Prostituerte barn og barneporno

Fruktene av den nye moral

Halliker og pornografer lever av de unge og hjelpeløse

DEN hurtigst voksende industri i USA i dag er en forrående og demoraliserende geskjeft — barneprostitusjon. Den berører over en halv million barn. De fleste av dem er barn som har rømt hjemmefra til storbyene, hvor de blir et sårbart og lett bytte for halliker og pornografer.

De prostituerte barna blir brukt og mishandlet av sine halliker. I området rundt Times Square i New York er det 800 halliker som har kontroll over tusener av jenter. Opptegnelser viser at hundrevis av disse barna blir brutalt behandlet, slått, torturert og voldtatt av sine halliker. Noen av de prostituerte blir myrdet. Likevel blir prostitusjon kalt en «forbrytelse uten offer».

Pornografien trekker inn stadig yngre aldersklasser. Barn helt ned i tre — fireårsalderen — som ofte ender i institusjoner for sinnslidende eller som prostituerte som trekker på gaten — blir brukt til å gjøre de mest utrolige ting foran filmkameraene. Men hvis en skal tro det en kan se, da må en tro det, for det er noe en kan se i pornofilmer og pornoblad. Fem — seksåringer blir utnyttet og tar del i alle tenkelige former for seksuell aktivitet og perversitet, masturbasjon, sodomi, sadomasochisme og incest innbefattet.

Pornografien begynte forholdsvis forsiktig, men ble snart opptrappet for å dekke den økende etterspørselen etter en hurtig tilfredsstillelse av et perverst begjær. Den begynte med nakenhet og gikk videre til å simulere samleie mellom mann og kvinne og derfra til virkelig samleie. Så kom homoseksuell aktivitet inn i bildet, menn med menn og kvinner med kvinner. Det neste var bestialitet. Og til slutt barnepornografi. Barn ble vist i både homoseksuelle og heteroseksuelle situasjoner, av og til barn med barn, og av og til barn med voksne. I USA er barneporno nå et foretagende som gir en fortjeneste på milliarder av dollar, og i denne geskjeften blir det årlig brukt 300 000 barn under 16 år.

Hvorfor har det oppstått en slik seksuell interesse for barn? Det er fordi de gjennom mediene er blitt fremstilt som kjønnsobjekter. Annonsører lar dem posere sammen med sine produkter på en provoserende måte, med vindblåst hår og trutmunn. Det er særlig menn som er redd for voksne kvinner, som føler seg tiltrukket av barn, sier psykiaterne. Den moderne kvinne, den frigjorte, likestilte kvinnen, som også kan være en konkurrent, skremmer disse usikre mennene. Men de unge jentene, som er sexy antrukket og poserer utfordrende, ser sårbare ut og er ikke noe å være redd for. De virker derfor innbydende på slike menn. Når disse unge blir presentert som kjønnsobjekter, blir de etterstrebet i seksuell henseende.

Derek Eaves, en rettspsykiater som arbeider med seksualforbrytere, er bekymret. Han sier: «Det har funnet sted en kolossal økning i seksualforbrytelser mot barn.» Han mener at samfunnet befinner seg i en moralsk krise. En professor ved Columbia universitet sier at når en lar småpiker posere på en utfordrende måte, betyr det at «de er til salgs», og det er et skritt på vei mot utryddelsen av de vestlige verdinormer. Daniel Cappon, som er analytisk psykoterapeut, sier: «Vi har gått inn i den nye, mørke middelalder i samfunnet. Vi lever i degenerasjonens svarte tidsalder. Mørket har senket seg over vår psyke. Folk er mer brutalisert nå enn de noen gang har vært.» Han bruker kanskje et sterkt språk, men sikkert ikke for sterkt, når en kan lese om hvordan en pike på to år og ni måneder er blitt krenket av en mann på 51 år. Eller tenk på hvilken sykelighet som gjør seg gjeldende når pornografer fotograferer og pedofile (voksne som har sin kjønnsdrift rettet mot barn) kjøper bilder av en sju måneder gammel pike som ligger med benene spredt fra hverandre.

Psykologene Victor Cline og Frank Osanka avviser sterkt den oppfatning at pornografi er en «forbrytelse uten offer». Osanka sier: «Barneporno er intet mindre enn en fotografisk beretning om seksuelt overgrep på barn, og den alvorlige psykologiske virkningen av dette er tydelig blitt fastslått.» Cline sier: «Muligheten for at noen virkelig blir påført psykologiske skader som følge av at de stadig utsettes for pornografi, er reell.»

De gruppene som er tilhengere av pornografi, kan naturligvis ikke se at deres sykelighet volder noen skade. Flere grupper, for eksempel slike grupper som kaller seg De pedofiles frigjøringsorganisasjon, De pedofiles informasjonsutveksling og Barndommens seksualitetskrets, forbereder et motangrep på sine motstandere. De opprettholder en rekke hemmelige, underjordiske organisasjoner som driver sin virksomhet over hele landet (USA) og gir dem mulighet til å utveksle sitt griseri, som de tjener millioner av dollar på. Noen av disse nasjonale og internasjonale organisasjoner gir seg nå til kjenne for å fremme sine «rettigheter». De pedofile kan ikke se at barneporno gjør noen skade, fordi de er blindet av sitt eget begjær.

Men de barn som blir brukt, lider skade. Det ender ofte med at de trekker på gaten og har problemer med å se seg selv som noe annet enn en vare — et kjønnsobjekt med en prislapp. Også når det gjelder barneporno, har domstolene vanskelig for å betrakte dette som usedelighet, akkurat som de har problemer med å innse at det at små gutter blir gjort homoseksuelle av voksne menn, er usedelig. «Det hersker en utbredt frykt for at det å forby en tiåring å være med i en pornofilm kan være en overtredelse av barnets rettigheter ifølge den første tilleggsbestemmelse.»

Så utrolig det enn høres ut, finnes det til og med foreldre som er med i barnepornofilmer hvor de bruker sine egne barn! Og dette bringer oss til emnet for den neste artikkelen — INCEST.