Å blande katolisisme med voodoo — hvordan ser du på det?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil
FOR noen år siden lot en TV-kjendis i Brasil sin adopterte sønn bli døpt. Om morgenen ble han døpt etter den romersk-katolske kirkes ritualer, og om ettermiddagen etter ritualene for candomblé (brasilsk voodoo). Senere skulle han bli døpt etter de messianske ritualer og rosenkreutzernes ritualer. Den stolte moren forklarte: «Det er for at han skal bli beskyttet av alle religionene når han vokser til.»
Er du overrasket over hennes liberale syn på religion? Kunne dette skje der du bor? I Brasil er det ikke uvanlig. Selv prestene blir berørt av det.
For en tid siden flyttet en katolsk prest til Bahia i Brasil for å studere afrobrasilske religioner. Det endte med at han sluttet seg til en av dem! Det stod et stykke om ham i International Herald Tribune, og det ble sagt at han hadde vært leder for et voodoo-samfunn i fire år. Som leder hadde han regelmessig påkalt åndene for at de skulle gripe inn til gagn for trossamfunnets tilhengere. «Men det betyr ikke at han har gitt avkall på sin romerskkatolske tro,» stod det i bladet. Presten sier: «Jeg taler alltid til Gud gjennom Jesus og aldri gjennom åndene.»
Det finnes et faguttrykk for denne sammenblandingen av forskjellige religioner. Det er «synkretisme». Du synes kanskje det er rart å blande katolske skikker sammen med tilbedelsen av gamle, hedenske guder, men millioner av brasilere synes ikke dette er noe problem. Hvordan begynte det hele?
«I Brasil er synkretisme et gammelt fenomen, for fra koloniseringens begynnelse finner vi det i quilombo dos Palmares (skjulested for rømte slaver) . . . i Cuba og Haiti finner vi det i samme form som i Brasil.» Det skrev historikeren Roger Bastide i sin bok Contribuição ao Estudo do Sincretismo Católico-Fetichista.
Hvordan sammenblandingen foregikk
Han fortsetter med å forklare at det skjedde etter at slavene ble innført fra Afrika: «Da de svarte [slavene] kom til Brasil, ble de katekisert [undervist i grunnleggende katolske doktriner] på en uklar måte [og] ble til slutt døpt. Men de forstod ingenting av den religionen som de ble tvunget til å lære.» Hva gjorde de svarte slavene? De lot som om de antok denne nye religionen, men innerst inne fortsatte de å tilbe de gudene som de husket de hadde hatt hjemme i Afrika.
Hva ble resultatet? «Katolisismen ble [etter hvert] forandret til . . . en måte å skjule sin tradisjonelle tro på. I virkeligheten ble ikke den [katolske] helgenen tilbedt, men heller den tilsvarende orixá [afrikansk guddom] bak den. Katolisismen ble bare et skalkeskjul for et hemmelig ritual. . . . I synkretismen er det bare de portugisiske ordene som kommer fra kristendommen; alt det andre er fetisjisme,» ifølge Bastide.
Noe lignende hendte de innfødte indianerne. En annen historiker skrev: «Selv om de innfødte her i landet er blitt undervist i evangeliene i lang tid, er de ikke mer kristne nå enn den gang erobringen fant sted. . . . I dagens Bolivia og i den sørlige delen av Peru eksisterer fremdeles den gamle hedenske guddommen Pacha-Mama (moder jord), selv om den er assimilert av den hellige jomfru. . . . Den ærefrykt meksikanerne har for jomfruen av Guadalupe, stammer fra dyrkelsen av gudinnen Tonantzin (gudenes mor).» — Mecanismos da Conquista Colonial av Ruggiero Romano.
William H. Prescott, en historiker som skrev om erobringen av Mexico, tilføyde angående den alminnelige indianer der i landet: «Det blir bare krevd av ham at han skal overføre sin hyllest fra Quetzalcóatl, den gode guden som gikk omkring blant menneskene, til jomfru Maria eller Forløseren; fra korset, som han har tilbedt som regngudens symbol, til det samme korset, symbolet på frelse.» — History of the Conquest of Mexico av William H. Prescott.
Mens katolske ritualer på den måten ble overført til afrikanske og indianske former for tilbedelse, trengte ikke-kristne trosoppfatninger inn i katolisismen. Waldemar Valente sier: «Katolisismen . . . ble flekket til av overtro, av absurde trosoppfatninger, av magiske begreper og av fetisjdyrkelse.» — Sincretismo Religioso Afro-Brasileiro.
Er det bra?
Hvordan betrakter du en slik sammenblanding av religioner? Noen føler seg kanskje støtt og synes dette er en besmittelse av kristendommen. Andre synes kanskje at det ikke er noe galt i det. Opp gjennom historien har utallige mennesker dødd i religionskriger, korstog, forfølgelser og opprør. De sier kanskje at det som skjer i Brasil, i hvert fall er bedre enn det!
Andre igjen lurer kanskje på hvorfor det gjøres et stort nummer av dette. De peker kanskje på at selv den katolske religion er et produkt av minst tre religiøse tradisjoner: Bibelens kristendom, gresk filosofi og Midtøstens og Europas utbredte hedenske religioner. Hvordan kan en si det?
Den katolske kirke lærer at Bibelen er Guds Ord, og derfra kommer mange av de navnene og begrepene som blir brukt i tilbedelsen. Men katolske teologer ble sterkt påvirket av oldtidens hedenske, greske filosofer, og dette farget deres forkynnelse. Et eksempel på det er læren om menneskesjelens iboende udødelighet. Den forekommer ikke i Bibelen. (Esekiel 18: 4, 20, GN; Jakob 5: 20) Men det var det de greske filosofene lærte, og nå er det en grunnleggende læresetning innen katolisismen.
Den tredje tradisjonen, utbredte hedenske religioner, preger mange av kirkens trossetninger. Feiringen av jul og påske, bruken av korset og bilder i seremonier, tilbedelsen av en «treenighet», «helgener» og «Guds mor» har sin opprinnelse i disse religionene og ikke i Bibelen. I denne forbindelse husker du kanskje at kardinal John Henry Newman i An Essay on the Development of Christian Doctrine oppgir en lang liste med tradisjoner som innbefatter «røkelse, lamper og lysestaker; votivgaver . . . hellig vann; fristeder; helligdager. . . » og så sier at «alt sammen [er] av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i kirken».
Det kan dermed sies at den synkretisme, den sammenblanding av religioner, som pågår i Brasil, bare er en fortsettelse av en historisk prosess. Er det slik du ser det? Det er interessant å merke seg at mange i den romersk-katolske kirke ikke gjør det. Uttalelser som noen av dens ledere har kommet med, vitner om stor bekymring.
Bladet Time melder at pave Johannes Paul II under sitt besøk i Brasil sa at kristendommen kan godta «ethvert folkeslags kulturliv», men at den ikke må «forvanske» sine egne læresetninger. Kardinal Brandão Vilela fryktet at det brasilske folk er i ferd med å gå inn i en periode med «afrikanisering». Da han så de skarer som møtte opp til en seremoni til ære for gudinnen Iemanjá, angrep han «misbruket av religiøs synkretisme». — Veja, 7. januar 1981.
Disse to kirkelederne kritiserte «forvanskningen» av læren. Dette vil naturligvis ikke bekymre en som bare betrakter religion som et spørsmål om personlig mening. En slik person synes at den ene læren er like god som den andre. Men mange er klar over at slik «forvanskning» fikk katastrofale følger i gammel tid.
Hva det fører til
Før Jesus Kristus kom til jorden forsøkte for eksempel israelittene å blande de omkringliggende hedenske nasjoners trosoppfatninger med tilbedelsen av Jehova Gud. Dermed begynte de med kjønnsdyrkelse, «hellig» prostitusjon og til og med med barneofringer. Det førte til at Jehova Gud ikke lenger ville beskytte dem, og de ble et lett bytte for assyrerne, som var i ferd med å opprette et verdensrike. (2. Kongebok 17: 16—18) Hvorfor reagerte Jehova så sterkt på dette?
Årsaken er innlysende. Den tilbedelsen Jehova gjorde israelittene kjent med, fremmet høye moralnormer. Når de tilbad ham trofast (uten å blande sammen tilbedelsen av Jehova med hedensk lære), ble de beskyttet både fysisk og åndelig sett, og de ble forberedt på Messias’ komme. Ved at tilbedelsen ble blandet med hedendom, ble den fordervet, akkurat som rent vann blir forurenset når det blandes med forurenset vann.
Det samme gjelder kristen tilbedelse. Apostelen Paulus advarer: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro [de som ikke tror på Jesus Kristus]! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket? . . . Hva forener en troende og en vantro? Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes?» (2. Korinter 6: 14—16) Tenk over hvordan historien har understreket visdommen i Paulus’ ord.
Kristendommen er et hele. Den omfatter vårt forhold til Gud og trossetninger som er basert på Bibelen, og som særlig gjelder Jesu Kristi plass i Guds hensikt. Den omfatter regler for oppførsel som berører alle sider av vårt liv, og den gir oss et spesielt ansvar for å dele troen med andre. Et hvilket som helst kompromiss på et av disse områdene svekker det hele.
Fordi kristenheten var villig til å inngå kompromiss og la hedenske læresetninger få innpass, tillot den også ukristen umoral, grusomhet, undertrykkelse og så videre. Som følge av det er noen av de verste grusomhetene i historien blitt begått av mennesker som har hevdet at de har vært Kristi etterfølgere. Bare de som har bestrebet seg på å holde seg til Bibelens kristendom på alle områder — både når det gjelder liv og lære — har greid å holde fast ved de høye normene som hører sann kristendom til.
I betraktning av dette vil et oppriktig menneske dele sin bekymring med den katolske teologen som sa: «Objektivt sett kan ikke synkretismen rettferdiggjøres, for den forvansker Guds Ord, . . . synkretismen er noe svært beklagelig.» O Estado de São Paulo av D. Estevão Bettencourt.
Jehovas vitner ser også slik på det. De tror at alle i dag har rett til å velge hvordan de skal tilbe. Men de tror også at det bare finnes én sann religion — den som er basert på Jesu Kristi liv og lære. Hvordan kan vi finne ut hvilken religion det er?
Apostelen Paulus pekte på «de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse». Han fortsatte med å forklare: «Alle hellige skrifter [den hele Skrift, EN], inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd.» — 2. Timoteus 3: 15—17.
Jehovas vitner vender seg derfor til Bibelen for å lære om den sanne religion. Når de gjør det, unngår de den synkretisme som finner sted i Brasil i dag. De unngår også den synkretisme som fant sted for hundrevis av år siden, og som førte til at hedensk tro, blant annet læren om et brennende helvete, en udødelig sjel og treenigheten og bruken av bilder og korset, ble innlemmet i den kristne tilbedelse. Hvis det i dag er galt å sammenblande religioner, slik at læren blir «forvansket», var det naturligvis galt for hundrevis av år siden også.
Hvorfor ikke lese Bibelen selv og finne ut hva sann tilbedelse egentlig består i? Dermed vil du unngå å besmitte din tjeneste for Gud med hedendom, og — med Guds hjelp — vil du få den visdom som fører til frelse.