Hvor kommer pengene fra?

«FOLK holder gjestebud for å more seg, og vinen gir glede i livet. Alt dette kan en få for penger,» skrev vismannen. (Forkynneren 10: 19) Men hva er egentlig dette mystiske begrepet penger? Hvor kommer pengene fra?

Det er lenge siden menneskene innså at verken det å drive byttehandel eller å gå rundt og bære på metaller var noen praktisk måte å gjøre forretninger på. De kløktige kineserne oppfant derfor pengesedlene. Med tiden valgte også andre land papirpenger, som det var mye mer lettvint å bruke, og som i hvert fall i teorien kunne innløses i edelt metall — vanligvis gull.

Det var imidlertid en svakhet ved gullstandarden. Det sies at den totale verdi av alt det gull som er blitt utvunnet, bare er cirka 85 milliarder dollar eller omkring 600 milliarder kroner. (En går da ut fra den gamle gullprisen på 35 dollar pr. unse.) Det finnes på langt nær nok av dette skinnende metallet til at forekomstene kan holde tritt med befolkningstilveksten og den økende forretningsvirksomheten.

La oss illustrere dette. Etter den annen verdenskrig ble den amerikanske dollaren den viktigste valuta i den internasjonale handel. Milliarder av amerikanske dollar kom på utenlandske regjeringers hender. En forfatter hevder: «Allerede i 1965 var det flere dollar på utenlandske bankers hender enn gullet i Fort Knox var verdt.» (Uthevet av oss; størstedelen av den amerikanske gullreserven oppbevares i Fort Knox.) Sett at nasjonene plutselig skulle forlange å få gullet sitt. Hva skulle en da gjøre? I 1971 stengte derfor USA «gullvinduet». Andre lands regjeringer kunne ikke lenger få innløst sine dollar i gull, trass i at USA hadde store gullreserver. I praksis betydde dette at dollaren bare kunne innløses i gull hvis den amerikanske regjering fant det for godt å gjøre det. Dette førte til kaos i det internasjonale pengesystem.

Pengene er følgelig verd bare det folk tror de er verd. Jo flere sedler myndighetene trykker, jo mindre verdi har pengene. Men pengene kommer ikke bare fra seddelpressene.

Av ingenting

«Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån,» sa en mann i en av Jesu lignelser, «så jeg kunne få dem igjen med renter når jeg kom tilbake.» (Matteus 25: 27) Allerede i bibelsk tid var det noen som kjente kunsten å låne ut penger mot fortjeneste og dele noe av denne fortjenesten med dem som sparte, som «renter». Når de gjør det, frembringer de på en dyktig måte penger.

La oss tenke oss at du setter 100 000 kroner i banken. Så kommer en annen kunde og låner 10 000 kroner. Du tenker kanskje at ditt innskudd minus dette lånet øker bankens aktiva med bare 90 000. Men slik tenker ikke banken. I stedet for å utbetale låntageren 10 000 kroner i kontanter godskriver banken kontoen hans med dette beløpet for at han litt etter litt kan heve penger på den. I stedet for at bankens aktiva minker, viser regnskapsbøkene en sum på 110 000 kroner — hvorav 10 000 kroner er tatt ut av løse luften!

Slike manipuleringer gir deg kanskje hodepine, men de får bankfolk til å trekke på smilebåndet. På denne måten kan banken låne ut flere penger enn den i virkeligheten har. Men er ikke det farlig? spør du kanskje. Det kan være det, særlig hvis banken låner ut penger på en uansvarlig måte. Det hender imidlertid sjelden at alle sparere og alle låntagere kommer samtidig og vil ha pengene sine. Bankene sørger for å ha nok kontante midler i kassen til å ta hånd om sine daglige transaksjoner.

De forskjellige lands myndigheter frembringer også kolossale pengesummer uten nødvendigvis å bruke seddelpressene. Boken The Money Balloon skriver for eksempel at de amerikanske sentralbankene (Federal Reserve-bankene) «har en rekke uhyre kompliserte posteringer — de flytter på tall, kjøper og selger verdipapirer utstedt av regjeringen, gir lån, kjøper verdipapirer og går med på å selge dem tilbake, selger verdipapirer og går med på å kjøpe dem tilbake . . . men når all denne virksomheten blir analysert, viser det seg at sentralbanksystemet lager penger av ingenting».

Du frembringer kanskje også penger uten at du er klar over det. Hver gang du bruker kredittkortet, låner du penger. Hvis du har en sjekkonto, kan du ofte skrive ut sjekker for mer enn det du egentlig har stående på kontoen. På denne måten blir det flere penger — og inflasjonen får næring.

Pengesystemet er følgelig som en boble som lett kan briste hvis folk mister tilliten til det. Men hvor blir det av alle disse pengene som det er så lett å frembringe?

[Bilde på side 5]

Verdens valuta lar seg ikke innløse i gull