Det må likevel finnes en skaper

ER DEN stadige kampen som pågår i menneske- og dyreverdenen, egentlig noe som utelukker en Skapers eksistens? Hvis vi går nærmere inn på dette spørsmålet, vil vi finne at svaret er nei. Det argumentet at naturens orden vitner om en Skaper, er egentlig ikke blitt motbevist.

De som bruker kampen for tilværelsen som argument for å motbevise en Skapers eksistens, har ikke en god nok forståelse av spørsmålet. Det er ikke nok bare å avsi en moralsk dom over hvordan ting blir brukt, for å motbevise at de er blitt konstruert eller laget av noen.

Ting som vitner om en konstruktør

La oss illustrere dette: når du ser jetfly, beklager du kanskje det faktum at de kan brukes både til å frakte atombomber og til å frakte passasjerer. Men uansett hvordan moderne jetfly brukes, er de svært komplisert. De har høyst avansert utstyr, blant annet datamaskiner, navigasjonsinstrumenter og kraftige motorer.

Kunne det falle noen inn å si at jetfly ikke er konstruert av intelligente mennesker bare fordi de kan brukes til å drepe og tilintetgjøre med? Ville noen som er ved sine fulle fem, hevde at de dannet seg selv av en haug med skrapjern?

Noe som har en bestemt konstruksjon, må være konstruert av noen, uansett hvilken hensikt dette noe tjener i øyeblikket. Jo mer komplisert konstruksjon en maskin har, og jo mer dens mange forskjellige deler må virke sammen, jo kraftigere bevis er dette for at den er frembrakt av en intelligent konstruktør. Ikke noe av all den erfaring menneskene har samlet seg, kan motsi denne slutningen.

Det er ingen grunn til å unnlate å anvende dette prinsippet på de dyrene som i dag jakter på hverandre. Det er helt innlysende at det står en konstruktør bak tennene og klørne deres. Det samme gjelder menneskenes hender og hjerne, som også kan brukes på en grusom måte.

Tenk over hvordan disse organene blir til. En befruktet eggcelle begynner etter unnfangelsen å dele seg og frembringer en hel del nøyaktige kopier av seg selv. Deretter følger en differensiering, som innebærer at disse cellene bare frembringer spesialiserte celler og spesialisert vev. Det differensierte vevet kan være like mykt som et dyrs pels eller like hardt og knivskarpt som dyrets tenner og klør.

Alt dette vitner om formgivning og konstruksjon. Selv de som ikke mener at det står en Konstruktør bak dette, henter fram sine mest raffinerte superlativer når de skal beskrive disse prosessene. Bladet Time omtalte for eksempel differensiering av celler på denne måten: «På et kritisk tidspunkt tidlig i et embryos liv inntreffer det mirakel (ikke noe annet ord vil være dekkende) som består i at identiske celler begynner å få forskjellige funksjoner. Noen av dem danner vev til hjerte, andre danner vev til leveren, og atter andre danner vev til huden.» Vitner ikke slike mirakler om at det finnes en Konstruktør, en Skaper?

Når vi ser et fotoapparat, en radio, en robothånd, en vannpumpe eller en datamaskin, er vi ikke det minste i tvil om at noen har konstruert disse tingene. Det sier seg selv at det er intelligente mennesker som har laget dem. Hvordan kan da noen som hevder at de har logisk sans, påstå at lignende, men langt mer komplekse ting — øyet, øret, hånden, hjertet, hjernen — ikke er blitt konstruert av noen som har langt større intelligens?

Problemet

Det problemet Bertrand Russell gjorde oppmerksom på, og som dreier seg om Ku Klux Klan og om fascistene, har ikke noe med spørsmålet om hvorvidt det finnes en Skaper å gjøre. Nei, dette problemet har tvert imot tilknytning til bruken av det som er blitt skapt. Når det gjelder mennesker, kommer dessuten den frie vilje inn i bildet. Denne frie vilje er i seg selv et vidunderlig produkt av en vis Skaper. Men hvorfor har menneskene så ofte brukt sin frie vilje til å gjøre det som er ondt? Og dyrene, ble ikke de skapt med tanke på at de skulle drepe og skade andre skapninger? Dessuten kan vi spørre: Hvorfor har Skaperen tillatt alt dette?

Egentlig dreier ikke spørsmålet seg om hvorvidt det finnes en Skaper. Nei, det er et moralsk spørsmål. Menneskenes medfødte sans for hva som er rett, og hva som er galt, er så sterk at de ofte ikke er tilfreds med forklaringer som ikke gir svar på spørsmålet om bruken av vold eller utryddelsen av liv eller grunnen til at Gud tillater det onde.

Den neste artikkelen kommer inn på de forhold som rår i naturen nå, i motsetning til de forhold som skulle ha rådd ifølge Guds kjærlige hensikt. Men før Gud gjennomfører sin opprinnelige hensikt, har fortsatt argumentet om naturens orden sin gyldighet. Som boken The Universe: Plan or Accident? sier:

«Det synspunkt at naturens orden vitner om en Skaper, er ikke en flyktig vitenskapelig slutning basert på bare ett eller to tiårs vitenskapelig forskning — en slutning som når som helst kan komme til å bli forandret når eventuelle nye kjensgjerninger blir kjent. Denne slutningen har tvert imot bestått prøven i årtusener. Den er en så sikker slutning at hvis det en dag skulle vise seg at den var en kjempemessig misforståelse, ville menneskene ha all grunn til å tvile på at det var mulig å trekke pålitelige slutninger av noe slag ved logisk tenkning.»

Vær ikke redd for å stole på din evne til å resonnere når den får deg til å trekke den samme konklusjon som apostelen Paulus trakk. Han sa: «Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» — Hebreerne 3: 4.

Men hvordan skal vi forklare det faktum at så mange liv blir tatt og det at det blir gjort bruk av så mye vold i naturen? Kan det være noe en kjærlig Gud står bak?

[Uthevet tekst på side 8]

I årtusener har folk vært av den oppfatning at naturens, orden vitner om en Skaper

[Bilde på side 6]

Selv om én type jetfly kan brukes til å frakte passasjerer, mens en annen transporterer atombomber, står det intelligente konstruktører bak begge typer fly

[Bilder på side 7]

Vi vet at intelligente mennesker har konstruert dette Menneskelige organer, som er langt mer komplisert, må være konstruert av en høyere intelligens