Vi betrakter verden
’Frihetens hjørnestein’
● I en lederartikkel i avisen Wanganui Chronicle, som kommer ut i Wanganui i New Zealand, ble det nylig sagt følgende om det forhold at Jehovas vitner nekter blodoverføring av religiøse grunner: «Når alt kommer til alt, må en hvilken som helst religiøs gruppe få lov til å fortolke Den hellige skrift som den ønsker. Det er det religionsfrihet betyr. . . . [Jehovas vitner] godtar ikke muligheten av å dø på operasjonsbordet når det gjelder dem selv eller deres barn, med mindre kvaler enn andre mennesker. De godtar imidlertid risikoen i den sikre forvissningen om at de lever sitt liv i samsvar med Guds vilje, slik de forstår det. Og dette er ikke bare deres privilegium. Det er religionsfrihetens hjørnestein i et demokrati.»
En oppfinner beklager seg
● Vladimir Zworykin, den russiskfødte amerikanske ingeniøren som av og til blir omtalt som «fjernsynets far», sier at han aldri ser på TV. Zworykin tok patent på det første fjernsynsapparatet i 1923, da han var 34 år gammel. Den dagen han fylte 92, sa han om de tekniske fremskritt som var blitt gjort på fjernsynets område: «Teknikken er vidunderlig. Fargen overgår langt mine største forventninger.» Men hva med innholdet av programmene? «Jeg ville aldri la barna mine få komme nær noe av dette,» sa han. «Det som blir presentert, er helt forferdelig.»
Luftforurensning innendørs
● Under en konferanse om luftforurensning som ble holdt ved Massachusetts universitet, ble det nevnt at «dunster, partikler og radioaktive gasser fra forbrenningsovner» foruten «tobakksrøk» hører med til de mest skadelige forurensninger av luften innendørs, sier New York Times. I en rapport på konferansen ble det sagt at «hoste og slimansamlinger forekommer betydelig oftere» hos barn i hjem som bruker gass under matlagingen, enn hos barn i hjem hvor det blir brukt elektriske komfyrer. Andre rapporter sier at barn i slike hjem har større åndedrettsbesvær og mindre friske lunger. Det britiske skolestyret sier dessuten at barn som har foreldre som røker, har lettere for å få bronkitt og andre luftveissykdommer. Forholdet gir særlig grunn til bekymring i vintermånedene når husene vanligvis blir gjort lufttette for å spare energi.
Håp for ordblinde?
● Ordblindhet, en forstyrrelse i hjernen som har innvirkning på et ellers normalt menneskes evne til å lese og skrive, finnes det kanskje et nokså enkelt botemiddel for. Ifølge den svenske psykologen Paul Parlenvi synes de som er ordblinde, å se ordene eller bokstavene i en annen rekkefølge, antagelig fordi deres leseevne ligger i høyre halvdel av hjernen i stedet for i den venstre, som er normalt. Dr. Parlenvi mener at problemet må kunne løses ved at en snur teksten på hodet, slik at bokstavene skal leses fra den motsatte ende.
En brite som har prøvd Parlenvis system, sier: «Det er fabelaktig. I løpet av tre måneder har jeg lært mer enn i alle de ni år jeg har fått spesiell undervisning. Jeg kan nå lese praktisk talt alt. Det har betydd svært mye for meg.»
Gjenbruk av avfall
● Noen land har kommet svært langt med hensyn til gjenbruk av avfall. En undersøkelse som nylig er blitt offentliggjort, viser at Luxembourg og Danmark nå ligger på førsteplass, idet de daglig omdanner 1,1 kilo avfall pr. innbygger til energi. Deretter følger Sveits med 0,9 kilo om dagen, Hongkong og Forbundsrepublikken Tyskland med 0,5 kilo og Japan med 0,45 kilo. Sovjetunionen omdanner derimot bare 0,04 kilo avfall på denne måten, USA og Australia 0,09 kilo, Storbritannia 0,18 kilo og Canada og Italia 0,23 kilo.
I «rekordboken»
● I 1982 Guinness Book of Records blir Bibelen omtalt under overskriften «Høyeste antall trykksaker». Dessuten står det: «Den totale leveringen gjennom Jehovas vitners ikke-kommersielle kanaler av den 192-siders, innbundne boken Den sannhet som fører til evig liv, som ble utgitt av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap i Brooklyn, New York, den 8. mai 1968, kom den 1. april 1981 opp i et antall av 100 millioner eksemplarer på 115 språk.» I begynnelsen av 1982 var det i alt trykt 102 millioner eksemplarer på 116 språk av dette hjelpemiddel til bibelstudium.
Greske biskoper strides
● Da alle de 78 biskopene i den gresk-katolske kirke nylig kom sammen for å drøfte forskjellige lovforslag som var til behandling i regjeringen, kom det til både fysiske og verbale stridigheter. Da biskop Amvrosios fra Eleutheroupolis beskyldte erkebiskop Seraphim for å samarbeide med regjeringen, «sprang [Seraphim] opp fra plassen sin som en hjort, kastet seg over meg som en falk, trakk meg i skjegget og skrek og truet med å kvele meg», hevder biskopen. Amvrosios betegner angrepet som en «voldshandling som ikke har sitt sidestykke i kirkens historie». Det stormende møtet resulterte i en erklæring hvor biskopene opponerte mot regjeringens lovforslag, som gikk ut på å legalisere borgerlige ekteskap og oppheve fengselsstraff for ekteskapsbrytere. Justisminister Efstathios Alexandris sa imidlertid at det «ikke var nødvendig» å drøfte saken videre med kirken før parlamentet handlet.
Barneoppdragelsen for mild
● Norges Markedsdata utførte i høst en undersøkelse for å finne ut hva folk mener om barneoppdragelsen i våre dager. Omkring 1400 menn og kvinner over 15 år ble intervjuet. Det første spørsmålet lød: «Det snakkes mye om barneoppdragelse i våre dager. Noen påstår at barneoppdragelsen som gis i hjemmene er av betydning for hvordan samfunnet blir, mens andre mener at dette ikke har noen betydning. Mener De at den oppdragelsen som det enkelte menneske får under oppveksten, er av svært stor betydning, nokså stor betydning, litt betydning, av liten betydning eller av helt uten betydning for samfunnet som helhet?» Det var 75 prosent som mente at den var av svært stor betydning, mens 18 prosent mente at den var av nokså stor betydning. To prosent mente at den var helt uten betydning. Av undersøkelsen fremgikk det også at kvinner mener i litt større grad enn menn — og eldre personer i større grad enn yngre — at barneoppdragelsen har stor betydning for samfunnsutviklingen. Det andre spørsmålet lød: «Når De tenker på det samfunnet som De lever i, vil De si at barn stort sett i vår tid blir oppdratt altfor mildt, litt for mildt, hverken for mildt eller for strengt, litt for strengt eller altfor strengt?» På dette spørsmålet var det 26 prosent som svarte at oppdragelsen var altfor mild, mens 43 prosent mente at den var litt for mild. Én prosent mente at den var altfor streng. Eldre personer mener i atskillig større grad enn yngre at barna generelt blir oppdratt for mildt i vår tid. Blant de spurte over 60 år er det for eksempel 38 prosent som mener oppdragelsen i dag stort sett er altfor mild, 41 prosent som mener den er litt for mild, og 15 prosent som mener den er passe mild (eller passe streng). — Barna og Vi, nr. 1, 1982.
Drikkevaner i Brasil
● Bladet Veja, som kommer ut i Sao Paulo, sier at innbyggerne i Brasil drikker dobbelt så mye brennevin som polakkene, som har det nest største forbruk i verden. Brasilerne konsumerer gjennomsnittlig 13,4 liter brennevin pr. person i året, men kommer på fjerdeplass i forbruket av alle typer alkoholholdige drikker. En mener at det var alkohol med i spillet i over 1,5 million av de trafikkulykker som intraff i 1980.
Dyreste by i Europa
● En rapport som Business International har offentliggjort, viser at det er dyrere å leve i Oslo enn i noen annen européisk by. Hvis en tar med byer fra hele verden, ligger Oslo på tredjeplass. Rapporten er basert på prisene på visse matvarer, alkohol, husholdningsartikler, kosmetikk, tobakk, klær, forskjellige bruksgjenstander, kino- og teaterbilletter og kommunikasjon i de respektive byene. Indeksen tar utgangspunkt i New York-priser 100. Når det gjelder Europa, ser listen slik ut: 1) Oslo 125, 2) Helsingfors 114, 3) Zürich 112, 4) Genève 110, 5) London 106, 6) Wien 103, 7) Stockholm 101, 8) København 100, 9) Paris 97 og 10) Hamburg 95.
Beskyttet bak paraplyen
● En rekke postbud i USA har tatt i bruk en ny metode for å beskytte seg mot hunder som går til angrep på dem. De bruker paraplyer som åpner seg ved å sprette opp når en trykker på en knapp på håndtaket. Postbudene forteller at de retter paraplyen mot en hund som går til angrep, og paraplyen spretter opp såpass kraftig at det får den overraskede hunden til å trekke seg tilbake. Metoden synes å være svært vellykket. Som en postembetsmann sa: «Dette er det første året vi ikke har hatt et eneste virkelig alvorlig overfall — et som har resultert i sykehusinnleggelse.»
Flere drept under fjellklatring
● New Yorks alpine klubb meddeler at det i perioden fra 1951 til 1979 omkom i alt 664 fjellklatrere ved fjellklatringsulykker i De forente stater. I 1979, det siste året statistikken omfatter, var det 40 dødsfall sammenlignet med 29 ti år tidligere.