Slutt på slit og strev?

Robotrevolusjonen kan gjøre slutt på lange dager med hardt arbeid. Men den kan også befri folk for trivielt, monotont arbeid og den kjedelige oppgave å stå ved et samlebånd. Robotene kan dessuten ikke bare erstatte arbeidere, men også funksjonærer. Robotene er på frammarsj!

ROBOTINVASJONEN, som blir stadig mer merkbar, innebærer ikke at folk kan slutte å arbeide, men at de kan påta seg oppgaver som byr på en større utfordring. Etter hvert som robotene erstatter folk og befrir dem for farlig, tungt eller kjedelig og monotont arbeid, kan menneskene gå over i stillinger som krever intellekt og spesialtrening —  arbeidsoppgaver som robotene ikke kan ta seg av. Det er populært i dag å opphøye robotene over menneskene og sette deres datamaskinhjerner høyere enn den menneskelige hjerne. Men en bør huske at det er mennesker som har laget robotene og deres «hjerner». Robotene kan ikke lage mennesker eller menneskelige hjerner. Når vi har dette klart for oss, kan vi bevare det rette syn på de goder robotene kan bringe ved å befri oss for slit og strev.

For tiden er det Japan som leder robotrevolusjonen. Men andre nasjoner begynner å våkne opp for de muligheter som finnes. Eller de er rettere sagt klar over at for å kunne klare seg i konkurransen må de ta den nye teknologien i bruk. En ny Toyota-fabrikk gjør bruk av roboter i alle produksjonstrinnene. Andre japanske bilfabrikanter bruker dem ikke bare for å kutte ned på antall arbeidere, men også for å forbedre produktets kvalitet. Bruken av roboter er ikke lenger begrenset til store foretagender. Små fabrikker gjør også bruk av roboter. De får stadig flere anvendelsesmuligheter, og dette gjør at robotinvasjonen sprer seg fra fabrikkene til kontorene og videre til hjemmene.

En «rengjøringsrobot» tjener også som nattevakt. En «sekretærrobot» skriver brev, stempler dem med sjefens signatur, setter opp en timeplan og minner sjefen om hans avtaler. En «medisinsk robot» med 25 «fingrer» undersøker en kvinnes bryst og bringer det den finner, videre til et datasystem som kan oppdage kreftsvulster og lignende abnormiteter. En annen robot kan . . . men kanskje vi heller skulle høre om dette fra en robot selv.

Dens fortelling virker kanskje av og til litt skrytende, men selv om vi tar denne menneskelige svakhet i betraktning, er den nokså imponerende. La oss lytte til den.