann? Kan jeg trekke fram beviser som er tilfredsstillende for meg selv? Eller tror jeg på den bare fordi andre har sagt at jeg bør gjøre det? Er det en sann lære, en lære som er «fastslått slik at det ikke foreligger rimelig grunn til tvil»?