Druens egen historie
EN DRUE. Ja, det er nettopp det jeg er — en drue. Dere har spist meg rett fra vinranken, tørket meg til rosiner, presset meg til vin, laget syltetøy og geleer av meg og brukt meg i salater. Jeg har gledet dere på mange måter, men har dere tenkt noe særlig over hvor viktig jeg egentlig er?
Jeg var her lenge før dere og forfedrene deres ble til. Jeg ble faktisk skapt for å være til glede for dere. Jeg fikk et lite avbrudd i min vekst på grunn av vannflommen på Noahs tid, men jeg gjenvant min posisjon så vel som mitt dårlige ry da Noah tyllet i seg litt for mye vin. — 1. Mosebok 9: 20, 21.
Vin er min spesialitet. Når jeg blir brukt med måte i denne formen, kan jeg glede hjertet og gjøre menneskene vel til mote. (Salme 104: 15; Ester 1: 10, EN) Jeg kan brukes i medisinsk øyemed, slik apostelen Paulus rådet Timoteus til å gjøre, eller som et antiseptisk middel. (1. Timoteus 5: 23; Lukas 10: 34) I våre dager blir jeg brukt til å bygge opp blodet hos anemipasienter.
Kanaan-landet vitnet om hvor rik frukt vinranken bærer, for da de israelittiske speiderne som hadde gått inn i landet som «flyter . . . med melk og honning», kom tilbake, hadde de med seg en drueklase som var så stor at to mann måtte bære den mellom seg på en stang. (4. Mosebok 13: 27, 23) Dette området var kjent for å være rikt på oss druer. Klasene kunne veie mellom 4,5 og 5,5 kilo, og en kjenner til en klase som veide 20,4 kilo.
I mange århundrer fantes det bare én art av meg, Vitis vinifera, den gamle verdens drue. Men etter hvert som sivilisasjonen gikk framover, økte også interessen for å kultivere meg. Frø og avleggere ble spredt fra den gamle verden til Lilleasia og deretter til Hellas og Sicilia. Fønikerne tok forfedrene mine med seg til Frankrike på sine reiser. Romerne innførte meg i England og deretter i India og den vestlige verden. I dag blir jeg dyrket på alle kontinenter og øyer som har et passende klima.
Frøene mine er blitt begravd sammen med mumier i Egypt, og de ligner svært på de frøene jeg har i dag. Detaljene i drue- og vinproduksjonen ble skildret i de egyptiske dynastienes mosaikk så langt tilbake som for 3500 år siden. På Homers tid var vin en vanlig forbruksvare blant grekerne. Romeren Plinius omtalte 91 varieteter av druer og 50 forskjellige typer vin. I dag finnes det mange flere.
I likhet med dere mennesker finnes jeg i forskjellige størrelser og farger — fra lysegrønt til dyprødt og fiolett. Noen av oss blir borddruer, andre rosindruer, saftdruer eller ganske enkelt druer til dekorasjonsformål. Jeg kan tilfredsstille den mest kritiske feinschmecker.
Jeg kan tilpasse meg mange forskjellige jordtyper, men jeg foretrekker dyp, fruktbar jord. Kjølig vær? Joda, jeg tåler det. Men under modningstiden blir jeg da mer syrlig og gir deg såre tenner. Slik var det også i bibelsk tid. (Jeremia 31: 29; Esekiel 18: 2, NW) Varmt vær? Ja, se det er det jeg foretrekker. Da blir syreinnholdet mitt lavere og søtsmaken mer fremtredende.
I våre dager blir jeg høstet inn når jeg har fått et sukkerinnhold på mellom 20 og 23,5 prosent. Så blir jeg presset og får stilkene fjernet, blir pumpet over i tanker av rustfritt stål og blir tilsatt kultivert gjær for at gjæringsprosessen skal stimuleres. Etter hvert blir druesukkeret mitt omdannet til alkohol og karbondioksyd. Gjærceller og andre faste bestanddeler blir deretter fjernet ved hjelp av sentrifuger eller filter, og dermed er jeg blitt til nygjæret vin. Jeg blir analysert og kontrollert og er under stadig tilsyn helt til jeg blir moden. Da blir jeg tappet på flasker og er ferdig til å sendes ut.
Men det har ikke alltid vært slik. Tidligere i menneskenes historie ble jeg moden og søt i løpet av august og september, særlig i de områdene som blir omtalt i Bibelen. Da ble jeg høstet inn og lagt i kalksteinskar hvor jeg ble presset av barføtte menn som sang mens de arbeidet. De presset meg så varsomt at stilkene og steinene ikke ble knust, og slik at det meste av garvesyren ble værende i skallet. — Jesaja 16: 10; Jeremia 25: 30; 48: 33.
Mens dere mennesker har en tilbøyelighet til å bli svekket med årene, blir jeg bedre og bedre. Når jeg skulle modnes i bibelsk tid, ble jeg fylt på krukker eller skinnsekker laget av huder fra sauer, geiter eller okser. Jeg ble stående urørt mens gjæringsprosessen fant sted og bunnfallet ble utfelt, og oppnådde dermed en så rik smak som mulig.
Jesus brukte denne prosessen for å illustrere at den kristne sannhet var altfor kraftfull og virksom til å kunne tilpasses den gamle, jødiske ordning, da han sa: «Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold.» (Matteus 9: 17) Når ny vin gjærer, utvikler den nemlig karbondioksyd som kan få nye skinnsekker til å utvide seg. Gamle, tørre skinnsekker vil derimot revne som følge av trykket.
I lang tid har jeg vært å finne både på vanlige menneskers bord og, i særlig grad, på kongers bord. Melkisedek, kongen i Salem, satte fram «brød og vin» for Abraham. (1. Mosebok 14: 18) Faraonene nøt fruktene av sine mange vingårder i form av vin som de fikk servert av sine munnskjenker. (1. Mosebok 40: 21) Kong Xerxes, som levde samtidig med Mordekai og Ester, hadde tilgang til kongelig vin i store mengder. (Ester 1: 7) Og kong Belsasar drakk vin i det gjestebudet han holdt for sine 1000 stormenn. — Daniel 5: 1.
Jeg ble en handelsvare nasjonene imellom, slik som jeg også er i dag. (Nehemja 13: 15; Esekiel 27: 18; Hosea 14: 8) Kong Salomo gav 20 000 bat — cirka 440 000 liter — vin som en del av betalingen for de byggematerialene og håndverkerne som Hiram, kongen av Tyrus, hadde skaffet til veie til byggingen av templet. Jeg ble gitt som tiende til underhold av prestene og levittene. (5. Mosebok 18: 3, 4; 2. Krønikebok 2: 10; 31: 4, 5) Jeg ble også ofret til Jehova som en del av tilbedelsen av ham. — 2. Mosebok 29: 38, 40; 4. Mosebok 15: 5, 7, 10.
Er du imponert? Men dette er ikke alt. Jeg var også innblandet i det første mirakel som Kristus Jesus gjorde, nemlig da han gjorde vann om til vin i et bryllup. (Johannes 2: 1—10) Og jeg fikk en langt mer betydningsfull stilling da Kristus Jesus den siste kvelden han tilbrakte sammen med sine apostler, brukte vin som et symbol på det blod han skulle utgyte.
Jeg blir brukt symbolsk i den profetien som omtaler hvordan Kristus Jesus i de siste dager skal høste druene (som er et bilde på hans fiender) og kaste dem «i Guds vredes store vinpresse». (Åpenbaringen 14: 19, 20; 19: 11—16) Ødeleggelsen av alt det onde på jorden vil så åpne veien for de forholdene som blir omtalt i Jesaja 25: 6: «På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.» Og som Jesaja 65: 21 også sier: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv.»
Har du nå fått større aktelse for meg? I så fall er hensikten min oppnådd. Jeg vil gjerne at vi skal ha et gledebringende forhold til hverandre — både nå og i all evighet. — Innsendt.