Vi betrakter verden
Vil stadig flere nasjoner få atomvåpen?
● I dag er det seks land — De forente stater, Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia, Kina og India — som har fremstilt kjernefysiske våpen. Men en gruppe amerikanske militæranalytikere hevder i en spesiell rapport i The New York Times at antallet i år 2000 kan ha økt til 31. Han nevner blant annet Pakistan og Sør-Afrika. Når det gjelder Midtøsten, har han tatt med Israel, Egypt, Saudi-Arabia, Iran og Irak. I Asia er Sør-Korea, Taiwan, Japan og Filippinene mulige atommakter. Når det gjelder Latin-Amerika, har etterretningstjenesten tatt med Mexico, Brasil og Argentina. Av européiske land nevnes Forbundsrepublikken Tyskland, Sverige, Italia og Spania. Canada og Australia har også muligheter for å fremstille kjernefysiske våpen. Ettersom mange av disse landene lenge har ligget i innbyrdes strid med hverandre, kan en spørre: Hva varsler dette for framtiden?
Vitenskapsmenn og krig
● Ifølge Australias fremste vitenskapsmann, sir Mark Oliphant, er halvparten av fysikerne i verden opptatt med fremstilling av krigsvåpen. I en tale som han holdt ved en kongress for fysikere i Canberra i Australia, sa han: «Det er et faktum at de forferdelige, nye og effektive masseødeleggelsesvåpen som verden nå blir presentert for, ikke ble til som følge av krav fra de væpnede styrker, men som følge av forslag fra vitenskapsmenn.» Sir Mark spurte de australske vitenskapsmenn om det var deres oppgave å motarbeide krig, eller om de ville slutte seg til den «teknologiske ødeleggelse av menneskenes verdighet og verdinormer».
Bombe i Atens domkirke
● En bombe eksploderte nylig i den gresk-ortodokse domkirken i Aten. Glasspanelene rundt noen av de store ikonene i kirken ble skadd ved eksplosjonen. Politiet greide ikke å finne de skyldige trass i intens etterforskning. Men en organisasjon som kaller seg billedstormer-nihilistene, tok på seg ansvaret for eksplosjonen. Ikke langt unna eksplosjonsstedet var følgende budskap nedtegnet: «Ned med despotveldet. Vi vil ha hyrder, ikke vantro personer.»
En mors rettigheter
● I seks døgn satt en mor til fem utenfor huset i en hagestol, i stridregn og i sterk hete — i streik mot familien. Hvorfor? «De glemmer å snakke med meg. De glemmer å kysse meg. De tenkte ikke på meg som en person. De tenkte på meg som en mor, og derfor skyldte jeg dem noe.» Streiken tok først slutt da den yngste av barna, en 16-årig datter, gav etter og skrev under på morens liste med krav: hun skulle ikke behandles som en drosjesjåfør, et lånekontor eller en kokke i 24 timers tjeneste, men hun skulle vises hengivenhet og verdsettelse. Men hvorfor hadde datteren nektet å skrive under før? «Press fra kameratene,» sa moren. «De sa til henne at hvis deres mor hadde gjort noe sånt, ville de ha nektet å undertegne. De gjorde det vanskelig for henne å gi etter.» Det ser ut til at avtalen virket bra. «Tommy kom hjem til meg med et dusin langstilkete roser og et kort, der det stod: ’Jeg er glad for at du er som du er,’» sa moren. «Jeg gråt i flere timer da jeg fikk det.»
Færre barn døpes
● I fjor ble bare 85 prosent av barna i Norge døpt, og dette er ifølge Kirkens Informasjonstjeneste ny bunnrekord for dåpsprosenten i Norge i moderne tid. Fra 1957 til omtrent midt ’i 1970-årene ble omkring 95 prosent av barna døpt. Oslo bispedømme skiller seg imidlertid ut fra resten av landet når det gjelder dåpsprosenten. I Oslo var det bare 60 prosent av barna som ble døpt i 1982.
Store brylluper i Sovjet
● «Ved nesten hvert eneste bryllup som blir feiret nå, sløses det fantastisk med krefter og penger,» het det beklagende i en artikkel i den sovjetiske avisen Pravda. Artikkelen fortalte om en bryllupsfest på landet som varte i fire dager, og sa: «Budeiene danset gopak [en kosakkdans] så lenge at de glemte kuene sine. De som skulle kjøre skurtreskere og traktorer, kunne ikke starte maskinene fordi de skalv for mye på hendene på grunn av bakrus.» Artikkelen pekte på at «i det gamle Russland drakk de nygifte aldri i sitt bryllup, men nå beregner de som forbereder festlighetene, minst én flaske alkohol pr. gjest pr. dag under festen. Dette innbefatter barn og eldre mennesker». Pravda gikk også til angrep på den skikken å forsøke å overgå hverandre ved å invitere hundrevis av gjester til bryllupene.
Arbeidsløsheten i Europa
● For første gang siden den annen verdenskrig er arbeidsløsheten steget til «10,1 prosent av den arbeidsføre befolkningen i ni européiske land», melder Londonavisen Daily Telegraph. I september i fjor var tallet på arbeidsløse i EF-landene kommet helt opp i 11 millioner. Av EF-landene har Storbritannia det største antall arbeidsløse — i alt 3 343 000. Belgias arbeidsløshetsrate er 14,8 prosent av arbeiderne — den høyeste prosent av arbeidsløse i de ni landene.
Farlig avfall
● Gang på gang kommer tyske barn til skade eller blir drept under lek med ammunisjon eller våpen fra den annen verdenskrig som de har funnet. En representant for myndighetene i delstaten Nordrhein-Westfalen sa ifølge avisen Die Welt at letingen langs elvene Rhinen og Ruhr etter ammunisjon og våpen fra den annen verdenskrig må fortsette «i flere tiår». Fra 1949 og til slutten av 1981 er det på om lag 300 000 forskjellige steder blitt gravd opp cirka 30 millioner bomber, miner, raketter, granater og andre eksplosive innretninger. Det er blitt funnet 5718 tonn håndvåpenammunisjon. Ekspertene sier at bombene vil «holde seg eksplosive i minst 65 år».
Kriminaliteten øker i Oslo
● Kriminalitet blir et stadig større problem. Ifølge en artikkel i Arbeiderbladet for 8. februar i år var det i begynnelsen av året en voldsom økning i antall forbrytelser i Oslo. I januar ble det registrert 4162 saker, en økning på 22,4 prosent i forhold til samme måned i fjor. Ifølge fungerende kriminalsjef, Stein Schjølberg, ved Oslo politikammer er det all grunn til å tro at kriminaliteten vil fortsette å øke.