Kan det gjøres noe med all sløsingen?

HVORDAN ville du reagere hvis en person brukte mye tid og mange penger på å kjøpe mat i en kolonialhandel og så gikk rett bort til søppelkassen og kastet en del av maten? Du ville kanskje bli sjokkert, men det er faktisk det som skjer i mange hjem i dag. Er det tilfellet hjemme hos deg også?

Tenk over disse punktene: I Tucson i Arizona, en by med cirka 350 000 innbyggere, foretok en professor i antropologi ved universitetet i byen en undersøkelse for å finne ut hva folk hadde kastet. Det ble brakt på det rene at det ble kastet omtrent 9500 tonn spiselig mat hvert år — nok til å brødfø 4000 familier årlig! En annen undersøkelse viste at innbyggerne i én stat årlig kastet gjenvinnbart metall, glass og papir til en verdi av 300 millioner dollar, men det meste av det blir aldri resirkulert.

De forente stater synder mye hva dette angår, men det er ikke det eneste landet med dette problemet. Andre industriland sløser også. Forbundsrepublikken Tyskland og Storbritannia kaster hver seg hele 160 millioner tonn søppel hvert år. Mens noe av Storbritannias industriavfall blir gjenvunnet, blir nesten ikke noe av det tilgjengelige husholdningsavfallet resirkulert. I en japansk avis stod det at husholdningene i Japan kaster 38 000 tonn søppel hver dag. Slike tall gjenspeiler den sløsaktige holdningen samfunnet har i dag. En som bor i New York, oppsummerte det på denne måten: «Vi lever i et samfunn med en kjøp-og-kast-holdning; vi blir lært opp til å kaste alt.»

For en kontrast dette utgjør til den holdning mange av de pionerene som slo seg ned i slike land som De forente stater, hadde! Deres motto var: «Sløs ikke! Ha ingen ønsker.» Og det er sannsynlig at denne konservative holdningen førte til at mange i De forente stater ble forholdsvis velstående. Så hvorfor skulle vi ha en slik annerledes holdning i dag? Og kan hver og en av oss gjøre noe med sløsingen?

På grunn av velstanden

Det er interessant å tenke over hvordan disse nøysomme pionerenes velstand er blitt kimen til et samfunn av sløsere. Etter hvert som befolkningen i De forente stater vokste og folk oppdaget landets enorme rikdommer, utviklet de industrier for å fremstille varer som de trengte for å opprettholde livet. Men etter hvert ble folks grunnleggende behov større, og fabrikantene gikk over til å produsere luksusartikler.

Fabrikantene innså også at hvis de laget produktene så sterke og varige som teknologien tillot, ville det til slutt bli overflod av disse varene på markedet, og kundene ville ikke kjøpe så ofte. Noen prøvde derfor å lage dårligere varer, men kvaliteten ble så dårlig at disse bedriftene mistet kunder. Hva skulle industrien nå gjøre for å sikre vekst?

Løsningen var å fremstille produkter som raskt ville foreldes eller bli umoderne, og å drive reklame i stor stil. Reklamebyråene hjalp mange bedrifter til å innse at de ganske enkelt kunne fortsette å forandre produktet, selv om det bare gjaldt varens ytre form, istedenfor å lage et dårligere produkt. Forbrukerne kunne så bli overbevist om at de gamle varene deres ikke lenger var brukbare eller ønskelige.

De var blitt foreldet, avleggs, gammeldagse! Reklamebyråene begynte dermed å friste folk og å forsikre dem om at det de eide nå, kunne erstattes med noe mye bedre. Folk ble fortalt at de ville ha fordel av det materielt sett, at de ville bli respektert og beundret, og at de ville ha en bedre livsstil hvis de kastet det gamle og kjøpte det nye. Snart begynte massene å tro på det, og industriens vekst ble sikret, men den sløsaktige holdningen folk har i dag, ble fremherskende. Dessuten oppstod det andre alvorlige problemer som berører leveforholdene for oss alle.

Forurensning, ressursuttømming og gnisninger

1. Det første problemet var en voldsom forurensning. Alt det som ble kastet, måtte havne et sted, og snart holdt folk på å drukne i søppelfyllinger.

Noen mente at løsningen var å grave ned alt søplet, og at det da snart ville nedbrytes til sine naturlige bestanddeler. Men fabrikantene fremstilte flere og flere materialer som ikke nedbrytes så lett som noen av de gamle materialene gjør, for eksempel plast og høytemperaturlegeringer. Igjen stod menneskene overfor den utfordring å finne ut hva de skulle gjøre med alt søplet.

Noen land prøver å resirkulere disse materialene. Men det har ikke lykkes særlig godt, først og fremst fordi det er billigere og lettere for de fleste fabrikantene å bruke råmaterialer. I den senere tid er det blitt gjort visse fremskritt når det gjelder å bruke noe av avfallet til brensel, men det er problemer med dette også.

For det første er det bare en liten prosent av avfallet som kan brukes til brensel, og for det andre må det behandles først. Selv om teknologien gjør det mulig å brenne avfall på en effektiv måte, er det mange bedrifter som finner at de ikke har midler til å betale det nødvendige utstyret med. Til tross for de anstrengelser menneskene gjør seg i denne henseende, har vi derfor fremdeles et voksende forurensningsproblem.

2. En annen foruroligende side ved all sløsingen er uttømmingen av jordens ressurser. Det er innlysende at det hadde hjulpet å øke resirkuleringen av ressursene, som det stadig blir mindre av. Men i tillegg til de problemene som allerede er nevnt, er det et problem at de ressursene som skal til for å muliggjøre produksjonsprosessen, blir brukt opp.

De ressursene en nå er mest bekymret for, er olje og naturgass, industrilandenes viktigste brennstoff. De fleste alternativene — for eksempel solenergi og atomenergi — er enten altfor dyre til å komme i betraktning eller ikke praktisk anvendelige ennå. Det treffes midlertidige tiltak i håp om at det skal gjøres nye oppdagelser, men med mindre folks holdning til sløseri forandres, er problemer ikke til å unngå.

3. Et tredje, men kanskje mindre merkbart problem som har oppstått på grunn av folks sløsaktige holdning, er at forholdene mellom de materielt sett mer velstående landene og utviklingslandene blir spent. Utviklingslandene klager høyere og høyere over at de får liten hjelp til å ta seg av de trengende i sine land.

I mellomtiden tillater de mer velstående nasjonene at kveg blir slaktet, at avlinger blir ødelagt, og at matvarer blir holdt tilbake og fordervet for at prisene skal holde seg stabile. Utviklingslandene er blitt en sammenslutning av land som utgjør det mange kaller den tredje verden. Og i noen tilfelle synes de at de må spille én stormakt ut mot en annen for å få det de vil ha. Dette fører til gnisninger.

Hva kan du gjøre?

Det var noen som forutså mange av de problemene vi nå står overfor, og som gikk sterkt inn for å opplyse andre om hva framtiden ville bringe. Delvis på grunn av disse anstrengelsene finnes det nå lover som påbyr å redusere forurensningen og avfallet mange steder, og det er en økende interesse for å bevare jordens ressurser. Men drivkraften bak sløsingen i dag er fremdeles enkeltpersoners ønske om å ha det nyeste og det beste, uansett hvilke konsekvenser det får for folk i andre land eller for framtidige generasjoner. Hver og en av oss bør derfor forsøke å bekjempe de sløsaktige tendenser som så sterkt gjør seg gjeldende i vårt moderne samfunn.

I de mer velstående landene kan for eksempel så mye som 15 prosent av avfallet være spiselig mat, noe som utgjør et årlig tap på millioner av kroner, selv i en mellomstor by med 300 000—400 000 innbyggere. Kan du unngå at det sløses med mat hjemme hos deg? Kanskje det kunne hjelpe å lage porsjonene mindre og å unngå mat som de andre ikke synes noe særlig om. Å bruke rester fra ett måltid til et annet er også et nyttig råd. Ved et universitet i Sør-California klarte «et medlem av studentforeningen å endre måltidene i hjemmet slik at det ble spart opptil 1000 dollar i året».

Bare det å være seg bevisst at en bør ta vare på maten, hjelper mye. Men vi vil også utrette mye hvis vi bare innser at alt vi har, ikke er ubrukbart bare fordi det har kommet noe nytt på markedet. En rekke bøker og blad som nå er utgitt, kan hjelpe folk til å lære hvordan de kan reparere biler, hus, møbler og apparater. Slike reparasjoner viser seg ofte å være en mye større investering enn innkjøp av nye ting.

På den annen side må vi selvsagt være klar over at det i noen tilfelle er mye dyrere å reparere en ting enn å bytte den ut, og ting blir etter hvert slitt ut. Når det skjer, er det vanligvis fornuftigere å kjøpe nytt. Det hender også at det gjøres visse viktige forbedringer i nye modeller for å øke effektiviteten. Men i mange tilfelle vil vi kunne leve et enklere og mer sorgløst liv hvis vi bruker det vi allerede har, istedenfor bestandig å prøve å få det nyeste. Og noe som er viktigere, er at hvis hver og en av oss tar det med sløsing alvorlig, vil de problemene vi har tatt for oss, bli mindre.

Den beste løsningen

Det er uten tvil mange som ikke bryr seg om å forandre sin vane når det gjelder å sløse. Det kan være at de sier at noen lands økonomi er avhengig av at folk sløser. Det er sant at den politiske og kommersielle struktur i vår tid ikke kunne tillate en stor forandring. Men er ikke menneskehetens framtidige helse og lykke viktigere enn at en ordning som fremmer grådighet og sløseri, får bestå? Selvfølgelig! La oss derfor ganske kort ta for oss alternativet — Guds styre!

For å kunne forstå visdommen i dette trenger vi bare å undersøke jordens naturlige kretsløp. Tenk først på vannets kretsløp. Det faller vann på jorden som menneskene bruker på en rekke måter. Deretter blir det ikke sløst bort, men det blir renset av elver og av fordampning, og kretsløpet fortsetter.

Vi har også næringskjeden. Det som planter og dyr konsumerer, vender tilbake til jorden for at framtidige generasjoner også skal få det de trenger.

Gud har også gjort svært effektiv bruk av den energien som jorden får fra solen. Solstrålene gjør at det er en behagelig temperatur for menneskene på jorden, og plantene bruker sollyset når de produserer ved og fossilt brensel til menneskenes senere bruk. Det er bare jordens Skaper som kan opprettholde slike forhold som menneskene har så stort gagn av.

Gud har i virkeligheten lovt at han snart skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Ved å fjerne dem som hårdnakket fortsetter å sløse, og ved å undervise dem som godtar hans styre, vil han opprette et rent samfunn som er fritt for forurensning og sløseri. Det samfunnet vil eksistere under hans rikes styre. — Matteus 6: 9, 10; Daniel 2: 44.

[Bilde på side 25]

Å bli kvitt store søppelfyllinger utgjør et voksende problem