1980-årenes gullrush
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia
GULLFEBEREN har spredt seg blant mange australiere, både rike og fattige. For omkring 100 år siden hadde vi det første gullrushet. Nå er «gullgraverne» tilbake. De er utstyrt med elektroniske sensorer og finkjemmer jorden i et forsøk på å finne rikdommer — og med et visst hell!
I Vest-Australia skal to innfødte gullgravere ha funnet gull som gav dem en inntekt som representerte 3600 kroner i minuttet. En annen ung mann, som var utstyrt med en metalldetektor, fant en gullklump på 270 gram som var verd omkring 36 000 kroner. Atter en annen avdekket to klumper som veide omkring 285 gram. I den sørøstlige delen av Australia fant et ektepar som hadde en fint innstilt metalldetektor, en klump som veide 27,2 kilo, og som kunne utstyres med en «prislapp» som lød på seks millioner kroner. Den lå bare 15 centimeter nede i jorden.
Før du pakker kofferten og setter kursen mot et gullfelt, kan det være at du gjerne vil vite litt om det ettertraktede metallet. Hvordan ser gull ut? Hvor finner en det? Hva med den gullglinsende pyritten? Og hva vil gullet gjøre for deg eller med deg?
Det glimrende gullet
I sitt forsøk på å avdekke menneskenes historie er forskerne blitt imponert over den arv i form av gull fortidens herskere har etterlatt seg. Da Heinrich Schliemann i 1873 lette etter den gamle greske byen Troja, avdekket han 8700 gullgjenstander, deriblant et diadem som var laget av 16 000 gullstykker. Da guttekongen Tut-Ankh-Amons grav ble åpnet etter over 3000 år, fant arkeologene en eventyrlig mengde gull, deriblant en gulltrone, gullskrin, en ansiktsmaske av gull og en kiste av massivt gull.
I de senere år er gulldubloner til en verdi av millioner av kroner som er blitt funnet på spanske gallioner som i sin tid ble senket utenfor Floridas kyst, blitt berget. Fra en våt grav utenfor Bermudas kyst ble det hentet opp et krusifiks av gull som var smykket med sju smaragder. Verdien av det blir anslått til mellom 100 000 og 300 000 kroner.
Slike funn som disse understreker en av gullets mest fremtredende egenskaper, nemlig det at det ikke blir anløpt. Til tross for at de spanske dublonene hadde ligget under vann i mange hundre år, så de like nye ut som den dagen de ble laget.
Gull er svært tungt, og det har en atomstruktur med stor tetthet. Det har også stor smibarhet. Det kan dessuten hamres ut til bladgull som er så fint at solen kan skinne gjennom det. Det skal kunne ha en tykkelse på bare en titusendels millimeter. Det er også strekkbart. Bare en unse (cirka 28 gram) gull kan strekkes ut til en fin tråd på over 60 kilometer.
Mange entusiastiske gullgravere har avdekket klumper som har hatt den rette farge og glans, bare for å finne at det har dreid seg om pyritt. Selv om pyritten ligner mye på det skattede metallet, består den hovedsakelig av svovel, og den er derfor også kjent som svovelkis. En kan foreta en enkel prøve ved å stryke klumpen mot baksiden av en hvit keramikkflis. Er det pyritt, blir det en svartgrønn strek. En gyllengul strek viser at det er ekte gull.
Leting etter gull
Hvor du enn går, er det sannsynlig at det finnes gull i jorden like under deg. Det finnes gull i de fleste jord- og steinarter rundt om i verden, og alt havvann inneholder gull. Men vanligvis forekommer det i så små mengder at det ville koste mye mer å utvinne det enn det er verdt. Selv i de moderne gullgruvene i Sør-Afrika skal det fem tonn malm til for å utvinne bare en unse gull.
I 1850-årene produserte Australia 50 prosent av verdens gull. Men det var en kortvarig ære, for nå er det Sør-Afrika som inntar lederstillingen blant de viktigste gullprodusentene, fulgt av Sovjet, Canada og USA. Men det dreier seg ikke alltid om direkte gullgruver. En får ofte gull som et biprodukt i forbindelse med utvinning av sink, kobber og andre metaller.
I dag engasjerer forretningsforetagender som leter etter gull, geologer og kjemikere som bruker nøye planlagte fremgangsmåter. Når det er blitt fastslått at gull er blitt lokalisert, enten i nærheten av jordoverflaten eller dypere nede i jorden — enkelte gruver i Sør-Afrika ligger hele fem kilometer under jordoverflaten — er det tre grunnleggende operasjoner som blir satt i gang. For det første blir malmen utvunnet ved hjelp av konvensjonelle metoder. Så blir gullet separert, enten ved kjemiske eller ved mekaniske prosesser eller ved en kombinasjon av disse. Deretter blir det raffinert eller renset og støpt i barrer. — Se Awake! for 8. april 1978.
Gullstandarden
I begynnelsen av det 20. århundre viste det seg at det fantes for lite gull og sølv til at en kunne lage nok mynter av det. Regjeringene, som ble utsatt for påtrykk fra en verden som var i krig (1914), begynte å trykke pengesedler i stor stil. Snart ble det ikke lenger preget gull og sølvmynter, og mynter av billigere metaller trådte i stedet for dem. Nå er det mange land som lager mynter av aluminium.
Ettersom gullet ikke lenger dekket seddelmengden, kom andre ting som representerte et lands rikdom, for eksempel olje og fast eiendom, til å tre i stedet for gullet. Den internasjonale handelen økte, men hvert land hadde sin pengeverdi, noe som gjorde det vanskelig å finne fram til et rettferdig system når det gjaldt pengeveksting. I 1944 ble derfor Det internasjonale valutafond (IMF) dannet med tanke på at det skulle fastsette og opprettholde faste valutakurser for veksling av penger landene imellom. Over 100 land ble medlemmer og samtykket i at deres lands valuta skulle reguleres i samsvar med den amerikanske dollar, som var så god som gull. Utlendinger som hadde amerikanske dollar, kunne innløse dem i gull for 35 dollar pr. unse (troyvekt).
Men etter hvert som tiden gikk, kom USA til å skylde flere penger til utlandet enn det det kunne innløse i gull. Fra og med 1971 kunne derfor kunder i utlandet ikke lenger få løse inn dollar i gull. Da gullstandarden ble suspendert i USA, steg prisen på gull forbausende. Fra 1934 til 1971 var prisen for gull 35 dollar pr. unse, men i begynnelsen av 1980 hadde den gått opp til 875 doller pr. unse. I dag ligger den imidlertid på omkring 400 dollar pr. unse.
Når det bare er gull som duger
Det blir anslått at omkring 60 prosent av alt gull er kontrollert av banker og statsmyndigheter. Det gjenstående fører en nokså aktiv tilværelse. Av legeringer av det dyrebare metallet blir det laget enestående vakre smykker. Fint porselen kan utsmykkes med gull, og bladgull kan brukes til gullbokstaver på kontorvinduer eller til titler på bokbind.
Hvis du ser litt nærmere på et eller annet gullsmykke som du måtte ha, vil du kanskje finne tre eller fire små merker som er stemplet inn i det. Noen av disse merkene er kanskje firma- eller varemerker. Det finnes også et gullstempel. Det viser hvor mye rent gull smykket inneholder i forhold til det andre metallet i legeringen, for eksempel kobber eller sølv. Gullegeringer måles i karat. Det er sjelden at rent gull brukes i smykker, ettersom det er altfor mykt til at det kan bearbeides. Her i Australia er det vanlig med 22 karat, noe som betyr at smykket inneholder 22 deler rent gull og to deler av det andre metallet.
Da astronautene ble sendt til månen, måtte en ta opp kampen med den intense varmen og strålingen fra solen. Ettersom gull kan reflektere opptil 98 prosent av solstrålene, ble viktige deler av romfartøyet kledd med gull. Visirene på de hjelmene som blir brukt når romfarerne oppholder seg utenfor romfartøyet, og den viktige kabelen som inntil oppskytningen forbinder raketten med oppskytningsenheten, er også dekket av et tynt lag av gull. På moderne jetfly er også visse deler dekket av gull for at viktig utstyr og de som er om bord i flyet, skal bli beskyttet mot sterk varme.
Ettersom gull er en utmerket elektrisk leder, blir det i stadig større utstrekning brukt i mikroelektroniske kretser, i datamaskiner og i kommunikasjonssystemer under vann.
Fordi gull er fritt for bakterier og ikke forandrer seg, er det blitt mye brukt i tannpleien både til plomber og til kunstige tenner. Du har kanskje selv en gullplombe? Hvert år blir anslagsvis 75 tonn gull brukt i tenner. Innen medisinen er gull blitt brukt for å beskytte viktige indre organer ved strålebehandling. Gull er også blitt brukt innen kirurgien og ved behandling av leddgikt og kreft, selv om alt dette ennå er på forsøksstadiet.
De gullfunn som i den senere tid er blitt gjort i Australia, har i høy grad bidratt til at gullfeberen har spredt seg. Bare i staten Victoria har antallet av dem som nå har gullgraverrettigheter, økt fra 3500 til 25 000 i løpet av et år. Har du tenkt på å kaste deg ut i 1980-årenes gullrush?
Hvis du har det, bør du være forsiktig, for det er ikke uten god grunn at ordet «feber» blir brukt i forbindelse med jakten på gull. Det er så altfor lett å unnlate å utvise den nødvendige forsiktighet når en lukter gull, å ofre normer som har vært en viktig del av ens liv, å bruke flere penger enn en har råd til, å spandere mer tid på det enn det som er forstandig, og å bringe seg selv opp i en situasjon som fører til at ens økonomi, ens følelser og ens familieliv blir ødelagt.
For to år siden drog en kvinne og hennes sønn til det indre av Australia for å lete etter gull. Det tok nesten seks måneder før letemannskapene fant kjøretøyet og likene. Det var fremdeles vann i radiatoren og mengder av mat. Og de hadde dødd bare en kilometer fra en vannkilde.
Hvis du føler deg tiltrukket av 1980-årenes gullrush, bør du ikke bare ta i betraktning det gullet du håper å finne, men også hva det vil koste å lete etter gull. Prisen vil kanskje bli høyere enn det du har gjort regning med. I 1. Timoteus 6: 9, 10 står det: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.»