Hva er egentlig en kult?

DET var den 28. februar 1993. Over hundre politifolk skulle gjennomføre en razzia i et bygningskompleks hvor det var flere titalls menn, kvinner og barn. Hensikten var å gjennomsøke komplekset for å finne ulovlige våpen og å arrestere en som var mistenkt for å ha begått forbrytelser. Men til deres overraskelse ble de møtt av et kuleregn, og de gjengjeldte ilden.

Ti døde og flere ble såret i denne konfrontasjonen. I de neste 50 dagene beleiret hundrevis av agenter fra FBI området med nok skytevåpen til å utkjempe en liten krig. Den fastlåste situasjonen endte med et oppgjør hvor 86 mennesker mistet livet, deriblant minst 17 barn.

Men hvem var fienden? En hær av narkotikahandlere? En gruppe geriljasoldater? Nei. Som du kanskje vet, var «fienden» en gruppe religiøse tilhengere, medlemmer av en kult. Tragedien gjorde et uanselig samfunn i Texas til sentrum for internasjonal oppmerksomhet. Radio og TV og blad og aviser brakte en mengde rapporter, analyser og kommentarer om de farer som er forbundet med fanatiske kulter.

Offentligheten ble minnet om tidligere tilfelle da kultmedlemmer var blitt ledet i døden av sine ledere: Manson-drapene i California i 1969, det masseselvmordet som kultmedlemmer begikk i Jonestown i Guyana i 1978, og den mord- og selvmordspakten som den koreanske kultlederen Park Soon-ja lanserte i 1987, som førte til at 32 medlemmer mistet livet. Det er verdt å merke seg at de fleste av disse menneskene hevdet at de var kristne, og at de trodde på Bibelen.

Det er forståelig at disse kultenes skamløse misbruk av Bibelen virker frastøtende på mennesker som respekterer Bibelen som Guds Ord. Som følge av dette er det i årenes løp blitt opprettet hundrevis av organisasjoner med det for øye å overvåke kulter og avsløre deres farlige virksomhet. Eksperter på kulter forutsier at det at vi nærmer oss et nytt årtusen, vil utløse en oppblomstring av kulter. Ett blad sa at det ifølge antikultgrupper finnes tusener av kulter som «står klar til å rive til seg legemet ditt, overta kontrollen over sinnet ditt og forderve sjelen din. . . . Det er få som er bevæpnet, men de fleste anses for å være farlige. De vil bedra deg og flå deg, de vil ta hånd om vielsen din og begravelsen din».

Hva er en kult?

Betegnelsen «kult» brukes nokså fritt av mange som kanskje ikke er helt klar over hva som ligger i begrepet. For å unngå å skape forvirring er det mange teologer som faktisk unngår å bruke ordet.

Oppslagsverket The World Book Encyclopedia opplyser: «Tradisjonelt betegnet ordet kult alle former for tilbedelse eller rituelle handlinger.» Ut fra denne definisjonen kunne alle religiøse organisasjoner kalles kulter. Men i dag har ordet «kult» en annen betydning i vanlig språkbruk. Det samme oppslagsverket nevner at «siden midten av 1900-tallet har publisiteten omkring kulter ført til at ordet har forandret betydning. Nå brukes denne betegnelsen om grupper som følger en nålevende leder som forfekter nye, uortodokse læresetninger og skikker».

Bladet Newsweek støtter den populære bruken av uttrykket. Det sier at kulter «vanligvis er små, perifere grupper hvor medlemmene får sin identitet og mening med livet fra en enkelt, karismatisk person». På lignende måte sier bladet Asiaweek: «Uttrykket [kult] er i seg selv vagt, men det sikter vanligvis til en ny religiøs lære bygd rundt en karismatisk leder som ofte hevder at han selv er Gud i menneskeskikkelse.»

En resolusjon som ble vedtatt på den amerikanske delstaten Marylands 100. kongress, gir også ordet «kult» en negativ valør. Resolusjonen sier at «en kult er en gruppe eller bevegelse som legger for dagen overdreven hengivenhet overfor en person eller oppfatning og gjør bruk av uetisk manipulasjon for å overtale og utøve kontroll i den hensikt å fremme ledernes mål».

Det er tydelig at man vanligvis forstår det slik at kulter er religiøse grupper med radikale synspunkter og skikker som er i strid med det som i vår tid går for å være normal sosial atferd. Vanligvis utøver de sine religiøse handlinger i all hemmelighet, ja, mange av disse kultene isolerer seg i lukkede samfunn. Deres hengivelse til en selvoppnevnt menneskelig leder skal gjerne være ubetinget og udelt. Ofte hevder disse lederne skrytende at de er utvalgt av Gud, eller til og med at de selv er guddommelige.

Noen ganger har organisasjoner som er imot kulter, og media omtalt Jehovas vitner som en kult. En rekke avisartikler i den senere tid setter Jehovas vitner i klasse med religiøse grupper som er kjent for sin tvilsomme virksomhet. Men er det riktig å omtale Jehovas vitner som en liten, perifer religiøs gruppe? Kultmedlemmer isolerer seg ofte fra venner og familie og samfunnet for øvrig. Kan dette sies om Jehovas vitner? Bruker de uærlige, uetiske metoder for å verve medlemmer?

Kultledere er kjent for å manipulere sine tilhengere i den hensikt å få kontroll over deres sinn. Finnes det noe bevis for at Jehovas vitner gjør det? Er deres tilbedelse omgitt av hemmelighetskremmeri? Følger de og ærer de en menneskelig leder? Kort sagt: Er Jehovas vitner en kult?

[Bilderettigheter på side 3]

Jerry Hoefer/Fort Worth Star Telegram/Sipa Press