De unge spør . . .

Hvordan kan jeg komme godt ut av det med andre?

«ER DET noen av dere som føler at dere ikke kommer godt ut av det med andre?» spurte forfatteren Robert Conklin, som har studert medmenneskelige forhold nøye. Det er sjelden han finner noen som svarer ja. Av de 1000 menneskene han bad oppgi de tre tingene som irriterte dem mest, var det likevel 998 som svarte at det som ’ergret dem mest, ble forårsaket av andre mennesker’.

Conklin trakk den konklusjon at slike mennesker i virkeligheten sier: «Jeg synes jeg kommer ganske godt ut av det med deg helt til du gjør noe jeg ikke liker. Da slutter jeg, inne i meg, å komme godt ut av det med deg. Jeg blir irritert, ergerlig, frustrert.»

Er det slik du av og til føler det overfor dem du kjenner? Slike følelser — enten du gir uttrykk for dem eller stenger dem inne — kan hindre deg i å stå i et godt forhold til andre. Å kunne leve et meningsfylt og innholdsrikt liv kommer på den annen side for en stor del an på din evne til å komme godt ut av det med andre.

Men hvilke positive skritt kan du ta for å komme i et bedre forhold til andre?

Kommuniser

Vær villig til å snakke med folk! God kommunikasjon skaper varige vennskapsforhold. For å komme godt ut av det med andre må vi ikke bare være villige til å gi uttrykk for våre egne følelser, men vi må også høre etter når andre snakker.

Et godt eksempel viser verdien av å høre godt etter. En gang traff Jesus Kristus en samaritansk kvinne ved en brønn og begynte å føre en samtale med henne. Samtalen begynte med at han sa: «La meg få drikke.» (Johannes 4: 5—26) Jesus hørte godt etter hva hun sa. Det førte til at denne samaritanske kvinnen ble dratt nærere til ham. Jesus kommuniserte. Han visste både hvordan han skulle høre etter og snakke. «Av alt det en kan gjøre for å få et annet menneske til å føle at det betyr noe og er verdt noe,» skrev Robert Conklin, «er det ikke noe som er viktigere enn det å være en god tilhører.»

Kommunikasjon hjelper deg også til å komme godt ut av det med foreldrene dine. Hjemmet kan ofte være en kampplass. Den 17 år gamle Don sier: «Foreldrene mine og jeg står hverandre ganske nær, for vi er ærlige og åpne overfor hverandre.» Men betyr det å være ’åpen’ at du kan snakke til andre på en hard eller brysk måte? «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt,» sier Bibelen. Er dette et praktisk råd? — Kolosserne 4: 6.

Ja, det er lettere for andre å ta imot det du sier, hvis det er krydret med salt. Hvis du for eksempel er sint på en annen, er det stor forskjell på å plumpe ut med: «Jeg blir kvalm av deg!» og rolig å si: «Det du sa til meg i går etter skoletid, såret meg.» Hvilken bemerkning ville det være lettest å svelge, og hvilken ville sannsynligvis gi best resultat?

Men noe som er like viktig når det gjelder det å komme godt ut av det med andre, er å vite når en skal si noe. Salomo, en vis konge i det gamle Israel, sammenlignet «ord som blir talt i rette tid» med «epler av gull i skåler av sølv». (Ordspråkene 25: 11) I det gamle Israel ble epler av gull i skåler av sølv som var laget av en kunsthåndverker, høyt verdsatt, og det å vite når en skulle si noe, og når en ikke skulle gjøre det, var også av stor verdi. Å si de rette ordene på den rette måten i rette tid er byggesteiner til et godt forhold til andre.

Legg merke til andres gode sider

Hvordan synes du det er når andre oppriktig sier noe rosende om din personlighet eller dine evner? Blir du ikke glad? Mens smiger — hyklersk eller overdreven ros — kan ha en frastøtende virkning, kan oppriktige komplimenter bidra mye til å skape et nært forhold.

«Vi har kanskje lett for å tro at vi ikke er noe tess og unnlate å tenke på de gode egenskapene vi har,» sa Tim. Men denne unge mannen innså hvilken god virkning det kan ha å gi oppriktig ros. Han sa: «Det er godt å ha noen som sier pene ting om deg, og jeg liker å være sammen med sånne mennesker.» Synes ikke du også det?

Jesus visste dette og la merke til andres gode sider. Han sa til Natanael, som senere ble en av hans apostler: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.» (Johannes 1: 47) Jesus sa dette mens han uten tvil var klar over at Natanael hadde stilt det lite smigrende spørsmålet angående Jesu hjemby: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Johannes 1: 46) Istedenfor å bli fornærmet henledet Jesus oppmerksomheten på Natanaels spesielle egenskaper. Det oppstod et varig vennskap mellom dem.

Overser du i likhet med Jesus mindre svakheter og leter etter dyrebare egenskaper hos andre? ’Men det er noen som bare går meg på nervene! Uansett hvor hyggelig du prøver å være, irriterer de deg!’ er det mange som sier. Ja, alle har sine svakheter. Men det å kunne opprettholde et godt vennskap avhenger også av at en har en annen egenskap, som kanskje er den viktigste egenskapen når det gjelder å komme godt ut av det med andre. Denne egenskapen er forståelse.

Vær forståelsesfull

Tenk over hvordan du ville reagere hvis du opplevde noe slikt som dette: Du sitter og kjører og ser en ung mann som fekter med armene for å få deg til å stoppe. Men du stopper ikke. Plutselig kaster den unge mannen en stein på bilen din. Du stopper, går ut av bilen og begynner å gå mot ham.

Det farer mange tanker gjennom hodet ditt: Han må betale for skadene. Hvorfor er folk så hevngjerrige? Jeg kan ikke la ham slippe så lett. Du kommer nærmere og ser en nervøs person med tårer i øynene. Han forklarer: ’Jeg måtte få deg til å stoppe.’ Nå ser du at det i gresset like ved siden av ham ligger en ung mann som er alvorlig såret og trenger hjelp. Nå forstår du hvordan saken ligger an, og du ser virkelig annerledes på den unge mannen som står ved siden av deg. Ja, du forstår!

Mange er plaget av vanskelige problemer, som av og til kan være nokså frustrerende. Andre er svært usikre følelsesmessig sett, kanskje på grunn av den oppdragelsen de har fått, eller på grunn av et dårlig familieliv. Andre igjen føler kanskje at de blir utsatt for et stort press, eller at de til og med blir undertrykt, noe som Bibelen sier «kan få den vise til å handle som om han var fra vettet». (Forkynneren 7: 7, NW) Alt dette kan føre til at de blir irritable, og til at de sier ting som de senere angrer på. Kan du være storsinnet nok til å overse den slags? — Ordspråkene 19: 11.

Forståelse kan hjelpe oss til å finne svar på slike spørsmål som: Hvorfor oppfører han seg på denne måten? Eller: Hvorfor kan han ikke høre på litt fornuft? Når du ikke trekker forhastede slutninger om andre, fremmer du forståelsen mellom dere. Dette er noe den 27 år gamle Scott har lært. Han innrømmet: «Jeg hadde en tendens til å gjøre meg opp en mening om en person ut fra en enkelt hendelse eller et eneste møte. Jeg lot det innvirke på den måten jeg behandlet vedkommende på, og bli bestemmende for hva jeg syntes om ham.» Men han forandret seg og fant ut at han da kom bedre ut av det med andre. Han legger til: «Jeg har nå erfart at det er bedre ikke å dømme noen på forhånd, men å ta tiden til hjelp for å bli kjent med hele personen. Jeg prøver å forstå grunnene til at han handler slik som han gjør.»

Det vil selvsagt hende at du ikke viser så stor forståelse som du burde. Du er kanskje ikke alltid den ’forstandige mann’ som er ’kaldsindig’. (Ordspråkene 17: 27, EN) Har du ikke av og til funnet det nødvendig å lindre de sårede følelsene til en som står deg nær, kanskje ved å si: ’Jeg er lei for det og ber om unnskyldning; jeg forstod bare ikke’?

Prøv derfor å komme i et bedre forhold til andre. Lær å kommunisere. La andre få vite at du setter pris på deres gode egenskaper. Bestreb deg på å forstå hvorfor andre handler som de gjør. Både du og de som du omgås, vil ha stort gagn av at du følger disse prinsippene.

[Uthevet tekst på side 22]

Å vite når du bør si noe, er en byggestein til et godt forhold til andre

[Uthevet tekst på side 23]

’Det vil hende at du ikke viser så stor forståelse som du burde’

[Bilde på side 23]

Se ikke bare på selve handlingen, men prøv å forstå