Hva viser kjensgjerningene?
Religionen — fremmer den fred eller krig?
SELV om det ser ut til at det stort sett er fred i verden, «raser det over 20 mindre kriger rundt omkring på jorden . . . som koster tusener av mennesker livet», heter det i en Associated Press-melding. En nærmere undersøkelse avslører den «dystre sannhet at antagelig minst halvparten av de kriger som nå blir utkjempet rundt omkring i verden, er enten åpenlyst religiøse konflikter eller har tilknytning til religiøse tvister», sier spaltisten C. L. Sulzberger. Vi kan nevne følgende eksempler:
I Libanon, som er en av kampplassene i stridighetene, er politiske grupper av kristne og av muhammedanere fortsatt engasjert i «kriger som bunner i et eldgammelt fiendskap», som det het i en Associated Press-melding. Kamphandlingene foregår hovedsakelig mellom maronittisk kristne og sunni-muslimer. Men gresk-ortodokse og unerte kristne, sjiamuslimer og druserne er også involvert. Siden 1975 har minst 42 000 mennesker mistet livet. Når en tar landets størrelse i betraktning, kan det som skjer, meget godt kalles en av de blodigste borgerkriger i historien.
«I Nord-Irland slår folk hverandre i hjel i religionens navn. I løpet av 12 år har dette kostet 2079 mennesker livet. Av disse var 144 politimenn,» sier Los Angeles-avisen Times. Selv om det striden står om, er borgerlige rettigheter — den katolske minoritets rettigheter kontra den protestantiske majoritets rettigheter — er religionen sterkt involvert, og begge parter har grepet til en militær løsning. Hva har det resultert i? Landet er blitt forvandlet «fra et rolig sted hvor tiden syntes å stå stille, og hvor folk levde i samsvar med strenge moralnormer, til et ansvarsløst samfunn i midten av det 20. århundre, som er blitt fordervet og forandret av voldsomme tretter og voldshandlinger», skriver Barry White i Toronto-avisen Star.
I Filippinene «har forsvarsministeriet utlovt en belønning på omkring 25 000 kroner for hver av de to filippinske ’opprørsprestene’ til den som fanger dem, døde eller levende», melder New York Times. I en annen nyhetsmelding heter det at «fire romersk-katolske prester som forlot sitt prestegjeld . . . er blitt sett i spissen for kommunistiske opprørere under sammenstøt med regjeringstropper». Mens «aktivistprester har begynt å bære våpen» i den nordlige delen av landet, utkjemper muslimene i den sørlige delen sin ’hellige krig’ mot den katolske majoritets styre, ifølge Newsweek.
Konflikter som religionen er trukket inn i, er på ingen måte begrenset til disse få stedene. Det er stridigheter mellom tyrkere og grekere på Kypros, mellom hinduer og muslimer i India, mellom arabere og israelere i Midtøsten, mellom kristne og buddhister i Burma og mellom muslimer og koptere i Egypt. Og i Mellom- og Sør-Amerika finner vi prester som er innblandet i politiske grupper og geriljabevegelser. Det er naturligvis andre faktorer som kommer inn i bildet i disse krigene. Men hvorfor er religionen innblandet? Og hvorfor er religionen ikke i stand til å stanse disse krigene?
[Kart på side 5]
(Se den trykte publikasjonen)
Urosentrer
El Salvador
Nord-Irland
Kypros
Egypt
Libanon
Pakistan
Kampuchea
Filippinene
[Bilde på side 5]
Religiøse ungdommer i Ulster med bensinbomber
[Bilde på side 4]
Religiøse filippinske opprørere under opplæring