Du kan lære det lille barnet ditt å lese

Denne artikkelen er skrevet av en lærer med mange års erfaring, både i undervisning ved offentlige skoler og i privatundervisning.

NÅR du nå lar blikket gli nedover teksten på denne siden, benytter du deg av en evne som er selve grunnlaget for utdanning: evnen til å lese. Ved hjelp av denne grunnleggende evnen kan du få med deg de tankene som står på trykk, og lære om ting som hendte for lenge siden, og om ting som skjer nå. Du kan også lære litt om framtiden. Spør deg selv: «Hvordan ville det være å leve hvis jeg ikke hadde lært å lese?»

Likevel er det undersøkelser som viser at et stort antall ungdomsskoleelever og elever i den videregående skole ikke kan lese så godt at de kan løse oppgavene sine på en vellykket måte. Det er derfor innlysende at en ferdighet som er av en slik grunnleggende betydning for oss, bør erverves så tidlig som mulig. Det er dessuten innlysende at det er svært viktig at vi lærer våre egne små barn å lese.

Mange foreldre har den misforståtte oppfatning at et barns utdanning begynner på førskolen eller i første klasse. Faktum er at den lille hjernen, som er som en liten datamaskin, like fra fødselsøyeblikket blir skrudd PÅ. Den venter bare på å bli matet med opplysninger som den kan lagre til senere bruk. Begynn derfor med «programmeringen» ved fødselen. Glem den misforståtte oppfatning at det bare er de som har spesiell utdannelse, som kan lære noen å lese. Omfattende undersøkelser har vist at hvor godt et barn lærer for eksempel å snakke og å lese, «antagelig har nær tilknytning til kontakten med foreldrene, hvor mye interesse de viser det, og deres evne til å oppmuntre det til å utforske ting selv». (New York Times for 10. januar 1982, side 6.)

Foreldrene må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder å hjelpe det lille barnet til å skaffe seg den leseferdighet som vil bidra til å fjerne mange frustrerende problemer når det senere begynner på skolen. Ved at de til å begynne med benytter seg av enkle fremgangsmåter og gjør dem til en del av det lille barnets liv, vil barnet lære å mestre lesekunsten før det begynner på skolen.

Det ideelle er derfor å begynne så tidlig som mulig. Begynn ved fødselen ved at du hele tiden prater med barnet. Husk at det forsøker å lære seg et «fremmed språk» og vil trenge all den hjelpen du kan gi det. De kjærlige ordene dine og alt det du sier, vil ikke bare forsikre barnet om at du er glad i det, men også gjøre det bedre kjent med det fremmede språket som det gjør seg så store anstrengelser for å lære.

Til å begynne med lærer barnet hovedsakelig ved hjelp av lyder. Etter hvert som det blir oppmerksom på ting rundt seg, vil det det ser, spille en viktig rolle. De lekesakene du velger, vil være en hjelp siden barnet kan holde interessen ved like hvis det morer seg. De første månedene vil ting i sterke farger fange dets oppmerksomhet. Det bryr seg lite om hva slags form leketøyet har, om det har form som et dyr eller en av bokstavene i alfabetet. Det som har noe å si, er at det morer seg. Så hvorfor ikke tidlig gjøre det kjent med det det vil trenge for å lese, mens det morer seg over det?

Begynn med én eller to sterkt fargede bokstaver. De kan fås som biteleker i enkelte forretninger. Bruk dem som andre lekesaker, men legg kanskje litt mer vekt på dem ved at du bruker navnene på dem.

Gi så barnet flere bokstaver etter hvert som det vokser. Når barnet begynner å stabbe og gå, vil det kunne kjenne igjen mange av bokstavene selv om det kanskje ikke kan snakke. I et år har det kjent dem gjennom sansene. Det har sett dem, det har hørt at du stadig har sagt navnet på dem, det har lekt med dem, og det har tygget på dem. Snart vil det være klar til å bruke disse redskapene, som nå er kjente lekesaker.

Etter at barnet er blitt kjent med alle bokstavene i alfabetet, er neste skritt å sette bokstavene sammen slik som de vil forekomme på trykk på barnets språk. Siden vi på norsk leser fra venstre mot høyre, vil det være nødvendig å lære barnet dette. Når du leser for det, bør du være oppmerksom på det og stadig peke på ordene etter hvert som du leser, slik at barnet lærer å bevege øynene fra venstre mot høyre. Når det kan snakke, bør du legge noen få bokstaver foran det og få det til å si navnene på dem fra venstre mot høyre. Vis det bilder hvor det er ting som flytter seg fra venstre mot høyre på siden. De bør være enkle og klare . . . en hund som går mot høyre til maten, en gutt som skal til å sparke en fotball mot høyre.

Når barnet lett kjenner igjen bokstavene og forstår at en skal se dem fra venstre mot høyre, kan du begynne å lage kjente ord. Det er fint å begynne med barnets eget navn. Du kan bruke et bilde med en gutt som roper på vennen sin for at han skal komme ut og leke. Bildet er ikke til å ta feil av. Gutten utenfor har hendene opp til munnen og ser opp mot huset. Selv et lite barn forstår at han roper på noen. Du kan si til barnet at siden vi ikke kan høre hva gutten sier, er det nødvendig med bokstaver for at vi skal vite hva slags lyd han lager.

«Her er de bokstavene vi ville bruke hvis det var navnet ditt han ropte.» Stav deg så igjennom bokstavene i barnets navn og snakk om det. Arbeid bare med det ene ordet helt til barnet blir fortrolig med denne spesielle kombinasjonen av bokstaver og kan kjenne igjen navnet sitt når det ser det. Vær tålmodig! La barnet gjøre fremskritt på sitt eget nivå. Gjør en lek ut av det og husk alltid å rose det for prestasjonene. Nå prøver du ganske enkelt å innprente det at skrevne bokstaver er det samme som det en sier (bokstaver = lyder).

Når barnet greier å gjenkjenne navnet sitt, bør du etter hvert begynne med flere ord. Du kan for eksempel skrive ordet STOL med store bokstaver på et kartotekkort. Legg dette kortet på en stol og forklar: «Disse bokstavene gir oss lyden STOL.» Snakk om de bokstavene som danner ordet, og la barnet si navnet på hver bokstav fra venstre mot høyre, La kortet ligge på stolen i flere dager. Lag etter hvert kort til andre kjente ting.

Husk at barnet ikke leser ennå, men bare lærer at skrevne og trykte bokstaver representerer lyder. Når det har lært flere ord, kan du lage en lek for å se om det kan legge kortene på de rette tingene. Når det greier dette, vil det mestre . . .

De tre første skrittene:

1. Gjenkjenne hver bokstav i alfabetet og si navnet på dem.

2. Si hva bokstavene heter fra venstre mot høyre.

3. Forstå at skrevne bokstaver representerer lyder.

Nå kan barnet også bli kjent med de små trykkbokstavene. Mange lesebøker illustrerer store og små bokstaver med dyr og dyreunger, og dette vil være en nyttig hjelp. En liten brosjyre om trykkbokstaver vil være til stor hjelp for foreldrene, så de skriver bokstavene slik som barna vil se dem på skolen. Forsøk ikke å lære barnet å skrive bokstavene ennå. Husk at målet ditt er å lære det å lese. Gjør det ikke vanskeligere for det ved også å forsøke å få det til å gjøre noe enda mer vrient. Det vil naturligvis forsøke å skrive, akkurat som det ser du gjør det, og fra tid til annen trenger det kanskje litt hjelp. Men forlang ikke noe av denne skrivingen. Det kommer senere.

«Min bok med fortellinger fra Bibelen»

Det kan ikke settes noen aldersgrense for å ta de skrittene som er nevnt her, men prestasjonene vil avhenge av hvor mye tid en har brukt, og hvor mye en har anstrengt seg. Det er en forutsetning at barnet nå er blitt kjent med mye undervisningsmateriell, er blitt lest mye for, har sine egne billedbøker og er kjent med mange barnerim og -regler. Mange foreldre synes også at Min bok med fortellinger fra Bibelen,a som har så mange bilder, er svært verdifull. Alt dette vil være til hjelp nå som barnet skal begynne å forstå det som står på en trykt side.

Først lærer det ved hjelp av ord som rimer. Gå igjennom noen av de barnerimene det kan, og la det si de ordene som rimer. Det kan være slike rim som:

Bake kake søte, dyppe den i ________.

Ride ride ranke, hesten heter _________.

Tommeltott, slikkepott har sitt navn med rette __________________________.

Hjelp barnet til å forstå at ord som rimer, er ord hvor den siste lyden er lik, men at ordene begynner med forskjellige lyder. Lek en lek med det hvor du gir det et ord og lar det forsøke å komme med et ord som rimer, for eksempel MOR — ROR. Det kan være at du må gi flere eksempler før det forstår rimkunsten. Skriv ordet KOS med store bokstaver på et kort og få barnet til å si hver bokstav. Si: «Vi har sagt hva hver bokstav heter, så nå kan vi lese ordet. Ordet er KOS. Les det for meg — KOS.»

Når barnet forstår at kombinasjonen av bokstaver lager lyden KOS, kan du skrive et annet ord som rimer på det, på kortet — LOS — og bruke den samme fremgangsmåten. Vis hvor like ordene ser ut, og hvor likt de lyder, bortsett fra den første bokstaven. Hjelp barnet til å skille mellom de to ordene. Bruk uttrykket LESE ofte. «Les dette ordet» (pek på KOS). «Nå kan du lese dette ordet» (pek på LOS). «Nå skal jeg lese et ord, og så kan du peke på det jeg leser.» En bør ikke holde på så lenge av gangen, siden barnet nå må tenke så mye. Men nå som dets tanker er opptatt av det å lese, bør du holde programmet gående hver dag hvis det er mulig.

Neste gang repeterer du de to ordene KOS og LOS og føyer til to til fra den samme gruppen (mos, ros). Føy ikke til flere ord før barnet med letthet leser dem det allerede har lært. Dette vil ta litt tid, men det er nødvendig hvis grunnlaget skal bli godt. Denne metoden er virkningsfull fordi den er så enkel. Barnet kjenner rim, og det trenger bare å se på den første konsonanten for å se at lyden forandrer seg. Si at disse ordene har en OS-lyd, og arbeid bare med denne lydgruppen til barnet kan lese alle ordene i OS-gruppen hver for seg eller i en setning. Sørg for at det ikke blir for vanskelig. Hvis det hele blir et ork for barnet, vil det fort miste interessen for å lære å lese.

Når barnet har mestret alle ordene med OS-lyd, kan du gå over til gruppen med ord på tre bokstaver som har OR-lyd (bor, kor, mor, ror, Tor). Følg den samme fremgangsmåten som med den forrige gruppen, men repeter stadig OS-gruppen. Sett de to gruppene sammen slik at de danner nye lydgrupper:

KOR MOR ROR

KOS MOS ROS

Få barnet til å lese dem bortover. Ordene slutter med den samme lyden. La det så lese dem nedover. Nå begynner ordene med den samme lyden. Etterpå kan du lage korte setninger ved at du bruker ord fra begge gruppene. Få barnet til å se etter ord fra begge gruppene.

ROS TOR.

Til å begynne med leser barnet ordene for å få fram lyden, uten å tenke på hva setningen betyr. Få det til å lese dem flere ganger og spør så:

«Hva er det setningen sier?»

«Vet du hva det betyr å rose noen?»

«Hva tror du grunnen er til at Tor skal ha ros?»

«Har du fått ros noen gang?»

Dette hjelper barnet til å forstå at trykte ord gir uttrykk for tanker, og at det å lære å lese kan bety mye moro. Husk alltid å rose det for de anstrengelsene det gjør seg, uansett hvor fort eller hvor sakte det gjør fremskritt.

En stor notisbok vil være nyttig. Sett opp hver lydgruppe på hver sin side. Dette vil også være en hjelp til å repetere. Det her kan være et utdrag fra side 1 og side 2:

OS

kos los mos ros

Ros los.

OR

bor kor mor ror Tor

Tor ror.

Mor bor . . .

(Begynn med OR- og OS-lyder)

bor mor ror Tor

kos los ros

Los ror.

Ros Tor.

Fortsett med vokalen O på flere sider, idet du bruker forskjellige konsonanter som endelse, før du går over til vokalen I (vil, fil, mil, pil og så videre). Siden leseprogrammet begynte med vokalen O, er det nødvendig å bruke mye mer tid på denne gruppen med ord, ettersom hele lesebegrepet er nytt for barnet. Men når du tar for deg vokalen I, vil du oppdage at det er lettere for barnet å mestre den, og du behøver ikke å bruke så mye tid på den. Da kan du fortsette programmet med andre vokaler — A, E, U, Y, Æ, Ø, Å. Du kan begynne med å lage ord med fire og fem bokstaver ved at du bruker ordene på tre bokstaver som det allerede har lært (mil, smil, smilt).

Nå vil du kunne glede deg over å høre at barnet leser ord det ser andre steder. Noen av de enkle historiene som du en gang leste for det, bør det nå kunne lese for deg, kanskje med litt hjelp.

Detaljene i dette programmet er blitt forkortet her på grunn av plassen. Men denne metoden har vist seg å være svært vellykket i forbindelse med mange småbarn. Mange har vært i stand til å lese svært vanskelig stoff, til og med skriftsteder fra Bibelen, når de har vært fire år gamle.

Snart vil alle de anstrengelsene du og barnet har gjort dere, bli belønnet. Hvilken herlig følelse vil det ikke være å høre at ditt eget barn virkelig leser! For en glede det vil være å se at det blir underholdt av en bok og ikke bestandig må se på TV! Men vent til dere er ute på en lang biltur og barnet har satt seg godt til rette i baksetet med en bok. Når det istedenfor å si: «Hvor lenge er det til vi kommer fram?» sier: «Er vi alt framme!», da vil du vite at du virkelig har «nådd fram».

[Fotnote]