Gullets gåtefulle tiltrekningskraft

Gull — fra gammelt av har dette bløte, gule metallet blitt skattet for sine usedvanlige egenskaper. Fargen, glansen, føyeligheten og evnen til å motstå korrosjon gjør gull til et helt spesielt metall. De som har lett etter gull, har alltid betraktet det som verdifullt. Det har derfor en historie som er ulik alle andre metallers historie.

«GULL! Det er helt sant, det er gull! Gull!» Gullfunn har fått mangt et hjerte til å hoppe, pulsen til å slå raskere og gitt næring til fantasien. Det er blitt lett etter gull på land, i elver og bekker, ja selv tusenvis av meter under jordoverflaten.

Gull i form av kostbare juveler har prydet konger og dronninger. Det er blitt brukt til å utsmykke troner og vegger i palasser. Gudebilder i gull i form av fisker, fugler, dyr og andre ting er blitt tilbedt som guder. Den hensynsløse jakten etter gull har vært vidtrekkende og har påvirket sivilisasjoner.

Gull og historien

I det gamle Egypt sendte faraoene sine handelsmenn og hærer til fjerne land på leting etter gull, som ble betraktet som noe som ubetinget tilhørte Egypts guder og faraoer. Tut-ankh-Amons grav, som ble oppdaget i 1922, var full av uvurderlige gullskatter. Selv kisten han lå i, var av massivt gull.

Ifølge noen historikere ble Aleksander den store «opprinnelig tiltrukket av Asia på grunn av Persias sagnomsuste gullskatter». Det ble meldt at hæren hans tvang tusenvis av lastedyr til å frakte det gullet han bemektiget seg i Persia, tilbake til Hellas. Hellas ble dermed en nasjon som var rik på gull.

En historiker skriver at romerske «keisere rundhåndet brukte gull til å sikre seg sine embetsmenns lojalitet og til å påvirke rangspersoner i andre land. De kunne både gjøre inntrykk på folket og skremme det med sin store rikdom, som de på en enkel måte stilte til skue ved imponerende gullornamenter». Romerne ervervet seg mye gull da de erobret Spania og skaffet seg kontroll over spanske gullgruver, sier en bok om gull.

Men beretningen om gullet ville være ufullstendig hvis vi ikke undersøkte dets mer blodige historie. Det er en historie om erobringer, brutalitet, slaveri og død.

En bloddryppende historie

Etter hvert som sivilisasjonen utviklet seg, seilte større og stadig mer sjødyktige skip ut for å oppdage nytt land, grunnlegge nye kolonier og lete etter gull. Det å finne gull ble en besettelse for mange oppdagelsesreisende, blant andre for sjøfareren Christofer Columbus (1451—1506).

De innfødtes liv var av liten verdi for Columbus når han var på jakt etter gull. Da han oppsummerte erfaringene sine fra én øy, skrev han følgende i loggboken sin til kongen og dronningen i Spania, som finansierte ekspedisjonene hans: «For å herske her trenger man bare å slå seg ned og hevde sin myndighet over de innfødte, som vil gjøre alt de måtte få beskjed om. . . . Indianerne . . . er nakne og forsvarsløse og derfor rede til å bli gitt ordrer og satt i arbeid.» Columbus trodde at Gud velsignet ham. Gullskattene ville hjelpe Spania til å finansiere sine hellige kriger. ’Måtte Gud i sin nåde hjelpe meg å finne gull,’ sa han en gang han hadde fått en gullmaske i gave.

De spanske conquistadorene som etterfulgte Columbus og seilte på havene på leting etter gull, fikk denne ordren av kong Ferdinand i Spania: «Skaff meg gull! Gjør det humant, om mulig. Men skaff meg det, uansett hvordan dere gjør det.» De hensynsløse oppdagerne slaktet ned tusener av innfødte i trefninger i Mexico og Mellom- og Sør-Amerika. Gullet som conquistadorene sendte til Spania, var billedlig talt badet i blod.

Så kom piratene, som ikke seilte under noen nasjons flagg. På det åpne hav plyndret de spanske gallioner som var lastet med gull og andre verdifulle skatter. Om bord på gallionene var det ofte færre våpen og mindre mannskap enn på sjørøverskutene, og de ble derfor lett bordet av de tungt bevæpnede piratene. Piratene var 1600- og 1700-tallets svøpe på havet, spesielt i Vestindia og langs kysten av Nord-, Mellom- og Sør-Amerika.

Gullrushene på 1800-tallet

I 1848 ble det gjort et stort gullfunn i Sacramento Valley i California. Nyheten om dette spredte seg raskt, og folk strømmet til for å gjøre krav på felter. I løpet av det neste året ble California oversvømt av titusener av såkalte førtiniere — lykkejegere som kom fra hele verden. Californias befolkning økte fra omtrent 26 000 i 1848 til 380 000 i 1860. Farmere forlot jorden sin, sjømenn stakk av fra skipene og soldater deserterte fra hæren for å prøve å gjøre seg en formue i gull. Noen ble beskrevet som «blodtørstige kjeltringer». Med denne menneskelige smeltedigelen fulgte en bølge av kriminalitet og vold. De som var besatt av tanken om å skaffe seg gull, men som ikke var villig til å arbeide for det, begynte med overfall; de plyndret diligencer og tog.

I 1851, hakk i hæl på gullrushet i California, kom nyheten om at det var funnet store mengder gull i Australia. «Utbyttet er bare helt fantastisk,» ble det rapportert. En kort periode var Australia den største gullprodusenten i verden. Noen som hadde flyttet til California, pakket snart kofferten og drog til Australia. Befolkningstallet i Australia økte voldsomt — fra 400 000 i 1850 til mer enn 1 100 000 i 1860. Dyrkingen av jorden og annet arbeid lå i realiteten nede, ettersom mange styrtet av gårde for å finne en formue i gull.

Mot slutten av 1800-tallet ble det funnet gull i Yukon og Alaska, og den vanvittige strømmen av mennesker som var på jakt etter gull, vendte seg derfor mot disse områdene. Tusener strømmet mot det høye nord, mot Klondike og Alaska, der de sloss mot den bitende kulden for å gjøre krav på felter som var rike på gull.

Sunkne skatter

Utviklingen av dypdykkingen på 1900-tallet gjorde at gulljegerne nå rettet sin oppmerksomhet mot havbunnen. Der gjennomsøkte de skipsvrak på leting etter sunkne skatter — flere århundrer gamle smykker og kulturgjenstander av gull.

Den 20. september 1638 sank den spanske gallionen «Concepción» i Stillehavet utenfor Saipan etter at en kraftig storm hadde drevet den mot klippene. Den var lastet med gull og andre skatter som i dag ville hatt en verdi på flere hundre millioner kroner. De fleste av de 400 om bord omkom. Dykkere har tatt opp fra vraket 32 gullkjeder, som hvert er omtrent 1,5 meter langt og veier flere kilo. Alt i alt har de tatt opp 1300 forskjellige gullsmykker — kjeder, kors, nåler, brosjer, ringer og spenner.

Det er også blitt funnet andre vrak. I 1980 ble vraket av den spanske gallionen «Santa Margarita» fra 1600-tallet lokalisert av dykkere utenfor kysten av Florida. Innen utgangen av 1981 hadde dykkere tatt opp mer enn 44 kilo gullbarrer og flere kulturgjenstander i gull.

Krigsgull

Etter den tyske regjeringens kapitulasjon i 1945 gjorde de allierte troppene en forbløffende oppdagelse i saltgruvene i Kaiseroda i Thüringen. Ifølge avisen The Atlanta Journal «inneholdt gruvene verdier for utrolige 2,1 milliarder dollar [nesten 16 milliarder kroner] i form av gullbarrer, kunstgjenstander, valuta og verdipapirer». Det ble også funnet poser fulle av tannlegearbeider i gull og sølv, som var trukket ut av munnen på ofre for holocaust. Noe av dette var allerede smeltet om. Dette enorme forrådet av gull hjalp de tyske krigsherrene til å finansiere en langvarig krig. Gull for anslagsvis 19 milliarder kroner er blitt levert tilbake til cirka ti land som en gang var okkupert av Hitler, melder avisen. På grunn av en utbredt oppfatning av at ikke alt det gullet nazistene skjulte, er blitt funnet, fortsetter letingen.

Det er ingen tvil om at gull er verdifullt. Men Bibelen sier at gull, i likhet med all annen materiell rikdom, ikke kan gi liv til dem som leter etter det. (Salme 49: 6—8; Sefanja 1: 18) Et bibelsk ordspråk lyder: «Å skaffe seg visdom — hvor mye bedre er ikke det enn gull!» (Ordspråkene 16: 16) Sann visdom kommer fra Skaperen, Jehova Gud, og finnes i hans Ord, Bibelen. De som ønsker å tilegne seg denne visdommen, kan ved å studere Guds Ord bli kjent med hans lover, prinsipper og veiledning og så anvende det de lærer, i sitt liv. Den visdommen de derved erverver seg, er langt mer ønskverdig enn alt det gullet mennesker noen gang har funnet. Denne visdommen kan føre til et bedre liv nå og evig liv i framtiden. — Ordspråkene 3: 13—18.

[Ramme på side 27]

Fakta om gull

• Gull er det mest føyelige og smibare av alle metaller. Det kan hamres til en tykkelse på en titusendels millimeter. En unse (cirka 29 gram) gull kan valses ut til å dekke et område på 17 kvadratmeter. En unse gull kan trekkes til en tråd med en lengde på 70 kilometer.

• Fordi rent gull er så bløtt, anvendes det som oftest i legeringer med andre metaller som gjør det hardere, så det kan anvendes til smykker og andre gullgjenstander. Innholdet av gull i en legering kan angis i karat, et forholdstall som betegner 1/24 av legeringens vekt. En 12 karats gull-legering består altså av 50 prosent gull, og 18 karat gull består av 75 prosent gull, mens 24 karat gull er rent gull.

• De landene som utvinner mest gull, er Sør-Afrika og USA.

[Bilderettigheter på side 25]

Aleksander den store: The Walters Art Gallery, Baltimore

[Bilde på side 26]

Maleri som skildrer Christofer Columbus idet han kommer til Bahamas i 1492, på jakt etter gullskatter

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Museo Naval i Madrid og Don Manuel González López