De unge spør . . .
Er religion noe for meg?
«HVIS du vil ha en framtid, drive det til noe og være realistisk, så kutt ut troen. Hvis du vil være gammeldags, så hold deg i kirken. Det er et spørsmål om suksess eller ikke suksess.»
Mange unge har en slik oppfatning. Mange synes at religionens prinsipper virker foreldet og upraktiske når de blir stilt opp mot de glitrende verdiene i vår moderne verden. Du lurer kanskje også på om religionen har noen betydning for moderne mennesker. Men hvorfor er det så mange unge som har mistet interessen for religion? Mange er blitt lei religionen på grunn av
Religiøst hykleri
Det greske ordet som er oversatt med «hykleri» i Bibelen, er hypokrisis — «det å spille en rolle på scenen». En 17-åring skrev: «Er det meningen at jeg skal gå i kirken, som er som et teater, hvor alle spiller en rolle?» Men han ville ikke skjære alle over én kam: «Jeg går ut fra at noen av disse menneskene er oppriktige; men det som jeg synes er så frastøtende, er at andre spiller sin rolle svært dårlig. Jeg avskyr dette hykleriet.» En 18-åring uttrykte seg på lignende måte: «Jeg ser hvordan de kristne omkring meg lever. Jeg prøver å finne virkelige kristne, og jeg prøver å finne kristen kjærlighet og den overbevisning som deres tro burde gi dem.» Men hun fant «ikke noe annet enn egoisme, smålighet og falsk kjærlighet».
En meningsmåling som ble foretatt blant amerikanske tenåringer for ikke så lenge siden, viste imidlertid at 95 prosent av de spurte tror på Gud eller på en «universell ånd». I boken The Adolescent trekker F. Philip Rice denne slutningen: «Selv om den moderne generasjon er antikirkelig, er den ikke uinteressert, og den er heller ikke irreligiøs.»
Men selv om det har vært en viss økende interesse for Bibelen blant de unge, har mange forlatt de «tradisjonelle» religioner. De søker kanskje til Østens religioner eller slutter seg til nye, fremmedartede bevegelser.
Hva er det ved de nye bevegelsene som appellerer til de unge?
Boken Those Curious New Cults sier: «De unge begynte å se de voksnes hykleri tydeligere enn noensinne. De så hykleriet . . . da deres foreldre lekte med religionen . . . Uansett hvor de vendte seg, virket det som om folk sa én ting og gjorde noe annet.» De nye bevegelsene som dukket opp, virket annerledes. De gav sine tilhengere mulighet for meningsfylt engasjement.
Noen unge sier om de nye bevegelsene som har oppstått: «En finner en hjertelighet og et kameratskap blant dem som en sjelden merker noe til i de tradisjonelle kirkesamfunn.» En psykiater sa om de opplevelser han hadde i forbindelse med Sun Myung Moon-bevegelsen: «I et helt år ble jeg . . . bombardert med kjærlighet. . . . Den enkelte får all den oppmerksomhet, hengivenhet og godkjennelse som noen kunne ønske seg.»
I betraktning av at verden er gjennomsyret av griskhet og materialisme, virker de nye bevegelsenes enkle livsstil tiltalende på mange. Boken Those Curious New Cults sier: «De unge reagerer mot det harde kjøret og den suksessorienterte kulturen og ser at penger og materielle eiendeler ikke har gjort deres foreldre tilfreds.» Men selv om de nye bevegelsene øyensynlig løser noen problemer, har de skapt andre, like alvorlige problemer. De erstatter for eksempel individualitet med gruppeidentitet. Tragedien i Jonestown understreker hvor farlig det er. Men interessen for de nye bevegelsene viser tydelig at de unge er opptatt av religion, og at de prøver å få dekket et
Åndelig behov
I boken Man, God and Magic sa dr. Ivar Lissner at en «grunnleggende forskjell mellom mennesket og dyrene» består i at «mennesket ikke er tilfreds med bare å sove, spise og varme seg». Mennesket har en «eiendommelig, medfødt trang» som kan kalles «åndelighet». Boken Verdens store religioner sier derfor: «Antropologene har ennå ikke kunnet påvise en kultur uten noen form for religion.»
Guds Sønn sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3, NW) Når de unge slutter seg til en av de nye religiøse bevegelsene, prøver de bare å fylle et åndelig tomrom som de tradisjonelle kirkesamfunnene ikke har fylt. Men som Fred Graham, professor i religionshistorie, sa: «Nær sagt hva som helst kan fylle et religiøst tomrom, og det kan være sunt eller demonisk.»
Du er kanskje enig i at du har visse åndelige behov. Men er du av den oppfatning at religion er avleggs? Kan en ha noe igjen for å utøve religion på en oppriktig måte? Bibelen sier: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» (1. Timoteus 6: 6) Å ha «gudsfrykt» vil si å tilbe og tjene Gud på en ærbødig måte. Er det noen «vinning» i det?
Goder en kan oppnå ved å vise gudsfrykt
Noen ungdommer som nå tjener Gud, sier at gudsfrykt har hjulpet dem til å holde uvennlige følelser og et voldsomt temperament under kontroll. Den 19 år gamle Tyrone innrømmet: «Jeg hadde et hissig temperament. Hvis den yngre søsteren min kom med en sur bemerkning, drog jeg til henne. Det samme gjorde jeg på skolen. Jeg hadde lett for å komme opp i slåsskamper.» Men nå tjener han Jehova, og han sier: «Jeg har lært å beherske meg, selv om noen gjør urett mot meg.»
Har dette noen fordeler? Noen synes ikke det. ’Det er tåpelig å holde seg rolig; la vreden få utløp!’ sier de. Er det forstandig? Nei! Ukontrollert vrede kan føre til at en gjør noe som en senere kommer til å angre på. (1. Mosebok 4: 5, 8) Bibelens råd er virkelig klokt: «Oppgi vreden, la harmen fare! Bli ikke opprørt i ditt sinn — det fører bare ulykke med seg.» — Salme 37: 8.
Andre ungdommer sier at deres religion har hjulpet dem til å motstå fristelsen til å gjøre noe kriminelt. Den 21 år gamle Victor forteller om hvordan det var mens han gikk på skolen: «I det store frikvarteret pleide mange av klassekameratene mine å strømme inn i forretningene og distrahere betjeningen mens andre stjal mat, drops, tegneseriehefter og andre ting.» Hvorfor var ikke han med på det? Var det fordi han var redd for å bli tatt, eller var det fordi han tenkte på hva foreldrene ville synes eller gjøre? «Ja,» svarer han. «Jeg tenkte på hvordan far og mor ville reagere, og hvilke følger det ville få for meg, men jeg tenkte enda mer på hvilken virkning det ville ha på mitt vennskap med Gud.»
Bibelens veiledning hjalp Victor. Bibelen sier blant annet: «Følg ikke syndere, min sønn, når de lokker deg, når de sier: ’. . . Alle slags kostbare saker skal vi finne, fylle våre hus med røvet gods. Du skal få kaste lodd med oss om dette, vi skal alle ha felles pengepung.’ Min sønn, slå ikke lag med dem!» (Ordspråkene 1: 10—15) Du vil også ha utbytte av å følge denne veiledningen.
En meningsmåling som ble foretatt i 1979, viste følgende: «Mennesker som passer inn i kategorien ’svært religiøse’, . . . er som oftest lykkeligere . . . og har et høyere prestasjonsnivå.» Apostelen Paulus anbefalte gudsfrykt som en måte å leve på. Han sa: «Gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer.» (1. Timoteus 4: 8) Hvis du ønsker å få del i disse godene, må du praktisere gudsfrykt. Men noen sier: ’Hva er vitsen med å være religiøs når en er ung?’
Hvorfor ungdomstiden er den beste tiden
Den vise kong Salomo sa: «Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! . . . Men vit at . . . ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust. Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: ’Jeg har ingen glede av dem.’» — Forkynneren 11: 9, 10; 12: 1.
Det finnes titusener av ungdommer lik Tyrone og Victor som ’tenker på sin skaper’. De vet at ungdommens krefter og utholdenhet ikke varer bestandig. Men tjenesten for Gud bringer varige goder. Disse ungdommene har ikke en negativ holdning til religion, for de omgås mennesker som handler i samsvar med det de forkynner, mennesker som er kjent over hele verden for å legge ekte kjærlighet for dagen. Som Jehovas vitner er de lykkelige, fordi deres åndelige behov blir dekket. Hvorfor ikke undersøke dette nærmere? Religion kan være noe for deg også.
[Uthevet tekst på side 11]
«Er det meningen at jeg skal gå i kirken, som er som et teater, hvor alle spiller en rolle?»
[Bilder på sidene 12 og 13]
From i kirken . . . . . . men ikke hjemme