Ballett — bare ynde og skjønnhet?
SMEKTENDE musikk fyller teatersalen, og mens jeg sitter der i spent forventning, går teppet opp, og vi befinner oss i en middelaldersk landsby i Øst-Europa. Corps de ballet ved Guaira-teatret i Curitiba i Brasil presenterer det som mange betrakter som den største av de romantiske klassiske balletter — Giselle.
Den lette melodien blir snart til en livlig vals, idet Giselle og andre bondepiker danser under vinhøstfesten. Balletten handler om en ung pike som er veldig glad i å danse, og om hennes kjærlighet til hertug Albrecht. Mens de danser en grasiøs pas de deux, forbereder musikkens nostalgiske skjønnhet publikum på tragedien. Giselles glede blir til galskap, og hun dør. Så blir hun gjenforent med Albrecht som ånd og fortsetter å danse fra midnatt til daggry.
Hva er det som gjør at denne og andre balletter appellerer så sterkt til folk? Hva er egentlig ballett?
Balletten og dens historie
Ballett er en kombinasjon av flere kunstarter. Musikere komponerer musikken. Teatermalere maler kulissene, og kostymekunstnere komponerer draktene. Librettisten tenker ut handlingen. Han er ofte også koreograf. Med sin kjennskap til kroppens bevegelser og dansens teknikk skaper han en ballett (ordet kommer fra det italienske ordet ballare, som betyr å danse). Til slutt blir historien tolket av dyktige dansere.
Første gang en ballett ble iscenesatt, var etter det en kjenner til, i 1581. Det skjedde på befaling av den franske dronningen Katarina av Medici. Hoffets adelsmenn opptrådte som dansere. Fra da av var det en populær underholdning for den européiske adel med adelens damer og herrer som utøvere.
Kong Ludvig XIV, som selv var en ivrig danser, opprettet det kongelige danseakademi, Académie royale de danse, i 1661. Men det var den italienske koreografen Carlo Blasis, som skrev Code of Terpsichore, som utformet et system for ballettundervisning som siden er blitt benyttet innen den klassiske ballett. På 1800-tallet begynte så kvinnene å danse på tåspissene. Alle tekniske ferdigheter var i harmoni med kroppens naturlige linjer. Danseren skulle uttrykke linjens skjønnhet og flytende bevegelse.
Européiske monarker inviterte franske og italienske koreografer og dansere til å opprette ballettensembler ved deres hoff. Filippo Baccari tilbød sine tjenester, ikke til adelen, men til vaisenhuset i Moskva som et eksperiment. Det overgikk alle forventninger. Av 62 elever var det 24 som ble solister. Bolsjojballettens vugge stod i vaisenhuset, og dermed var grunnlaget lagt for den russiske ballett.
Snart var koreografene ikke lenger tilfreds med å behage øyet. Dauberval, en kjent koreograf på 1700-tallet, sa: «Jeg vil vinne hjertene.» Balletter som oppnår det, er fremdeles populære. Giselle rører ved den dypeste av alle menneskelige følelser — for «kjærligheten er sterk som døden». — Høysangen 8: 6.
Ballettens veldisiplinerte teknikk
Første leksjon begynner med de fem grunnposisjonene. Musklene blir så styrket og holdes myke og smidige ved hjelp av daglige øvelser. Senene blir strukket maksimalt for å oppnå større elastisitet. Kroppen blir i stand til å bevege seg med størst mulig hastighet, beherskelse, smidighet, ynde og letthet. Jeg vet av egen erfaring at det bare er daglig øvelse som kan gi fullkommen balanse, presisjon og skjønnhet i bevegelsene.
Det tar ti år å bli en dyktig utøver av klassisk ballett. Det krever hardt arbeid, disiplin og målbevissthet. Hver generasjon har gjerne bare noen få virkelig begavede dansere. Koreografen George Balanchine sier i boken The Dance Has Many Faces: «En blir født til å være en stor danser. Ingen lærer kan utrette mirakler, og mange års trening kan ikke gjøre en talentløs elev til en dyktig danser. En vil kanskje kunne tilegne seg visse tekniske ferdigheter, men en vil aldri kunne ’tilegne seg et eksepsjonelt talent’. Jeg har aldri rost meg av å ha en usedvanlig begavet elev. En pavlova er ingen annens elev enn Guds.»
Fordeler og mulige farer
Rent fysisk uttrykker balletten lemmenes og leddenes fullkomne funksjon. Når utvalgte barn får ballettundervisning, kan det forbedre deres fysikk. En holdningsfeil kan rettes på av en ekspert. Barnelammelse, som innebærer svekkede muskler, kan avhjelpes hvis pasienten gjør ballettøvelser i flere år. En av Brasils ledende ballerinaer begynte sin karriere på denne måten, og Alicia Markova begynte å ta ballettundervisning for å bedre plattfot.
Folk med visse deformiteter bør imidlertid ikke danse ballett. En aldri så liten tendens til skjevhet i ryggen kan bli permanent etter bare tre måneders ballettøvelser. Ballett er heller ikke å anbefale for barn med forstørrede stortåledd, høye fothvelvinger, kalvbenthet og hjulbenthet som skyldes engelsk syke.
Det kan også oppstå problemer når de unge øver seg hjemme. Hvorfor det? Jo, de fleste moderne hjem har gulvbelegg av fliser, parkettstaver, marmor, sement eller vinyl, og slike gulvbelegg har ikke den nødvendige elastisitet. Det som trengs, er et tregulv som fjærer. Hvis en danser på en flate som ikke gir noe etter, kan det svekke musklene, senene og leddene og gjøre ryggen stiv, med den følge at en får vedvarende krampe.
Rytmisk dans og musikk under de rette forhold kan på den annen side ha en gagnlig virkning på sinnet. Av grunner som legene ikke kjenner, kan det bidra til å fortrenge negative holdninger og erstatte dem med et optimistisk syn på tingene. Ballettmusikk blir til og med brukt i terapeutisk behandling av sinnslidende.
Er all ballett å anbefale?
Vår tids ballett kan nyttiggjøre seg en teknikk som er blitt utviklet i løpet av 300 år. Noen skoler er trofaste mot tradisjonene, mens andre misbruker danseren og kunsten. Enkelte moderne koreografer forlanger at danserne skal tvinge kroppen ut over det som er naturlig. En koreograf som vakte stor oppmerksomhet da han og hans ensemble slo inn på nye veier, sa: «Vi brøt alle regler.»
Moralen i moderne ballett er også i mange tilfelle påvirket av dagens normer. Oleg Kerkinskij skrev i The World of Ballett: «Før i tiden var det mange som betraktet ballett som en oppvisning av pene piker for trette forretningsmenn og rike aristokrater; den tiden er forbi, men det er fremdeles mange som går på ballettforestillinger hovedsakelig med lignende motiver. Det er innlysende at unge mennesker med en veltrent kropp iført korte kostymer og ettersittende trikoter må ha en sterk erotisk appell; dette blir ofte fremhevet i vår tid av de bevisst vågede og sensuelle bevegelsene som mange moderne koreografer har uttenkt.»
I balletten The Miraculous Mandarin er det tre halliker som bruker en ung pike som prostituert, og det er ingen tvil i tilskuernes sinn om at hennes bevegelser beskriver seksuell omgang. Mennesker med høy moral bryr seg ikke om å se den slags. De følger den kristne norm som blir anbefalt i Bibelen, i Filipperne 4: 8: «Alt som er . . . edelt, rett og rent, . . . legg vinn på det!»
Andre dramatiske balletter kan være både underholdende og lærerike. I The Prodigal Son (Den fortapte sønn) får publikum tydelig se hvor de onde kreftene ligger. I balletten Salome blir Herodes’ ondskap skildret i skarp kontrast til døperen Johannes’ moralske renhet.
Mange av de klassiske ballettene kombinerer vakre bevegelser med temaer som appellerer til sunne følelser. Slike balletter som Tornerose, Svanesjøen og Coppélia står på de fleste ballettensemblers repertoar.
Ballett eller hva? — En forstandig avgjørelse
Mange balletter er såkalte divertissementsballetter, det vil si at de er sammensatt av forskjellige frittstående numre. Tornerose er et typisk eksempel på en slik ballett, og et kjent danseopptrinn i denne balletten er Den blå fugl. For ikke så lenge siden så jeg en ballerina danse Den blå fugl. Bevegelsene hennes virket helt naturlige, og jeg beundret hennes tekniske ferdigheter og hennes presisjon. Det lå mye hardt arbeid bak. Hun fortjente virkelig mye mer enn den buketten med roser som hun fikk etter forestillingen.
Jeg gikk også og danset ballett en gang og overveide muligheten for å gjøre balletten til min karriere. Men da jeg var i den alderen da jeg kunne ha blitt en dyktig ballettdanser, inntraff det en forandring i mitt liv. Jeg fikk et annet syn på hva som er meningen med livet. Jeg studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og jeg forstod at det er Skaperens hensikt at menneskene skal leve i all evighet under fullkomne forhold her på jorden, som skal bli forvandlet til et paradis. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4) Bibelen gjorde meg også oppmerksom på noen usannheter som blir fremstilt i enkelte populære balletter, for eksempel fremstillingen av det neste liv i Giselle. Guds Ord lærte meg at de døde ikke lever videre i en annen verden, men at de sover i graven i påvente av en oppstandelse. — Forkynneren 9: 5; Johannes 5: 28, 29.
Noe annet som hadde innvirkning på den avgjørelse jeg traff, var at jeg ble klar over at vi raskt nærmer oss det tidspunkt på Skaperens tidstabell da store forandringer skal finne sted her på jorden. Hvor mye viktigere var det ikke at jeg viet mitt liv og min tid, ikke til en kunstart, men til å utbre et budskap som vil bringe varig glede og evig liv til dem som tar imot det! (Johannes 17: 3) Jeg bestemte meg derfor for å gjøre misjonærtjenesten og ikke balletten til min karriere.
Det betyr naturligvis ikke at jeg har glemt alle mine tidligere interesser. Jeg setter fremdeles stor pris på de gudgitte gaver som kommer til uttrykk i balletten, og det gjør kanskje du også. — Innsendt.
[Uthevet tekst på side 26]
Det kreves ti års hardt arbeid, disiplin og målbevissthet å bli en dyktig utøver av klassisk ballett
[Uthevet tekst på side 27]
Moralen i moderne ballett er påvirket av dagens normer
[Bilder på side 25]
Mange setter pris på ballettdansernes vakre bevegelser. Men det er også andre sider ved balletten som må tas i betraktning
Giselle
Svanesjøen
Tornerose