Rettferdighet for hvem?

TEORETISK sett er hensikten med rettssystemet at det skal beskytte lovlydige borgere og holde forbrytelser og lovovertredere under kontroll. I virkeligheten er imidlertid systemet slik i dag i det amerikanske samfunn at det «sørger for et omfattende vern av anklagede personer . . . men klarer ikke å tilveiebringe den mest elementære beskyttelse av sine lovlydige borgere», sa den amerikanske høyesterettsjustitiarius Warren E. Burger i en tale til den amerikanske advokatforening. Hvorfor sa han dette? Hva viser kjensgjerningene? Ta som et eksempel situasjonen i New York.

På gatene En rapport i New York-avisen Post som er basert på politiets oversikt over særlig grove eller større forbrytelser i 1979, viser at på Manhattan «risikerer én av sju fredelige personer å bli offer for aggressive personer, hvorav én av seks risikerer å bli arrestert». Økningen i kriminaliteten og rettssystemets ineffektivitet nærmer seg «det punkt da det ikke er farligere å være en forbryter enn å være en lovlydig borger», sier rapporten. Men blir den ene av seks forbrytere som blir arrestert, egentlig stilt overfor noen fare?

I retten «Nittini av 100 personer som blir arrestert for grove forbrytelser i New York, havner aldri i fengsel,» heter det i en melding i New York Times, «og over 80 blir ikke engang anklaget som grove forbrytere.» Skylden blir lagt på mangel på personale og fasiliteter. «Vi er tvunget til å gjøre tingene på en måte som jeg tror ingen er fornøyd med, fordi vi bare kan behandle et svært begrenset antall saker,» sa borgermesterens juridiske koordinator, Robert Keating. Det som blir gjort, er blant annet å avvise eller henlegge omkring 80 prosent av de saker som omfatter grove forbrytelser, ved å klassifisere dem som mindre overtredelser. Hvis interesser er det som blir tjent?

I fengslet Selv om én av 100 blir sendt i fengsel, er det til lite gagn for offeret. Hvordan det? For det første koster det offeret, skattebetaleren, ganske mye å ha en forbryter i fengsel — mellom 10 000 og 30 000 dollar pr. fange i året. Og fordi de fleste fengsler har for liten plass, var det for eksempel slik i 1979 i staten New York at «9507 domfelte ble fengslet, og 8802 ble løslatt, ikke i første rekke fordi de hadde hatt en god oppførsel, men fordi vokterne trengte cellene deres», sa Post. Hva fører dette til? Forbryterne er tilbake på gatene igjen uten at noen har den minste forsikring om at de ikke vil gjenta sin forbrytelse. Det hele begynner forfra igjen.

Bibelen peker tydelig på det som er grunnen til denne onde sirkelen, i Forkynneren 8: 11: «Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.» Høyesterettsjustitiarius Burger talte om kampen mot den «tosifrete kriminalitetsinflasjonen» og pekte på at «det som vil virke avskrekkende, er en rask handling fra samfunnets side», men han klaget over at det vi har, er «et kraftløst samfunn». Hvilken trøst er det ikke å vite at selv om antallet av «dem som gjør ondt» øker raskt, viser Bibelen at «om en liten stund er den ugudelige borte», for Gud skal gripe inn og fjerne alle de onde fra jorden! — Salme 37: 1, 2, 10.

[Bilder på side 15]

ÉN AV SJU BLIR OFFER FOR EN FORBRYTELSE

ÉN AV SEKS BLIR ARRESTERT