De unge spør . . .

Kan jeg ta skade av press fra gjengen?

HVA var det som fikk tre ungdommer til å krype inn i bagasjerommet på en bil og helle i seg én flaske vin, seks flasker øl og en halv liter whisky i løpet av en kort kjøretur en vinternatt? Var det noen som hadde truet dem på livet hvis de hadde nektet å være med på det? Nei. De ville gjerne bli opptatt i den høyt ansette mannsklubben ved det universitetet de gikk på, og var villige til å gå igjennom denne «opptagelsesprøven». På denne måten ville de vise at de var verdige til å bli godtatt av kameratene.

Men da natten var over, lå alle tre bevisstløse, og en av dem var i ferd med å bli helt blå i ansiktet. Nitten år gamle Chuck døde snart av akutt alkoholforgiftning. Det ble hevdet at ingen hadde tvunget Chuck til å drikke mer enn de få ølene han pleide å drikke. «Men når du er i en slik vanskelig situasjon og blir utsatt for verbalt press fra kameratene, blir alt annerledes,» sa moren hans. «Alle hater en reddhare.» Ønsket om å bli godtatt av kameratflokken kan få alvorlige følger. Chuck mistet livet på grunn av det.

Du tenker kanskje: ’Dette var da et ekstremt tilfelle. Noe sånt vil aldri skje med meg.’ Likevel viser det på en levende måte hvor stort presset fra gjengen kan bli. Hvis du noen gang har vært i det dilemma en kan være i når en kjemper for å beholde gamle venner eller forsøker å tilpasse seg nye, vet du at et slikt press er en realitet. Undersøkelser har vist at noe av det som betyr mest for oss, er å tilhøre en gruppe. Etter hvert som du blir mer voksen, er det derfor viktig at du kan motstå press fra jevnaldrende.

Hører ungdomstiden til

Vi må alle følge de normer for rett oppførsel som samfunnet har satt opp. Ettersom de unge er uerfarne, sier det seg selv at det er visse sider ved deres personlighet som trenger å slipes. Vi får praktisk veiledning i et av Bibelens ordspråk (27: 17): «Jern slipes med jern, og det ene menneske sliper det andre.» Akkurat som en skjerper av jern kan slipe eggen på en kniv, kan ditt samvær med andre «slipe» din personlighet. En slik påvirkning kan gjøre deg til et nytt og bedre menneske. Støtte fra en vennekrets som har en god innflytelse på deg, kan til og med erstatte tapet av en av dine foreldre eller mangel på omsorg i hjemmet.

Etter hvert som du blir mer voksen, vil du naturligvis bli mer oppmerksom på hvordan andre ser på deg. Du ønsker å passe inn i bildet. Du oppdager snart at det er de som er populære, som ser ut til å ha det mest gøy. «Du er veldig opptatt av å være godtatt av de andre,» sa Debbie. «Da jeg var 18 år, fryktet jeg tanken på å være upopulær, fordi jeg da ikke vil ha noen til å invitere meg ut på noe morsomt. Jeg var redd for at jeg ville bli ensom, og for at ingen ville spørre meg om jeg ville være med på noe gøy, eller for at jeg skulle bli kalt en gammel raring som ikke kunne gjøre noen ting.»

Hvem skaper det største presset?

«De som øver størst innflytelse på oss, er folk som har en oppførsel vi liker, og den gruppen vi ønsker å tilhøre,» sa professor James Comer ved Yale universitetssenter. Det er disse som øver størst press på oss.

Debbie fortalte for eksempel at mens hun gikk på skolen, var det enkelte ungdommer som ikke brydde seg om noen ting, innbefattet karakterene sine. De ble sett ned på av de andre. «Hva disse elevene måtte tenke om deg, hadde ingen betydning,» sa Debbie. «Men det var andre elever på skolen som utmerket seg. Det var dem jeg ville bli godtatt av. Når de så ned på meg, ønsket jeg at jeg hadde kunnet gå og stille meg i en krok og bli stående der. Jeg følte meg nytteløs og helt ubrukelig. Jeg var et lite null som ikke kunne gjøre noe riktig.»

En tid gjorde Debbie forskjellige ting for å bli godtatt av de andre ungdommene, slik at hun kunne passe inn i bildet. Du vet kanskje hvordan hun følte det. Har du noen gang gått i klær du egentlig ikke liker, bare for å bli godtatt av andre ungdommer? Har de hatt innflytelse på språket ditt eller på hårfasongen din? I så tilfelle har du også opplevd press fra gjengen.

Men mange tenåringer vil avvise tanken på at deres handlinger er et resultat av press fra jevnaldrende. Mange føler det slik som den 17 år gamle Susie, som sa: «Andre ungdommer kan ikke få deg til å gjøre noe du egentlig ikke vil gjøre.» Men press fra venner kan være så snedig at du til å begynne med ikke føler det som noe press. Et bibelsk eksempel på en mann med høye prinsipper som bukket under for det press han ble utsatt for fra venner, viser hvor snikende, men likevel ubarmhjertig slikt press kan være.

Apostelen Peter og hans venner

Apostelen Peter var en av kristendommens støttepilarer. Han var en modig mann med bestemte meninger. Til å begynne med bestod den kristne menighet utelukkende av mennesker av jødisk herkomst, i likhet med Peter selv, og av jødiske proselytter. Disse unngikk ikke-jøder eller hedninger og så til og med ned på dem. Men Gud åpenbarte for Peter i en drøm at ikke-jøder fra alle nasjoner og raser nå kunne bli kristne og dermed oppnå Guds godkjennelse. Peter forandret derfor sin tenkemåte. Istedenfor å unngå ikke-jøder hjalp han dem åndelig sett og spiste til og med sammen med dem. Senere forsvarte han tappert sin handlemåte overfor lederne for den første kristne menighet. — Apostlenes gjerninger 10: 28; 11: 1—18.

Tiden gikk, og Peter oppholdt seg en stund i Antiokia, en by hvor mange ikke-jøder var blitt kristne. Mens han var der i byen, kom han sammen med disse hedningekristne og spiste sammen med dem. Men en dag kom det noen fra menigheten i Jerusalem på besøk til Antiokia. Disse mennene, som var jødekristne, likte fortsatt ikke å komme sammen med ikke-jøder eller hedninger. Peter kjente til deres synspunkt. Hvordan ville han reagere?

Da de kom, trakk Peter seg fra de hedningekristne og ville ikke lenger spise sammen med dem. Han gikk imot alle de prinsippene han tidligere hadde forsvart! Hvorfor? Fordi han var redd for å støte disse besøkende. Det er tydelig at Peter var opptatt av hvordan de så på ham. Han tenkte kanskje: ’Jeg vil føye meg litt nå mens de er her. Så kan jeg fortsette å spise sammen med hedningene etter at de er reist. Hvorfor skulle jeg ødelegge mitt vennskap med dem på grunn av en slik bagatell?’ — Galaterne 2: 11—14.

For en besnærende tankegang! Bibelen sier at Peter og andre som var påvirket av hans dårlige eksempel, «hyklet» eller lot som om de mente noe de egentlig ikke mente. Presset fra venner gjorde med andre ord Peter til en hykler som fornektet sine egne prinsipper.

Når dette kunne skje med en moden kristen, en av de 12 apostlene, kan det ikke da også skje med deg? Peter ble muntlig irettesatt — offentlig — av apostelen Paulus, fordi «hans opptreden hadde dømt ham». Sett at du lar andre ungdommer øve press på deg i et svakt øyeblikk. Hvis du så gjør noe galt, hvordan vil du da føle det senere? Vil du ikke bli plaget av dårlig samvittighet? Det du hadde gjort, kunne komme for en dag, og du kunne få ødelagt ditt rykte. Er det verdt det?

Likevel er ikke all påvirkning fra andre av det onde. Hvordan kan du dra nytte av god påvirkning og unngå dårlig påvirkning? Det neste nummeret av Våkn opp! vil gi svar på dette.

[Bilde på side 25]

På samme måte som en skjerper av jern kan slipe eggen på en kniv, kan egenskaper ved din personlighet bli «slipt» ved god påvirkning fra venner

[Bilde på side 26]

Press fra gjengen kan ha innvirkning på våre klær og vår hårfasong. Vi har behov for å utvikle vår egen tenkeevne

[Bilde på side 27]

Selv apostelen Peter gav etter for press fra venner. Kan du også bli påvirket av slikt press?