Han kom hjem som en fremmed

«David var totalt forandret da han kom hjem fra Vietnam,» sa hans kone, Elaine. «Før han drog, følte jeg meg alltid tiltrukket av hans omsorg og hans varme og begeistring. Han hadde full tillit til meg, og vi hadde et enestående godt forhold. Men da han kom tilbake, var alt det som jeg hadde satt så stor pris på hos ham, borte. Han så ut som den samme — han hadde det samme smilet og de samme store, brune øynene — men varmen og tilliten var borte. Det var akkurat som å få en fremmed i huset. Det var skremmende.» Elaine tilføyde: «Han var som et tomt skall. Innenfor var det bare sinne.»

David fortalte hvordan han følte det ved hjemkomsten: «Jeg ble så ergerlig når jeg var sammen med mennesker som ikke forstod, som ikke kunne forstå, hvordan det var å være der. Jeg så noen av kameratene mine dø på den grusomste måte. Jeg ville at Elaine skulle forstå hvordan jeg følte det — hva jeg hadde sett. Men det virket ikke som om det var noen som ville forstå det. Dette førte til at jeg hadde en fiendtlig holdning til alt og alle.»

Det er svært få som egentlig kan forstå den traumatiske forkasting av personlige verdier som krig fremkaller, og de kan heller ikke forstå den nedbrytende virkning dette har på sinnet. David forklarer: «I krigen måtte du lære deg til å passe deg selv hele tiden. Du lærte at personlige forhold til andre betydde svært lite — de kunne bli drept i neste øyeblikk. I ditt sinn rettferdiggjorde du den oppfatning at en hvilken som helst oppførsel var berettiget, bare du klarte å holde deg i live en dag til.» Elaine tilføyde: «Når du kommer hjem, innser du snart at alt det du trodde var verdifullt i det året du gjorde din plikt, er lik null. Og alt det som du trodde ikke betydde noe, for eksempel forholdet til andre, blir ualminnelig verdifullt i det sivile liv.»

Dette førte til at David i likhet med mange andre hjemvendte soldater nølte med å innlede et tillitsforhold til andre, fordi han dermed ville bli følelsesmessig engasjert. Det er klart at en slik holdning er farlig for ekteskapet.

Verdien av bibelsk undervisning

Da forholdet mellom David og Elaine nesten var blitt så dårlig som det kunne bli, begynte de å studere Bibelen sammen med Jehovas kristne vitner. «Det hjalp kolossalt!» sa David. «For første gang i mitt liv følte jeg endelig at jeg stod i et nært forhold til Gud, og at jeg kunne fortelle ham alt jeg følte. Jeg kunne si hvor oppriktig lei meg jeg var for alt det jeg hadde gjort, og jeg hadde tillit til at han var villig til å tilgi meg.»

Elaine fortalte videre: «David var naturligvis fremdeles nokså skiftende i humøret, men disse humørsvingningene ble mindre voldsomme. Selv nå hender det av og til at han blir deprimert, men den bibelske undervisningen vi fikk, førte til at jeg fikk tilbake den David jeg giftet meg med, og enda mer! Den fikk fram det gode i ham, for Bibelen oppfordrer oss til å vise uselvisk kjærlighet og være medfølende og villige til å gi. Det var som om jeg endelig hadde fått mannen min tilbake!»

Ja, Bibelen har hjulpet David og andre til å bygge opp et kjærlig og varig forhold til sine medmennesker. Hvordan? Bibelen sier at sann kjærlighet «søker ikke sitt eget» og «gjemmer ikke på det onde». Bibelen oppfordrer oss til å vise medfølelse. Den kommer med praktiske forslag for hvordan vi kan utvikle sann nestekjærlighet. «Det var fremdeles ikke så lett,» innrømmet David. «Selv nå flammer sinnet opp i meg hvis noen svikter min tillit og behandler meg urettferdig. Men da ber jeg til Jehova om å få styrke og går min vei.» — 1. Korinter 13: 4, 5; 1. Peter 3: 8, 9.

Familiens rolle

«Det var ikke bare David som hadde nytte av å anvende bibelkunnskapen,» sa Elaine. «Den hjalp også meg til å oppføre meg riktig overfor ham. Når David ville få i gang en trette, sa han nemlig ikke: ’Du, Elaine, nå kommer jeg til å bli rasende på deg på grunn av det jeg opplevde i Vietnam.’ Nei, han sa; Hva er dette for slags mat? Du holder ikke huset rent, og du er en dårlig mor!’ Andre ganger tiet han meg i hjel og snakket ikke til meg på flere uker. Og hele tiden spurte jeg meg selv: Hva er det jeg har gjort galt?

Men Bibelen lærte meg å underordne meg og være respektfull, å vise medfølelse og ’bære over med andre selv om jeg hadde noe å bebreide noen’. Det var en stor hjelp for meg at jeg kjente disse bibelske sannhetene. Det hendte naturligvis at jeg reagerte for sterkt når David ble sint. Noen ganger anvendte jeg ikke fullt ut det Bibelen sier, men når vi begge anvendte Bibelens veiledning, så vi at den virker i praksis. Det var ikke lett, men jeg gjorde ikke slutt på ekteskapet når David oppførte seg på en slik måte at jeg hadde lyst til å gjøre det. Nå er situasjonen mye bedre.» — Kolosserne 3: 13, 18.

Forståelse og medfølelse fra familiens side er ifølge dr. Kolb «av stor betydning for å hjelpe en mann til å fungere i samfunnet». Han sa at «de mennene som klarte å redde ekteskapet sitt, klarer seg bedre enn de andre. Men hvis en kone på den annen side blir ’frosset ut’, slik mange er blitt, kan ikke ekteskapet holde».

Bibelen lærer oss imidlertid ikke bare å vise forståelse og medfølelse. Den gir oss også et sikkert håp for framtiden.

Strålende løfter

«Kom og se hva Herren har gjort . . . Han gjør ende på krig over hele jorden.» (Salme 46: 9, 10) Hvor storslagent er ikke dette løftet, i betraktning av alle de lidelser som krigene har forårsaket! Gud vil ved hjelp av sin himmelske regjering, sitt rike, «gjøre ende på» alle de nasjoner som hisser til krig. Han skal innføre varig fred over hele jorden. — Daniel 2: 44.

De som får overleve, kommer til å bli fullstendig leget, både i mental, følelsesmessig og fysisk henseende, når Gud retter sin fulle oppmerksomhet mot jorden. (Åpenbaringen 21: 3, 4; Salme 37: 10, 11) Kunnskapen om dette har vært en drivkraft for mange veteraner. «Det gav David noe å leve for,» sa Elaine. «Det gjorde det også lettere for meg å oppmuntre ham. Når han for eksempel ble irritert på grunn av en eller annen tankeløs bemerkning fra en utenforstående, kunne jeg si: ’Husk at «straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren».’ Når han ble mismodig på grunn av sine stadige anfall av depresjon, viste jeg ham hvor store fremskritt han allerede hadde gjort, og minnet ham om at Gud en gang skal lege hans mentale sår fullstendig.» — Romerne 12: 19; jevnfør Jesaja 65: 17.

Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i gavene, skal høre hans [Jesu] røst. De skal komme fram.» (Johannes 5: 28, 29) Hvilke enestående framtidsutsikter gir ikke dette! Millioner som er blitt drept i krig, skal komme tilbake til livet og få anledning til å lære sannheten om Gud!

Harley er en annen av de veteranene som har erfart at bibelsk undervisning kan være til stor hjelp. Selv om det er 37 år siden den annen verdenskrig endte, plages han fremdeles av sterke følelsesmessige reaksjoner når han tenker på noen av de kameratene hans som ble drept på slagmarken. Han hadde en tykk klump i halsen da han sa: «Det kommer til å bli en stor opplevelse å få treffe disse karene igjen i oppstandelsen. Oppstandelseshåpet gjør sorgen lettere.»

Ja, Bibelen kan være til stor hjelp for sinnet, og den gir oss et enestående håp for framtiden.

[Bilde på side 23]

Studium av Bibelen kan være til stor hjelp for sinnet og gir oss et enestående håp