Vi betrakter verden
Mangel på prester
● «Mangelen på prester i den romersk-katolske kirke, et problem som har økt over hele verden i det siste tiåret, vil snart nå kritiske dimensjoner i De forente stater,» melder The New York Times. Ifølge den siste utgaven av en offisiell katolsk håndbok har tilgangen til katolske seminarer i USA gått tilbake med 50 prosent i løpet av de siste ti årene, fra 22 963 i 1972 til 11 500 i 1982. Det amerikanske opinionsundersøkelsessenter ved Chicago universitet regner med at antallet av prester vil synke fra det nåværende antall på 58 085 til under 25 000 i løpet av 20 år. Ifølge undersøkelsesgruppen i Chicago er kravet om sølibat en av hovedårsakene til nedgangen. En annen årsak er moderne katolske foreldres motvilje mot å la sine sønner bli prester.
Kosthold og kreft
● Det amerikanske vitenskapsakademiet har nylig utgitt en rapport på 500 sider som heter «Kosthold, ernæring og kreft», hvor det blir gitt forslag til et kosthold som «sannsynligvis vil redusere risikoen for kreft». Rapporten anbefaler å redusere inntaket av både mettet fett (i kjøtt og produkter av helmelk) og umettet fett (i vegetabilsk olje) og av matvarer som har ligget i krydder- og saltlake og er røkt, for eksempel pølser, bacon og fisk. Det blir også anbefalt å spise mer frukt og grønnsaker som inneholder mye vitamin C (sitrusfrukter, tomater og broccoli) og beta-karoten (gresskar, gulrøtter og andre gule og grønne grønnsaker). I tillegg til dette rådes det til et moderat forbruk av alkohol. Rapporten, som er en endring av akademiets tidligere standpunkt til kosthold og kreft, er resultatet av en to år lang gjennomgåelse av omkring 10 000 ernæringsundersøkelser.
Krigsomkostninger
● Krigene i Libanon og på Falklandsøyene har ikke bare resultert i ødeleggelse av liv og eiendom, men de har også økt de økonomiske problemene i de landene som var berørt. Israels forsvarsbudsjett utgjør nå 18 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, det vil si en prosentdel som er tre ganger så høy som det USA bruker til sitt forsvar. For å betale for dette har regjeringen varslet en 12 til 19 prosents økning i utgiftene til mat og brennstoff og en 12 til 15 prosents økning i omsetningsavgiften. En venter at alt dette vil presse Israels inflasjonsrate opp til 150 prosent i året. Det samme skjer i Argentina, hvor det var ventet at inflasjonen som følge av Falklandskrigen ville komme opp i 200 prosent ved utgangen av 1982. Landet har også en gjeld til utlandet på nesten 240 milliarder kroner som må dekkes. Også Storbritannia er en taper når det kommer til utgiftene. Det kostet regjeringen over 1, 5 million kroner om dagen å bruke luksusskipet «Queen Elizabeth 2» som troppetransportskip, og regningen for å holde 3000 soldater på Falklandsøyene vil komme på nesten 260 millioner kroner i måneden. Det ser derfor ut til at en økning i skattene i Storbritannia ikke er til å unngå.
Overtro trass i marxisme
● Etter nesten 30 år med marxistisk indoktrinering er folkeovertroen fortsatt svært levende i Kina. En melding fra Peking som stod i den kanadiske avisen Globe and Mail, forteller om et eksemplarisk ektepar som er medlemmer av partiet, og som kom til at deres avdøde sønn trengte en ektefelle. De fant fram til en passende død partner og ordnet med bryllup. «De to likene ble gravd opp,» sier meldingen, «vielsesritualet ble utført, og så ble bruden og brudgommen begravd igjen side om side.» I foreldrenes hjem ble det stilt opp bilder fra bryllupet. Vielse av døde og andre ritualer er levninger fra den kinesiske folkereligion, som er en blanding av buddistisk, taoisitisk og konfusiansk fedredyrkelse. En stadig fordømmelse av slike skikker i pressen bekrefter bare at de fortsatt er ganske utbredt.
Mer redsel og gru
● Hollywood har begynt å produsere flere blodige skrekkfilmer fordi det gir penger i kassen. Ifølge filmkritikeren Larry Cohen ble det i midten av 1970-årene produsert omkring 50 slike filmer i året, men «nå er det mulig å sende ut to nye skrekkfilmer hver uke». Bokforlaget tjener også penger på grøssere. «Det er bøker i den sterke genren som selger akkurat nå,» sier sjefsredaktøren for Pocket Books. Men hvorfor er slike filmer og romaner så attraktive? Psykoanalytikeren Morton Kissen mener at deres popularitet gjenspeiler den tiden vi lever i. «Vi lever i en svært eskapisitisk tid,» sier han. «Folk vil ikke beskjeftige seg med de virkelige alvorlige problemene i tiden.» Andre føler det kanskje på samme måte som psykologen Joyce Brothers: «Når ditt eget liv blir svært komplisert og skremmende, . . . er det letter å flykte inn i en skrekkhistorie. . . . Deretter kan du vende tilbake til din egen skremmende eller truede situasjon og være bedre i stand til å hamle opp med den.»
Overvåking av rommet
● Den amerikansk-kanadiske luftforsvarskommando (NORAD) overvåker luftrommet med sine kraftige radarer, teleskoper og kameraer. Den holder ikke bare øye med alle de cirka 1200 satelitter av forskjellig nasjonal opprinnelse i rommet, men også med nesten tre ganger så mange stykker ʼromavfallʼ — utbrente raketter, satelitter som ikke lenger er i funksjon, metallstykker, keramiske fliser og forskjellige muttere og bolter. Alt dette blir omhyggelig overvåket og katalogisert av NORAD. Hvorfor? Fordi en uidentifisert gjenstand i rommet lett kan forveksles med en fiendtlig rakett, noe som kan sette i gang en gjengjeldelses-aksjon med katastrofale følger. NORADʼs kraftige kameraer kan oppfange en gjenstand på størrelse med en baskettball som befinner seg 32 000 kilometer borte, og for ikke så lenge siden ble det observert en hanske som kretset rundt i rommet.
Råd fra hundreåringer
● En forskergruppe i California som kalles «komitèen for en høyere levealder», foretok en undersøkelse av 1000 amerikanere som er 100 år eller eldre, for å forsøke å finne ut hva som var hemmeligheten ved deres lange levetid. Et av de viktigste rådene hundreåringene kom med, var «ikke å overdrive noe», melder Seattle Times. Måtehold når det gjelder mat og drikke, å stå tidlig opp og legge seg tidlig, å arbeide hardt, unngå stress og leve et åndelig liv blir nevnt som viktige faktorer som bidrog til deres høye levealder. Selv om spesialister har betraktet mosjon, kosthold, arv og utallige andre faktorer som viktige, synes hundreåringenes erfaring å understreke at «større mental selvkontroll» og «en mer positiv og avslappet holdning» er nøkkelen til et langt liv, sier rapporten.
Problembilister
● Hvilke bilister forårsaker flest ulykker? I motsetning til det de fleste tror, «har det vist se at de fleste trafikkulykker skyldes feil som blir begått av normale bilister, og ikke feil som har tilknytning til noen få problematiske tilfelle», ifølge en ekspert i sikkerhet på motorveiene, Theodore Forbes. En undersøkelse som er foretatt av Indiana universitetet, viser at hovedårsaken til ulykkene ikke er fart, promillekjøring eller det at bilene kjører for tett etter hverandre, men at bilistene viser skjødesløshet når de kjører ut i trafikken, skifter kjørebane eller kjører forbi andre biler. Andre undersøkelser viser at 90 prosent av dem som er innblandet i ulykker, betrakter seg selv som bilister med en kjøreferdighet som ligger over gjennomsnittet, mens analytikerne sier at 90 prosent av alle trafikkulykker er forårsaket av «en tulling bak rattet».
Blodoverføring og malaria
● Med den økte anvendelsen av blodoverføringer i ʼforbedredeʼ sykehusanlegg er malaria «som er blitt overført ved blodoverføringer» blitt «et problem av stadig større betydning i tropiske strøk», melder publikasjonen The Reef, som kommer ut i Sør-Afrika. Meldingen peker på at «blodgivere som bor i eller kommer fra tropiske malariastrøk, uten unntagelse har en tendens til å være smittet med parasitter som kan bli overført ved blodoverføringer. Mottagere kan få et alvorlig og undertiden dødelig anfall av malaria hvis ikke de straks kommer under behandling». Noen typer malariaparasitter kan holde seg uvirksomme i hele 40 år og er vanskelige å oppdage. Den vanlige praksis er imidlertid å gi pasienten det infisert blodet uansett og bekymre seg om malariaen senere.
Eiendommeligheter om Falklandsøyene
● Som svar på et spørsmål fra britisk presse om hvorvidt argentinerne trodde at et britisk bombefly som ble tvunget til å lande i Brasil, var på vei mot Port Stanley på Falklandsøyene, svarte den argentinske presseoffiseren kaptein Enrique de Leon: «De øyene det er tale om, ble kalt Malvinas [det argentinske navnet på øyene], og siden den 2. april er hovedstaden blitt kalt Puerto Argentino. Bombeflyet kan derfor ikke ha vært på vei til verken Falklandsøyene eller Port Stanley, ettersom disse stedene ikke eksisterte,» melder London-avisen The Guardian.
Det kanadiske bladet The Moncton Transcript forteller om et annet eiendommelig tilfelle fra Falklandsøyene. I september 1981 forlot en familie på fire medlemmer sitt hjem i Mission i Canada for å finne et tilfluktssted hvor de kunne unngå å bli berørt av en tredje verdenskrig. Hvor slo de seg ned for å begynne et fredelig, nytt liv? Ja, ganske riktig — i Port Stanley på Falklandsøyene.
Britenes «cup of tea»
● Stopper britene fortsatt opp ved tetid for å ta seg en kopp te? Det gjør de tydeligvis, for ifølge terådet bruker serveringsstedene 20 000 tonn teblad og lager ti milliarder kopper te i året. Det er gjennomsnittlig over fire kopper pr. person pr. dag. Te er fortsatt den mest populære drikken i Storbritannia. Hele 75 prosent av alt det som blir drukket, er te, og te er fortsatt en av de billigste drikkene. De tallene som terådet har offentliggjort, viser at det koster 2,23 pence å servere en kopp pulverkaffe med melk og sukker. En kopp vanlig kaffe koster 6,15 pence, men en kopp te koster bare 1,47 pence.