Er atomkrig uunngåelig?

Kommer jorden til å bli ødelagt i en atomkrig?

DE UTTALELSENE vi kommer med her, er ikke dommedagsprofetier fra en fundamentalistisk sekt. Det er nøkterne konklusjoner trukket av menn som har brukt mange år på å samle offisielle avhandlinger og regjeringsrapporter om de katastrofale følger en atomkrig ville få for alt liv på jorden.

Hvis vi minnes Hiroshima som et «bakteppe» og forestiller oss at det inntreffer en verdensomfattende rystelse som følge av at det faller 1000 megatonnbomber over nasjonene — da vet vi hva det siktes til med «et kjernefysisk holocaust».

Dette er så forferdelig og så sjokkerende at de fleste prøver å skyve det fra seg og forestille seg at faren ikke eksisterer. De lever i en fantasiverden med innstillingen: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.» De blir ufølsomme overfor vanlige katastrofer. Det er øyensynlig ingen vei tilbake. Det er som om en eller annen overmenneskelig kraft driver menneskeheten mot selvødeleggelse.

Vitenskapen har ingen som helst grunn til å tvile på at menneskeheten er i stand til å utslette seg selv. Men hvis menneskeheten utslettet seg selv, ville den samtidig komme til å utslette alt dyre- og fugleliv. De som sannsynligvis ville ha størst sjanse for å overleve, ville være visse insekter, som ville formere seg i ukontrollerte mengder og deretter dø en hastig død. All vegetasjon, deriblant korn og grønnsaker, ville bli ødelagt. Først ville trærne dø; deretter ville gresset forsvinne. Jorderosjon ville føre mineraler inn i vannveiene, hvor for sterk vekst av alger og mikroskopiske organismer ville føre til at oksygenet ble oppbrukt og de livsformer som var igjen i sjøen, døde av sult. Det naturlige miljø ville sammen med alle menneskelagde ting — boliger og fabrikker, offentlige verk og selskaper og regjeringer — bli totalt forandret.

Et stort «holocaust» ville ikke bare få lokalt omfang. Sett for eksempel at de 76 kjernekraftverkene i USA var blant de 10 000 målene sovjetrusserne bombet. Scientific American sier at hvis et eneste gigawatt (gigas betyr «gigantisk») atomkraftverk ble sprengt i luften, ville det frembringe en spesiell type langtidsvirkende stråling, som ville gjøre store landområder ubeboelige i årtier. Den ville bli en del av det radioaktive nedfall som ville stige opp i stratosfæren og kretse rundt jorden helt til det etter måneder og år falt ned og forurenset hele jordens overflate. Lenge før dette ville den direkte strålingen ha forgiftet landjorden, luften og havet og trengt inn i livsformenes vev, knokler, røtter, stengler og blad.

Etter overflatesprengninger ville det danne seg støvskyer høyt oppe i stratosfæren. På grunn av dem ville det bli overskyet på jorden, og jordoverflaten ville trolig bli avkjølt. Et beslektet fenomen som også ville kreve mange offer, kunne være det osonlaget som omslutter jorden og filtrerer dødelige mengder ultrafiolett stråling fra sollyset. Det amerikanske vitenskapsakademi anslo i 1975 at hvis det ble sprengt atombomber på 10 000 megatonn på den nordlige halvkule, ville 70 prosent av osonlaget her og hele 40 prosent av osonlaget på den sørlige halvkule bli oppbrukt. Det amerikanske forsvarsdepartement og administrasjonen for energiforskning og energiutnytting trakk i fellesskap følgende konklusjon: «Hvis ikke store deler av den ultrafiolette stråling fra solen ble absorbert av osonet, ville livet slik vi nå kjenner det, ikke kunne eksistere, bortsett fra muligens i havet.»

Vitenskapen har innsett at de levende organismer og deres livløse omgivelser er innbyrdes avhengige av hverandre. Jordsmonnet, vannet og luften har vært avhengige av livet, mens livet har vært avhengig av jordsmonnet, vannet og luften. Dr. Michael McElroy, som er knyttet til Harvard universitet, mener at det først og fremst er slike livsprosesser som fødsel, stoffskifte og forråtnelse som er ansvarlige for at likevekten blir bevart mellom slike viktige atmosfæriske grunnstoffer som oksygen, karbon og nitrogen, og til og med for mengden av oson i stratosfæren.

Vi ser følgelig at jordens «stoffskifte» er avhengig av kvaliteten av livet på jorden.

Økosystemet kan være et omfattende system hvor et helt samfunn av arter utgjør en likevektig, selvreproduserende helhet. Planeten jordens økosystem er omhyggelig regulert. Det er likevektig og opprettholder seg selv. Det eneste forstyrrende element i dets midte er mennesket. Mennesket utrydder nå gjennomsnittlig tre arter om dagen. For å tilfredsstille sin egen griskhet er det villig til å forurense eller ødelegge en hvilken som helst del av jorden. Men nå truer det ikke med å ødelegge en del av jorden, men hele jorden.

Mennesket er nå i stand til å ødelegge hele jorden.

[Ramme på side 6]

UENDELIG MANGE MÅTER Å DØ PÅ

● Brenner opp av ildkulen eller varmestrålingen

● Omkommer under den første strålingen

● Blir knust av lufttrykkbølgen eller det den fører med seg

● Blir drept av radioaktivt nedfall

● Omkommer i en epidemi

● Blir drept på grunn av ultrafiolett stråling fra solen etter at osonlaget er blitt sterkt redusert

● Blir drept på grunn av stråleskade på et senere stadium

[Bilde på side 7]

Hjelpeløse offer for menneskenes griskhet