Etter Chichonals utbrudd
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Mexico
MANGE kjenner nok til at Chichonal, en slumrende vulkan i den sørøstlige delen av Mexico, plutselig hadde et utbrudd i fjor. Men noe som ikke er fullt så kjent, er det som noen av de overlevende opplevde, og som de fortalte da de senere ble intervjuet.
Disse øyenvitnene beretter her om de dramatiske begivenhetene som de plutselig befant seg midt oppe i. Abigail forteller: «Jeg løp mot inngangsdøren fordi jeg hadde hørt et kraftig smell, og speidet i retning av eksplosjonen. Det var da jeg så at Chichonal spydde ut ild av kratret sitt. Så kom det et fint regn av aske som minnet om sement. Noen minutter senere begynte det å hagle med steiner, noen så store som en knyttneve. Hjemmene til noen av naboene våre ble fullstendig begravd. I noen bebodde områder i nærheten ble mellom 400 og 500 mennesker levende begravd under aske, sand og stein.»
Esdras overlevde, slik at han kunne fortelle sin opplevelse fra denne søndagen i mars i fjor: «Da utbruddet begynte, spurte vi oss selv hva vi skulle gjøre. Skulle vi flykte med en gang og la alle eiendelene våre være igjen? Hva ville skje med de små barna våre hvis vi måtte flykte og ta oss fram i den tette jungelen? Ettersom vi er Jehovas vitner, la vi saken fram for Jehova Gud i bønn og søkte hans veiledning. Så bestemte vi oss for å dra. Da vi gav oss i vei, kunne vi se de ødeleggelsene som vulkanen hadde forårsaket. I landsbyen Francisco Leon i Chiapas var flere titalls mennesker blitt brent i hjel. Jeg så noen av dem; de hadde klynget seg til trær, og kroppene deres var fullstendig ødelagt av brannskader. I andre tilfelle stakk legemsdeler opp av den asken og sanden som hadde begravd offerne. I landsbyen El Naranjo var 38 personer blitt brent til døde av den intense heten. Men ikke ett av Jehovas vitner mistet livet.»
En familie på sju hadde en hjertevarmende opplevelse som styrket deres tro på Jehova og på deres kristne brødre. Familien kom seg ikke lenger enn til Tapilula. De hadde gått i to dager gjennom et fjellområde for å komme til denne landsbyen, hvor de hadde tenkt å skaffe seg mat til resten av turen. Men de fikk litt av et sjokk da de oppdaget at alle innbyggerne hadde flyktet! Dette betydde at de måtte gå til fots i ytterligere fire dager uten mat for å komme fram til Villahermosa. Men i mellomtiden hadde noen andre vitner fra det samme området klart å ta seg fram til Villahermosa. De hadde forklart hvordan det stod til med familien, og fortalt at den muligens var i Tapilula. En bror drog øyeblikkelig av gårde i stasjonsvognen sin. Han måtte kjøre på nærmest uframkommelige veier som var dekket av aske og sand. Men han kom fram, fant familien og brakte alle trygt tilbake.
Kjærlig hjelp
Morgenen etter Chichonals utbrudd brakte radiostasjonene nyheten om det som hadde skjedd, ut til hele landet. Selskapet Vakttårnet i Mexico City ringte umiddelbart til den nærmeste store byen, Villahermosa, for å finne ut nøyaktig hvordan situasjonen var, og hva som kunne gjøres for å hjelpe Jehovas tjenere i området. Innen 48 timer var det blitt nedsatt en nødhjelpskomité på seks medlemmer, som arbeidet 24 timer i døgnet. Det det var størst behov for, var ikke penger eller klær, men mat.
Så snart en var klar over det, begynte en å dele ut mat til de familiene som trengte det. Selskapet telegraferte penger til brødrene i to større byer og gav dem beskjed om å kjøpe mat, frakte den med lastebil til Villahermosa og fordele den der, slik at verdifull tid ikke ville gå tapt. Denne aksjonen minner om de nødhjelpstiltakene som ble truffet ved pinsetider i år 33. (Apostlenes gjerninger 4: 32) I tillegg til mat og klær ble det skaffet til veie medisiner på grunn av faren for epidemier.
Så snart Jehovas vitner i landet fikk vite at deres medkristne i katastrofeområdet trengte hjelp, strømmet det så mange frivillige bidrag inn til Selskapet og hjelpekomiteen at hjelpen til slutt oversteg behovet. Komiteen skrev: «Det har vært fantastisk å se hvordan brødrene har reagert på behovet for hjelp blant sine medkristne. Alle sammen blir tatt hånd om.»
Representanter for myndighetene besøkte området og gav ordre om å gjøre slutt på unødvendig byråkrati og på spekulasjon i mat og andre varer som var blitt gitt til flyktningene. Under en inspeksjonstur gjennom det katastroferammede området sørget de for at det ble gitt hjelp til de 4453 familiene som hadde flyktet fra 16 landsbyer i nærheten av vulkanen. Denne hjelpen omfattet helsemessige tiltak, mat og forebyggende legehjelp.
Organisert flukt
Et trekk ved evakueringen av traktene rundt vulkanen var den organiserte måten Jehovas vitner forlot området på. Det var ikke slik at hver enkelt sørget for seg selv, men det ble truffet forente tiltak, og de eldste tok ledelsen. De hjalp brødrene til å holde sammen, og alle satte pris på den kjærlighet og enhet og samarbeidsvillige ånd som kom så tydelig til uttrykk da de drog av gårde til et annet sted.
Nok en gang vitnet den måten Jehovas folk handlet på, om at sanne kristne er nær knyttet til hverandre i kjærlighet og enhet. Dette er et kjennemerke som kommer enda tydeligere til uttrykk i en nødssituasjon, slik som etter Chichonals utbrudd. «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler,» sa Jesus Kristus. — Johannes 13: 35.